Svartmaler norsk fiskeriforvaltning

FN-rapport som svartmaler resultatene av norsk fiskeriforvaltning er trukket etter kritikk. – Situasjonen i våre havområder beskrives helt feil, sier Havforskningsinstituttet.

Publisert
FN-rapport ga helt feil bilde av fiskeressursene i norske havområder, mener avdelingsleder Åsmund Bjordal i Havforskningsinstituttet. I bakgrunnen det norske forskningsfartøyet "Håkon Mosby". (Foto: Asle Rønning)
FN-rapport ga helt feil bilde av fiskeressursene i norske havområder, mener avdelingsleder Åsmund Bjordal i Havforskningsinstituttet. I bakgrunnen det norske forskningsfartøyet "Håkon Mosby". (Foto: Asle Rønning)

Large Marine Ecosystems

- Large Marine Ecosystems (LME) er en tilnærming til forvaltning av marine ressurser med utgangspunkt i økosystemene, uavhengig av ulike lands grenser og økonomiske soner.

- Globalt er det identifisert 64 slike store marine økosystemer, inkludert Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.

- LME brukes av en rekke land i sør, i nær tilknytning til ulike FN-organer og fondet Global Environmental Facility (GEF).

- GEF er et fond opprettet av rike land for å finansiere internasjonale miljøforetak, og finansieres blant annet av Norge. Utviklingen av LME-prosjektene hos det amerikanske NOAA er nært knyttet til finansiering fra GEF.

UNEP

- United Nations Environmental Porgramme (UNEP) er et FN-organ som støtter og koordinerer miljøverntiltak.

- UNEP har ansvar for oppfølging av internasjonale miljøkonvensjoner.

- Hovedkontor i Nairobi i Kenya.

Barentshavet og Norskehavet

- Tall fra ICES viser at torsken i Barentshavet har vært i stigende form gjennom hele 2000-tallet og gytebestanden i 2010 ble anslått til 1,1 millioner tonn.

- Forskerne advarer mot tilstanden til arter som kysttorsk, blåkveite og uer, men hovedbildet er at bestandene i Barentshavet og Norskehavet er i god kondisjon.

- Dette gjelder viktige kommersielle bestander som hyse, sei og norsk vårgytende sild.

- Fornuftig kvotenivå, reduksjon i ulovlig fiske og gunstige miljøfaktorer er noen av faktorene bak den positive trenden.

Barentshavet koker av fisk, men i FN-systemet lages rapporter som framstiller norsk og russisk forvaltning i havområdet som en fiasko.

- Dette er alvorlig fordi det gis ut av ansvarlige FN-organisasjoner og gjennom det får en høy troverdighet, sier Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstituttet i Bergen til forskning.no.

Havforskningsinstituttet har reagert overfor FN-organet UNEP etter utgivelsen av rapporten “The UNEP Large Marine Ecosystem Report”.

UNEP er FNs miljøorganisasjon, som koordinerer miljøinnsats over hele kloden – ikke minst i land i sør.

Etter den norske kritikken er rapporten midlertidig trukket tilbake.

Påstått kollaps

I rapporten ble det hevdet at 80 prosent av bestandene i Barentshavet har kollapset og at resten er utsatt for overfiske. For Norskehavet var det nesten like ille.

- Situasjonen i våre havområder beskrives helt feil, sier Bjordal.

Av mer kuriøse feil i UNEP-rapporten oppgis det feilaktig at lodde fiskes i Norskehavet. Lodde finnes i Barentshavet og andre deler av Nord-Atlanteren, men ikke i Norskehavet.

Rapporten, opprinnelig publisert i 2008/2009, ble utgitt på tross av at en av Bjordals kollegaer under fagfellevurderingen påpekte en lang rekke svakheter. Disse kommentarene ble ikke tatt hensyn til.

Uenigheten går rett inn i en debatt om hvordan det egentlig står til med verdens fiskeressurser og hvilke modeller som er best for å forstå og forvalte livet i havet.

Nordamerikansk

UNEP-rapporten ble utgitt med vesentlige bidrag fra USAs National Oceanographic and Atmospheric Administration (NOAA) og forskere ved kanadiske University of British Colombia i Vancouver.

