Også norske klinikker tilbyr behandlinger som ikke virker til par som prøver å få barn. (Illustrasjonsfoto: Science Photo Library)
Også norske klinikker tilbyr behandlinger som ikke virker til par som prøver å få barn. (Illustrasjonsfoto: Science Photo Library)

Selger behandling uten effekt til de som vil ha barn

En stor undersøkelse viser at britiske fruktbarhetsklinikker selger dyre tilleggsbehandlinger uten dokumentert effekt. Noen av de samme behandlingene tilbys i Norge.

Publisert

I en stor undersøkelse utført av kunnskapssenteret ved University of Oxford kommer det frem at kun fem av 38 behandlinger som hevdes å øke sjansene for å lykkes med assistert befruktning har dokumentert effekt. Selv disse fem er usikre, på grunn av problematiske forskningsmetoder.

– Det var ett av de verste eksemplene jeg noensinne har sett i helsevesenet. Noen av behandlingene har ingen effekt overhodet, og noen av dem er skadelige. Jeg kan ikke forstå hvordan dette har fått lov til å skje i Storbritannia, sa professor Carl Heneghan til Panorama, et dokumentarprogram produsert av den britiske TV-kanalen BBC, da undersøkelsen ble lagt frem.

Heneghan er selv hovedforfatter bak undersøkelsen.

Én tilleggsbehandling, preimplantasjons-genetisk screening (PGS), viste seg å resultere i færre fødte barn. Denne behandlingen kan ikke kjøpes i Norge. En type PGS, preimplantasjons-diagnostikk (PGD), kan ifølge Helsedirektoratet tilbys i enkelttilfeller der foreldrene er bærere av en alvorlig, arvelig genetisk sykdom.

Tilbys i Norge

Også norske klinikker tilbyr noen av disse tilleggsbehandlingene. På hjemmesidene til landets private IVF-klinikker tilbys metoder og teknologier som skraping av slimhinnen i livmorveggen (endometrial scratching), spesielle fryseteknikker som vitrifikasjon, langtidsdyrking av embryo (blastocystdyrking), maskiner som fotograferer embryoets utvikling og spesielle stoffer som embryoet dyrkes i, eller som skal hjelpe embryoet med å feste seg i livmorveggen. Én klinikk hevder at også akupunktur «muligvis kan øke sjansene for et vellykket resultat».

Klinikkene lenker i liten grad til relevant forskning eller annen informasjon om behandlingene de tilbyr.

Hvilke tilleggsbehandlinger privatklinikkene tilbyr varierer. Noen av teknologiene, blant annet time lapse-fotografering av embryo, er hos enkelte klinikker inkludert i grunnprisen for in vitro fertilisering. Andre behandlinger tilbys mot ekstra kostnad.

– Et hån mot pasientene

Forskeren bak studien, professor Carl Heneghan, gikk i en artikkel så langt som å kalle bruken og markedsføringen av tilleggsbehandlingene «en hån mot pasientene». Ritsa Storeng, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, er av den samme oppfatningen. Hun har tidligere skrevet om undersøkelsen i en Forskeren forteller-artikkel hos forskning.no.

– Jeg er helt enig med forfatteren. Det er antageligvis økonomiske insentiver som er drivkraften hos noen av klinikkene i Storbritannia, og det er ikke slik det skal være. Pasientene og deres behov bør komme først, og økonomisk vinning sekundært, sier Storeng.

Storeng håper norske helsemyndigheter i fremtiden vil pålegge norske IVF-klinikker å oppgi suksessratene sine. Hun tror også at mer offentlig helseinformasjon om tilleggsbehandlingene og deres effekt kan gjøre IVF-prosessen lettere for ufrivillig barnløse par.

