Forskere har fulgt med på hvilken påvirkning mindre salt har på økosystemet i og utenfor en fjord nordøst på Grønland. Bildet viser Scoresbysundet, en annen fjord øst på øya. Foto: Steve Allen / Shutterstock / NTB scanpix
Forskere har fulgt med på hvilken påvirkning mindre salt har på økosystemet i og utenfor en fjord nordøst på Grønland. Bildet viser Scoresbysundet, en annen fjord øst på øya. Foto: Steve Allen / Shutterstock / NTB scanpix

Havet rundt Grønland blir stadig mindre salt

Mer ferskvann endrer livet i havet rundt Grønland og kan påvirke lokale og globale havstrømmer, viser 13 år med målinger.

Publisert

Oppvarmingen av jordkloden gjør at mer ferskvann fra smeltet is havner i havet. Nordishavet får nå tilført rundt 600 kubikk-kilometer ferskvann hvert år.

At dette fører til at havet stiger er man godt kjent med. Det man fortsatt ikke vet så mye om, er hva som skjer når Norishavet blir mindre salt.

Danske forskere har undersøkt vannet rundt Grønland i 13 år og for første gang kan de se på langtidsvirkningene etter flere år med synkende saltinnhold.

Urørt av mennesker

Undersøkelsene har blitt gjort i og utenfor fjorden Young-sundet siden 2003, og er en del av et omfattende klimaforskningsprosjekt på Grønland. Det er Arktisk Forskningssenter i samarbeid med Aarhus Universitet, og flere andre, som har gjort undersøkelsene. Planen er å fortsette med klimamålingene også fremover.

– Grunnen til at vi valgte Young-sundet er fordi dette stedet er upåvirket av mennesker. Slik kunne vi vite at dersom vi fant endringer, ville det være på grunn av klima og ikke menneskelige aktiviteter, sier Mikael Sejr, seniorforsker ved Arktisk forskningssenter, Aarhus universitet, til forskning.no. Han har vært med på prosjektet.

Nedsmeltingen av innlandsisen på Grønland er doblet siden perioden 1983 -2003. Forskerne fant ut at saltinnholdet langs kysten har minket med 1,5 promille i løpet av de tretten årene målingene er gjort. Dette har fått konsekvenser. Likevel er det ikke bare nedsmeltingen på Grønland som har ført til at saltinnholdet har falt.

– Det interessante er at den økende mengden ferskvann vi målte ikke kun kommer fra innlandet ved Young-sundet, den kommer også med vannstrømmer utenifra, sier Sejr.

Når isbreen har trukket seg opp på land, havner sand og jord i overflaten sammen med smeltevannet. Bildet er fra Young sund fjorden. Foto: Mikael Sejr
Når isbreen har trukket seg opp på land, havner sand og jord i overflaten sammen med smeltevannet. Bildet er fra Young sund fjorden. Foto: Mikael Sejr

Siden ferskvann kommer strømmende inn i fjorden der, sier Sejr at det er stor sannsynlighet for at dette skjer flere steder. I så fall vil dette påvirke økosystemene langs kysten av hele øya.

Mindre næring i vannet

Tidligere forskning har vist at smelting av isbreer på Grønland kan gi mer næring i vannet og større fiskebestander, noe som er til fordel for lokalbefolkningen.

Men ved Young-sundet førte ikke smeltevannet til mer plankton, men motsatt: Ferskvannet la seg i overflaten, og gjorde det vanskeligere for det mer næringsrike under-vannet å stige opp, der hvor sola sørger for planktonproduksjon.

Plankton er grunnlaget for ethvert økosystem i havet, dermed blir det mindre liv under overflaten.  

Forskerne fant også ut at der hvor smeltevannet hadde dratt med møkk og jord fra land, skygget dette for sola i vannoverflaten, og gjorde fjorden under død. Dette skjer når isbreer har trukket seg tilbake og inn på land, og vannet renner over bakken før det havner i havet.

– Det er helt riktig at smeltevann er positivt for økosystemene, men det er om isbreen avgir smeltevannet rett ned og dypt i havet, ikke om det må renne over landoverflaten først eller kommer i strømmer utenifra, sier  Sejr.

Dette kan bli et større problem i fremtiden, da flere isbreer minsker.

Kan påvirke globale havstrømmer

Ferskvann er lettere en saltvann. Forskerne fant ut at mindre salt i vannet allerede har påvirket den lokale sirkulasjonen på Grønland, ved at ferskvannet hindrer det tyngre saltvannet å stige opp.

Det er mulig at mengden ferskvann på sikt kan komme til å påvirke de globale havstrømmene som knyter verdenshavene sammen, på grunn av den samme mekanismen. Men Sejr understreker at det bare er i ytterste konsekvens. 

Referanse:

Mikael K. Sejr mfl.: Evidence of local and regional freshening of Northeast Greenland coastal waters. Nature, Scientific Reports. 13. oktober 2017.