Sentrale forskere ved Havforskningsinstituttet mener det er grunn til å stille spørsmål ved hele rapporten og metoden som er brukt når konklusjonen kan bli så feil for noen havområder.

Rapporten tar for seg tilstanden til samtlige av verdens viktigste økosystemer til havs. To av disse økosystemene er Barentshavet og Norskehavet.

Påstandene om kollaps i fiskebestandene i disse havområdene rimer ikke med vurderingene fra det internasjonale havforskningsrådet ICES som er den internasjonale autoriteten på området. Det er ICES som gir kvoteråd til Norge, Russland og andre nasjoner som forvalter de to havområdene.

Den rimer heller ikke med virkeligheten som norske fiskere opplever.

Forskning.no har foreløpig ikke hatt tilgang til hele rapporten.

Prisbelønnet forsker

Kenneth Sherman ved USAs NOAA er en av to hovedredaktører for rapporten. Sherman har stått sentralt i å utvikle forvaltningsmodeller rundt begrepet Large Marine Ecosystems (LME), og leder NOAAs program på feltet.

Hensikten med Large Marine Ecosystems-tilnærmingen er å forvalte på basis av økosystemenes bæreevne, på tvers av landegrensene. I samarbeid med FN og internasjonale givere er det globalt i gang LME-prosjekter for flere milliarder norske kroner.

For arbeidet med LME-tilnærmingen fikk Sherman i fjor den internasjonale miljøprisen The Göteborg Award, som tidligere har gått til størrelser som Gro Harlem Brundtland og Al Gore.

Sherman delte prisen, som er på én million svenske kroner, med en vitenskapsmann fra Costa Rica.

Toner ned

Sherman bekrefter at det har kommet kritikk fra norsk hold til den UNEP-rapporten, og sier at det vil komme en ny, revidert versjon.

- Kritikken synes å være legitim, sier Sherman til forskning.no, og legger til at han har stor respekt for norske havforskere.

Han toner imidlertid ned den faglige uenigheten og sier at målet er å rette opp språkbruken i de aktuelle kapitlene.

Sherman avviser at det er noe feil med modellene som brukes.

Han viser til forskere ved University of British Colombia og prosjektet Sea Around Us som sentrale for kapitlene om Barentshavet og Norskehavet.

Forvaltningen av torsk og andre bestander i Barentshavet har vært en suksesshistorie de siste ti år. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Forvaltningen av torsk og andre bestander i Barentshavet har vært en suksesshistorie de siste ti år. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)


Rekordfiske

UNEP-rapporten tar i bruk utvalgte tallserier eller indikatorer for alle de store marine økosystemene og gir på basis av dette en vurdering av helsetilstanden til alle verdenshavene.

Metoden har ikke greid å fange opp den positive utviklingen og gjenoppbyggingen av ressurser i norske farvann.

Det er vanskelig å finne støtte i faktiske forhold for elendighetsbeskrivelser av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet.

Tall fra det internasjonale havforskningsrådet ICES viser for eksempel at torsken i Barentshavet har vært i stigende form gjennom hele 2000-tallet.

Gytebestanden i 2010 ble anslått til 1,1 millioner tonn. Dermed toppet 2010 det forrige rekordåret, 1946. Se ICES’ ressursberegninger her.

”Under revisjon”

Etter kritikk fra Havforskningsinstituttet valgte UNEP å trekke rapporten fra sin hjemmeside. Det skal også ha vært lagt ved et supplerende tillegg som ble sendt til NOAA for distribusjon.

Det amerikanske NOAA har imidlertid inntil nylig hatt det meste av rapporten tilgjengelig på sine hjemmesider. 

Kapitlene om Norskehavet og Barentshavet var ikke tilgjengelige. Disse kapitlene var merket med at de var under revisjon. Rett før påske ble så hele innholdet i rapporten gjort utilgjengelig.

Felles for UNEP og NOAA er at ingen av de to organisasjonene har opplyst om årsaken til at hele eller deler av rapporten er trukket.

- Ville det ikke vært mer vitenskapelig redelig å opplyse om årsaken til at rapporten er under revisjon?