– Pasientene har krav på å vite om tilleggsbehandlinger de betaler dyrt for har noe å si for resultatet; levende fødte barn. Det vil være hensiktsmessig at klinikkene oppgir sine suksessrater, både for pasientenes valg og for myndighetene, slik at de kan kontrollere om de bevilgede midlene brukes til behandlinger som baserer seg på evidens og som virker positivt for pasientene, sier Storeng.

Avviser økonomisk vinning

Én av de fem privatklinikkene som tilbyr assistert befruktning i Norge er Medicus, som har avdelinger i Trondheim og Oslo. De har forståelse for at det kan mistenkes at økonomisk vinning er motivet for å ta tilleggsbehandlinger i bruk, men sier at de selv tjener lite på å tilby disse behandlingene.

– Vi ønsker å tilby pasientene våre de beste sjansene vi kan gi dem for å lykkes med å få barn, derfor følger vi konstant med på fagfeltet som er i rivende utvikling. De tilleggsbehandlingene vi tilbyr er kun behandlinger vi har tro på kan ha en positiv effekt for våre pasienter. Lønnsomhet gjennom salg av disse ekstratjenestene har ikke vært viktig, da kostnadene for oss er tilnærmet lik prisen for pasienten, sier Terje Sørdal, gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus.

– Tilleggstjenester kan utgjøre en forskjell for par som har en spesiell problemstilling, og vi gjør det vi kan for å optimalisere behandlingen for hvert enkelt par, sier Terje Sørdal. (Foto: Morten Antonsen)
– Tilleggstjenester kan utgjøre en forskjell for par som har en spesiell problemstilling, og vi gjør det vi kan for å optimalisere behandlingen for hvert enkelt par, sier Terje Sørdal. (Foto: Morten Antonsen)

Legene og embryologene ved klinikken er godt kjent med den nye rapporten fra University of Oxford.

– Forfatterne anbefaler at det gjennomføres flere randomiserte kontroll-studier for å øke kunnskapsgrunnlaget, et viktig og riktig poeng, sier Sørdal.

Randomiserte kontrollstudier anses for å være den beste metoden for å undersøke om en medisinsk behandling har effekt.

Sørdal mener likevel det er mulig at noen tilleggsbehandlinger kan ha effekt på enkelte par med spesielle fruktbarhetsproblemer.

– Det er utfordrende og ressurskrevende arbeid å gjennomføre studier med store nok datasett og riktig utvalgte pasientpopulasjoner for å etablere de store vitenskapelige linjene. Mindre, men gode, studier og observasjonsstudier kan også ha verdi når potensiell effekt av nye behandlingsmetoder skal evalueres, sier Sørdal.

– En mer utfordrende pasientgruppe

Medicus’ nettsider kommer det frem at privatklinikken blant annet bruker time lapse-fotografering av embryo og metoden early embryo viability assessment (Eeva), som skal hjelpe embryologen med å velge ut det beste embryoet som skal føres tilbake i livmoren.

I en systematisk gjennomgang av metoden time lapse-fotografering konkluderte helseforskningsorganet Cochrane med at effekten av denne metoden er usikker på grunn av for få studier. Cochrane-gjennomgangen er blitt brukt i Oxford-forskernes nye rapport.

Eeva-metoden er, ifølge rapporten fra University of Oxford, ennå ikke testet i en randomisert kontrollstudie. Likevel skriver Medicus at metoden «er viktig for å kunne ta gode beslutninger knyttet til din behandling» og «kan øke din sjanse for å bli gravid». Tilleggsbehandlingen Eeva koster 6500 kroner. Grunnprisen for et IVF-forsøk hos klinikken er 30 500 kroner.  

– Både time lapse og Eeva er forholdsvis nye teknologier, og kunnskapsbasen for effekten av disse er i stadig utvikling. Eeva gir oss en objektiv vurdering av embryokvaliteten. Vi bruker denne informasjonen i tillegg til embryologenes rutinemessige og vitenskapelig baserte vurderinger av embryoene til å velge ut det embryoet som har størst sannsynlighet for å resultere i et svangerskap. I 2017 skal det gjennomføres en stor klinisk studie der effekten av time lapse og Eeva skal evalueres, nettopp for å øke kunnskapsbasisen om verdien av en slik analyse. Vi er også blitt forespurt om å delta i denne studien, sier Terje Sørdal. 

