Ifølge to nye studier har ikke smeltevannet fra Grønlands iskappe svekket havsirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet. Det er heller ikke skyld i det foruroligende kalde havområdet i den nordøstlige delen av Atlanterhavet som har blitt døpt «den blå flekken» fordi det er slik den ser ut på kart over klodens temperatur (Foto: PetrJanJuracka / Shutterstock / NTB scanpix)
Ifølge to nye studier har ikke smeltevannet fra Grønlands iskappe svekket havsirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet. Det er heller ikke skyld i det foruroligende kalde havområdet i den nordøstlige delen av Atlanterhavet som har blitt døpt «den blå flekken» fordi det er slik den ser ut på kart over klodens temperatur (Foto: PetrJanJuracka / Shutterstock / NTB scanpix)

Grønland-smelting truer ikke sirkulasjonen i havet – enda

Enkelte forskere frykter at smeltevann Grønlands iskappe kan hindre den viktige sirkulasjonen i Nord-Atlanterhavet. Men ifølge to nye studier kommer ikke dette til å skje i nærmeste fremtid.

Published

Et kaldt havområde i den nordøstlige delen av Atlanterhavet er blitt døpt «den blå flekken» fordi det er slik den ser ut på kart over klodens temperatur.

Siden den blå flekken først dukket opp for et par år siden, har det unormalt kalde område forundret og bekymret mange klimaforskere.

Til tross for at havet rundt flekken er blitt varmere og selv om det er rekordvarmt på kloden som helhet, er havområdet sørvest for Grønlands sørspiss fortsatt påfallende kaldt.

Mange forskere mener at kaldt, ferskt smeltevann fra Grønlands iskappe kan ha en del av skylden for den kalde flekken.

Én teori er at den blå flekken er starten på at den såkalte atlantiske termohaline sirkulasjon, som er drivkraften til Golfstrømmen, holder på å stoppe opp. På engelsk forkortes denne sirkulasjonen med AMOC (Atlantic Meridional Overturning Circulation). Den transporterer varmt vann og vær fra tropene til Nord-Europa.

Men ifølge to nye studier som er publisert i henholdsvis Nature Geoscience og Geophysical Research Letters, er det ikke grunn til bekymring enda.

Ingen overhengende fare

De to nye studiene rapporterer at smeltingen av Grønlands innlandsis inntil videre ikke har hatt en signifikant effekt på havis-sirkulasjonen i Nord-Atlanteren.

De tyder på at det er usannsynlig at den kalde blå flekken er et tegn på overhengende fare for at havsirkulasjonen stopper, som enkelte forskere har fryktet.

– Det er svært stor interesse og medieomtale om svekkelsen av Golfstrømmen, men det finnes egentlig ikke god dokumentasjon på at det kommer til å skje i den nærmeste fremtiden.

Det sier Jens Hesselbjerg Christensen som er forskningsleder ved Danmarks Meteorologiske Institut (DMI).

– Faktisk illustrerer de to studiene at det må en enorm mengde ferskvann fra Grønland til, før det har en stor effekt på havsirkulasjonen. Det er fortsatt ikke frigitt tilstrekkelig med smeltevann til å påvirke havsirkulasjonen markant, sier Christensen, som ikke bidratt til de nye studiene.

Ulike metoder

De to studiene så på havforholdene i og rundt den blå flekken på hver sin måte.

Studien i Nature Geoscience brukte en kombinasjon av observasjoner av vannet som kom fra Grønland, og datasimuleringer for å se hvilken effekt ferskvannet (som ikke er så saltholdig) hadde på havstrømmene i Labradorsjøen.

Labradorsjøen ligger sørvest for Grønlands sørspiss og vest for flekken.

– Vi vet hvor mye ferskvann som strømmer ut i det omkringliggende havet. Men vi vet ikke hvor dette vannet ender opp. Blir det samlet opp et sted? Sier studiens hovedforfatter Claus Böning fra GEOMAR Helmholz Sentre for Hav Research i Kiel i Tyskland.

Forskerne fant at smeltevannet fra Grønland ikke hadde en markant effekt på de såkalte konveksjonsstrømmene i Nord-Atlanterhavet.

Konveksjonsstrømmene pumper det kalde, tunge overflatevann flere tusen meter ned i havet, hvor dypvannsstrømmer skyver vannet videre mot sør. Dette skjer på tross av at det blir pumpet mer og mer ferskvann ut fra Grønland, noe som gjør at havet blir mindre saltholdig.

Studie bekrefter modellene

Dette bekrefter den andre studien ved hjelp av observasjoner av havtemperaturene i Irmingerhavet – et mer enn 2000 meter dypt nærliggende havbasseng utenfor østkysten av Grønland.