- Ingen har foreslått det, sier NOAAs Kenneth Sherman på spørsmål fra forskning.no.

- Jeg må få en enighet med UNEP. Det er ikke min rapport, det er deres, legger han til.

- Grundig gjennomgang

Jacqueline Alder, som leder UNEPs arbeid med hav og kyst, vedgår en rekke enkeltstående faktafeil i rapporten, men vil ikke gi noen vurdering av om feilene er så mange at selve konklusjonene må forkastes.

Hun viser til at rapporten er trukket i påvent av revisjon, og at den kun har vært synlig i ett år på UNEPs internettsider.

Hun mener rapporten først og fremst har vært tilgjengelig gjennom NOAA.

- En eventuelt ny versjon vil kun bli utgitt etter veldig grundig gjennomgang av eksperter fra de ulike landene og med alle ekspertkommentarer behørig tatt hensyn til, sier Alder i en e-post til forskning.no.

Større bilde

Åsmund Bjordal ved Havforskningsinstituttet ser UNEP-rapporten som del av et større bilde. Han viser til at lignende feilaktige eller utdaterte opplysninger har en tendens til å dukke opp i ulike internasjonale rapporter.

En fersk rapport fra den halvstatlige internasjonale naturvernunionen IUCN hevdet at fiskebestandene i Barentshavet er i tilbakegang på grunn av overfiske.

Rapporten ble publisert i forbindelse med prisutdelingen til Sherman i Gøteborg.

Bjordal sier at norske forskere kanskje har vært for lite flinke til å imøtegå feilaktig informasjon.

- Vår unnlatelsessynd er at vi har trukket på skuldrene i mange år. Vi har sagt at dette er for dumt, men vi har ikke imøtegått det, sier Bjordal.

FN-stempel

Han peker på at rapporter som legges ut på internett har en tendens til å få et langt liv gjennom at de lastes ned, kopieres og at det klippes ut sitater til bruk i andre rapporter.

Når FN-stempelet settes på rapportene får det økt troverdighet.

Norge har blitt utpekt til verdensmester i fiskeriforvaltning, selv om det har vært sagt at konkurransen ikke er så skarp.

Likevel er det ikke minst grunn til å være stolt av utviklingen i Barentshavet, der forvaltningen er delt mellom Norge og Russland.

- Internasjonalt er Barentshavet et av områdene som er langt framme når det gjelder forvaltning. Vi har kommet mye lenger med Russland i Barentshavet enn vi noen gang har kommet med EU i Nordsjøen, sier Bjordal.

Han har lang fartstid som forsker og leder nå Havforskningsinstituttets senter for fiskerifaglig samarbeid med land i Afrika og Asia.

Bjordal spør retorisk hvorfor land i den tredje verden skulle velge å høre på norske råd de skal bygge opp en fiskeriforvaltning, dersom nordmennene har gjort en så dårlig jobb på hjemmebane.

Tung jobb

Han har også tatt opp innholdet i UNEP-rapporten med afrikanske kollegaer:

- Jeg har sagt at dersom dette er sant, så anbefaler jeg dere å legge ned samarbeidet med Norge, sier Bjordal.

Men det dreier seg ikke bare om prestisje, det dreier seg også om respekt for en jobb som er gjort.

Norsk fiskeriforvaltning har gått på store smeller, blant dem kollapsen til sildebestanden på slutten av 1960-tallet og det dramatiske kvotekuttet for torskeflåten på begynnelsen rundt 1990.

Gjenoppbyggingen har i perioder vært tung og har krevd mye både fram samfunnet og fra kystbefolkningen.

- Vi vet hva det har kostet, sier Bjordal.

Referanser:
“The UNEP Large Marine Ecosystem Report. A Perspective on Changing Conditions in LMEs of the World’s Regional Seas”. UNEP Regional Seas Report and Studies No. 182. Trukket tilbake for revisjon. Deler av rapporten tilgjengelig under LME Briefs.

K. Sherman og S. Adams: Sustainable Development of the World’s Large Marine Ecosystems during Climate Change. IUCN, Gland, Sveits 2010. Kan åpnes som pdf-fil her.