Sørdal mener Medicus og andre norske privatklinikker har en mer utfordrende pasientgruppe enn offentlige sykehus, fordi de offentlige sykehusene har lavere øvre aldersgrenser for assistert befruktning og kun tilbyr tre forsøk med IVF.

Hos private klinikker er aldersgrensene høyere, og pasientene kan selv velge hvor mange forsøk de vil prøve.

– Våre pasienter har i mange tilfeller behov for en mer skreddersydd behandling for å lykkes. Tilleggstjenester kan utgjøre en forskjell for par som har en spesiell problemstilling, og vi gjør det vi kan for å optimalisere behandlingen for hvert enkelt par. Forøvrig er hovedbasisen av IVF-behandlingen vi tilbyr en samling av vel dokumenterte prosedyrer som velges på indikasjon til hvert enkelt par, men som ikke koster ekstra, sier Sørdal.

– Tilleggsbehandlinger har ingen plass i det offentlige

At offentlige sykehus har lavere øvre aldersgrenser for assistert befruktning har ført til stor pågang hos privatklinikkene, melder nrk.no. Tidligere kunne kvinner tilbys assistert befruktning hos Oslo Universitetssykehus frem til 41,5 års alder, men i år ble grensen flyttet ned til 39 år.

– Oslo universitetssykehus har ingen absolutte grenser for BMI og alder. Dette vurderes individuelt. Det er allikevel satt veiledende grenser på 39 år og BMI på 33. Det er kjent at risikoen for komplikasjoner både under svangerskap og fødsel øker ved høy BMI, og effekten av assistert befruktning er svært avhengig av kvinnens alder, sier Peter Fedorcsak, avdelingsleder ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Den øvre grensen for kvinnens kroppsmasse (BMI) varierer også klinikkene imellom.

Peter Fedorcsak mener Oslo Universitetssykehus har utstyret de trenger for å oppnå gode resultater ved assistert befruktning. 

– Slike tilleggsbehandlinger har ingen plass i det offentlige helsetilbudet, fordi de ikke har noen effekt. Oslo Universitetssykehus er et akademisk sykehus. Våre behandlingstilbud baseres på vitenskapelig dokumentasjon, og vi gir behandlinger som pasientene har nytte av. Hvis tilleggsbehandlingene hadde effekt ville alle sykehus tatt dem i bruk, sier Fedorcsak.

Fedorcsak understreker at norske privatklinikker er seriøse og forsvarlige virksomheter som er godkjent av helsemyndighetene. Han setter allikevel spørsmålstegn ved hvorvidt tilleggsbehandlingene har nytte.

– På sykehuset er de ufrivillig barnløse parene pasienter, og ikke kunder. Hos de private klinikkene legges det kanskje til rette for at parene skal få det tilbudet de vil ha. Hos privatklinikkene oppfører pasientene seg mer som forbrukere, men de er samtidig ikke beskyttet av Forbrukerombudet, sier Peter Fedorcsak.

Helsetilsynet fører tilsyn med private medisinske klinikker og hvordan de markedsfører sine behandlinger. Forskning.no har vært i kontakt med Helsetilsynet, men disse ønsker ikke å kommentere saken da ingen hos dem har sett på temaet. 

Referanser: 

Carl Heneghan mfl: Lack of evidence for interventions offered in UK fertility centres. The British Medical Journal, 28. november 2016. Doi: 10.1136/bmj.i6295.

E. A. Spencer mfl: Claims for fertility interventions: a systematic assessment of statements on UK fertility centre websites. BMJ Open, 27. november 2016. Doi: 10.1136/bmjopen-2016-013940.