Spedbarn som vennes helt av med amming før de er ett år har færre nyttige bakterier i tarmene. Det viser en ny, svensk studie.

Ammeslutt påvirker faktisk den lille magen mer enn det introduksjon av fast føde gjør.

– Men foreldre må ikke stresse med dette, sier Jovanna Dahlgren ved Göteborgs universitet til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak den nye studien.

Nyttige bakterier

Bakteriene i tarmene våre spiller en stor rolle for helsen. Når de gunstige bakteriene mangler kan det dukke opp sykdommer. For eksempel allergier, diabetes og irritabel tarm.

• Les også: Forgiftet innenfra

Forskerne ved Göteborgs universitet ville se hva amming og mat gjør med bakteriefloraen i spedbarnsmagen.

Og de fant flere nyttige bakterier i magene til de barna som fikk morsmelk frem til de fylte ett år.

Trengte ikke mye

– Jeg vil ikke si at det er farlig å la være å amme. Bare at vi ser en fordel med å amme, sier Dahlgren.

Nesten 90 prosent av mødrene i studien ammet da barna var fire måneder. Da barna ble ett år var det bare noen som fremdeles ammet. Men disse tallene betyr ikke fullamming.

• Les også: - Dropp fullamming i seks måneder

For forskerne så at de babyene som fikk morsmelkerstatning i tillegg til ammingen også hadde en fin tarmflora.

– Det skulle bare små mengder morsmelk til. For eksempel én amming hver dag, sier Dahlgren.

Helsebringende bakterier

For å undersøke dette har Jovanna Dahlgren og kollegaene analysert bæsjen til 83 spedbarn flere ganger fra fødsel og frem til barna fylte ett år.

Alle disse barna ble født vaginalt. Det er kjent fra før at keisersnitt gir en annen bakterieflora i barnets tarmer.

I magen til de barna som ble ammet noe fant forskerne spesielt mye av de helsebringene melkesyrebakteriene Bifidobacterium og Lactobacillus. Dette er nyttige bakterier som for eksempel styrker immunforsvaret og motvirker fedme.

• Les også: Sunne bakterier 

Men babyene som gikk helt over til morsmelkerstatning før de fylte ett år hadde nesten motsatt bakteriesamling i magen sin.

I stedet for nyttige bakterier fant forskerne flere bakterier som blant annet kobles til fedme og allergier.

Sjekker helsen

De nye resultatene er en liten del av en langtidsstudie.

– Det er for tidlig å konkludere med at de forskjellene vi fant faktisk fører til noe negativt senere i livet, sier professor Dahlgren.

Barna i studien har nå blitt seks år gamle. Dahlgren og kollegaene er i gang med å undersøke om barna har fått noen helseproblemer.

Hun sier at de forventer å ha resultater fra dette klart nå til høsten.

Referanse:

Bäckhed, Fredrik m.fl: Dynamics and stabilization of the human gut microbiome during the first year of life. Cell Host & Microb,  13.mai 2015.