Her har forskerne observert temperaturen på 3000 meters dyp hver dag siden 2003.

Hvis det grønlandske smeltevannet hadde hemmet konveksjonsstrømmene i havet, ville de kunne forvente å se høyere temperaturer i hele havsøylen.

I stedet oppdaget de at vannet var like kaldt helt ned til 1400 meters dyp.

– Det er ingen tegn på at konveksjonsstrømmene i dypet er svekket. Faktisk har de steget, sier Laura de Steur fra Norsk Polarinstitutt i Tromsø.

Hun er medforfatter på studien som publisert i Geophysical Research Letters.

: Her kan du se det kalde området i havet (markert' CB) sørøst for Grønland og øst for Labradorsjøen (markert' L). Flekken dukket opp på kartene over klodens temperatur for omtrent to år siden. (Foto: (Illustrasjon: NOAA, Nasjonal Sentre for Environmental Informasjon))
: Her kan du se det kalde området i havet (markert' CB) sørøst for Grønland og øst for Labradorsjøen (markert' L). Flekken dukket opp på kartene over klodens temperatur for omtrent to år siden. (Foto: (Illustrasjon: NOAA, Nasjonal Sentre for Environmental Informasjon))

Kald arktisk vinter årsak til den kalde flekken

Men hvis Grønlands avsmelting ikke har hatt noen signifikant effekt på regionen enda, hva skyldes da flekken?

de Steur og kollegene hennes lette etter svaret i været.

– Vi fant ut at kulden førte til en økt sammenblanding av overflatevannet med de dypere lagene i løpet av en veldig kald vinter i området i 2014 og 2015, sier de Steur.

Det var også akkurat på dette tidspunktet at flekken dukket opp.

– Vi fant at det rett og slett var snakk om en atmosfærisk drivkraft – i bunn og grunn atmosfærens nedkjøling av havet – fordi vinteren var usedvanlig kald i det nordlige Atlanterhavet, sier de Steur.

Ingen effekt nå – men hva med fremtiden?

Men selv om smeltingen av Innlandsisen ikke har hatt en signifikant effekt på havsirkulasjonen i verken Labradorsjøen eller Irmingerhavet, vil bildet i kanskje se helt annerledes ut i fremtiden, ifølge Claus Böning.

– Smeltingen vil fortsette og kanskje til og med akselerere. Men effekten er utsatt, sier han.

Inntil videre anslår han at ytterligere 5000 kubikkilometer ferskt smeltevann har strømmet ut i Nord-Atlanterhavet fra Grønland.

Det tilsvarer omtrent en fjerdedel av hele Østersjøen.

Ved hjelp av en datamodell prøvde forskerne å regne ut hvor mye mer smeltevann som må til før det har en effekt på havsirkulasjonen.

– Vi anslår at det må en fire ganger så høy akkumulering til i Labradorsjøen før vi kan se en markant effekt, og det kan godt hende at dette skjer innen de neste 20 til 30 årene, forklarer Böning. Han legger til:

– Det er selvfølgelig en viss usikkerhet ved dette fordi vi ikke vet akkurat hvordan avsmeltingen vil arte seg i løpet av de neste 20 årene.

Fortsatt grunn til kontrovers

Laura de Steur er enig i at det ekstra smeltevannet antakelig vil ha en effekt i fremtiden, men tror endringene ligger lenger frem i tid.

– I det lange løp – kanskje om flere tiår eller faktisk om flere hundre år – hvis avsmeltingen av Grønlands innlandsis fortsetter og til og med akselererer – så tror jeg det vil ha en markant effekt på havstrømmene, sier hun.

– Jeg tror ikke at vi kan forutsi hvilken effekt det vil ha enda, fordi vi fortsatt har en veldig begrenset forståelse av hvordan havstrømmene i Atlanterhavet egentlig fungerer, sier hun.

Alle er enige om at det fortsatt er mange spørsmål som klimaforskerne, breforskerne og havforskere først må finne svar på, før de kan si om hvordan og når havstrømmene i Nord-Atlanterhavet vil bli svekket av avsmeltingen på Grønland.

Og hvor stor betydning den kalde blå flekken kan få.

Denne artikkelen er opprinnelig publisert hos ScienceNordic.

Oversatt til dansk av Stephanie Lammers-Clark og til norsk av Marianne Nordahl

Referanser:

C. W. Böning mfl: Emerging impact of Greenland meltwater on deepwater formation in the North Atlantic Ocean. Nature Geoscience, 20. juni 2016.

M. F. de Jong, L. de Steur. Strong winter cooling over the Irminger Sea in winter 2014–2015, exceptional deep convection, and the emergence of anomalously low SST. Geophysical Research Letters, 8. juli 2016. Sammendrag.