Når planteplankton blomstrer utenfor Svalbard, er det så mange av dem at du kan få med millioner av de encellede organismene bare ved å dyppe en bøtte i havet. Slik ser forskernes prøver ut gjennom mikroskopet. (Foto: Eivind Torgersen)
Fullklaff for planktonforskerne
Algeoppblomstringen rundt Svalbard er kjempeviktig for livet i havet. Men det er veldig vanskelig å spå når, hvor og hvordan den kommer. I år traff forskerne innertier.
– Vi har truffet på en av de flotteste algeoppblomstringene jeg har sett så langt, sier førsteamanuensis Tove Gabrielsen ved Universitetssenteret på Svalbard.
Forskning.no var med Gabrielsen og biologistudentene hennes på forskningstokt med kystvaktskipet KV «Svalbard». Prøvene de tok i de ytre delene av Van Mijenfjorden var proppfulle av planteplankton.
Lenger inn i den samme fjorden ligger isen fortsatt. Der tar andre forskere lignende prøver i og under isen. Begeistringen er like stor hos dem.
– Det er kanskje vanskelig å forstå for andre, men for meg er dette noe jeg sliter med å sette ord på, sier seniorforsker Eva Leu fra Akvaplan-niva. Hun leder prosjektet som de har kalt Faabulous.
Da forskning.no var med forskerne for å ta prøver fra KV «Svalbard», var det så mye plankton i vannet at det nesten ikke var plass i prøvetanken. (Foto: Eivind Torgersen)
Uten planteplankton ingen isbjørn
Planteplankton er bitte bitte små. De minste kan du få plass til 20 000 av på en millimeter. Men uten dem ville det ikke vært mye liv i havene.
Akkurat som plantene på landjorda har planteplankton fotosyntese. Denne er helt essensiell for dyrelivet i havet.
– De bruker sollyset og karbondioksid til å produsere organisk materiale, og dette lever resten av det marine systemet på, forteller Gabrielsen.
Her foregår fotosyntese som er livsviktig for alt annet liv i havet. (Foto: Eivind Torgersen)
Planteplankton blir spist av dyreplankton, krill og små krepsdyr. Disse er igjen mat for små fisker som igjen er mat for større fisk og sjøfugl. Du kan følge dem helt opp til isbjørnen hvis du vil.
Trenger litt flaks for å treffe
Hvert år, en gang etter at mørketida er over og lyset er tilbake i arktiske strøk, våkner planktonalgene til liv. Men det er ikke lett for forskerne å vite akkurat når blomstringen kommer.
– Det er alltid veldig vanskelig å planlegge slikt feltarbeid, sier Leu.
I fjor ble det for eksempel ingen isprøver fordi Van Mijenfjorden var isfri da forskerne hadde planlagt å ta prøvene sine.
Eva Leu studerer algene som lever under isen i Van Mijenfjorden. Da forskning.no var med, var det så mange av dem at isen ver helt brun på undersiden. (Foto: Eivind Torgersen)
– Det er faktisk en veldig kort periode, kanskje bare to til fire uker, at det foregår en slik heftig aktivitet i vannmassene, sier Leu til forskning.no.
Da er du avhengig av litt flaks når du planlegger et to uker langt feltarbeid. Og det er derfor planktonforskerne smiler fra øre til øre.
– I år har vi vært utrolig heldig fordi vi har truffet blomstringen helt perfekt, sier Leu.
