Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Golfstrømmen er Europas egen radiator. Den pumper varmt vann fra tropene nordover, helt opp langs norskekysten og til Grønland. Dermed får verdensdelen et heldig mildt klima, breddegraden tatt i betraktning.
Men nå mener forskere fra National Oceanography Centre i Southampton at fordelen vår kan være i ferd med å svinne hen. De har undersøkt temperatur og saltnivå langs breddegraden 25 grader nord.
Etter å ha sammenlignet fem sett av målinger fra 1957, 1981, 1992, 1998 og 2004, trekker forskerne en temmelig alarmerende slutning:
- De nye dataene viser at strømsystemet som flytter varmt vann nordover og sender kjøligere vann tilbake er svekket med 30 prosent siden 1957, skriver Nature i en pressemelding.
- Resultatene vekker frykt for at Golfstrømmen skal svikte helt, og sende kontinentet inn i en miniistid, skriver New Scientist.
Men vent litt før du kasserer bikinien og bytter inn gressklipperen for snøfreser. Anne Britt Sandø fra Nansensenter for miljø og fjernmåling har nemlig en og annen oppløftende opplysning om saken.
- Så vidt vi forstår er forandringene funnet i strømmene som bringer vannet tilbake mot sør. Den varme overflatestrømmen som varmer opp klimaet i Europa har vært stabil siden 1950-tallet, sier hun.
Over og under
De enorme havstrømmene i Atlanterhavet er intet enkelt studieobjekt. Varmt overflatevann fra tropene blir drevet nordover av vinden. Der oppe gir vannet fra seg varmen sin til den kjølige atmosfæren, og dermed blir det også tyngre.
Derfor styrer en stor del av strømmen nedover mot dypet, hvor den vender sørover, og begynner ferden tilbake mot varmere strøk. Andre deler av systemet tar heller en horisontal sving, og fortsetter sørover i de øvre vannsjiktene.
Og det er altså her de nye målingene kommer inn. De antyder nemlig at strømmen langs bunnen er blitt svakere siden midten av 1990-tallet, mens en større del av transporten mot sør foregår i de øvre vannlagene.
Det er imidlertid en overdrivelse å si at Golfstrømsystemet er svekket med 30 prosent.
Stabil varmestrøm
- Det finnes ingen målinger som tyder på at de varme overflatestrømmene som går opp mellom Island og Skottland er blitt svakere. De har derimot vært uendret de siste 50 åra, sier Sandø, som mener det ikke er noe som antyder at oppvarminga av Europa har avtatt.
En 30 prosents svekkelse av hele Golfstrømsystemet skulle også ha gitt mye lavere temperaturer i Europa. Men foreløpig har de faktiske værmålingene heller vist det motsatte.
Forskerne bak undersøkelsen spekulerer imidlertid på om virkningen kan ha blitt opphevet av en generell temperaturstigning på grunn av global oppvarming.
Noe på gang
- Framstillinga av saken er nok ganske overdrevet i mange medier, mener Sandø, som likevel understreker at forskningen er interessant og viktig.
Annonse
Det oppsiktsvekkende i rapporten er at det ikke dannes like mye av det tunge vannet som går helt nede i dypet, mener Sandø. Hun er selv en av forskerne bak en nypublisert undersøkelse om saltinnholdet i vannet i Golfstrømmen.
- Det er en del usikkerhet rundt disse nye resultatene. De er bygd på få målinger og er dermed sårbare overfor tilfeldige ujevnheter. Og havstrømmene er i tillegg kompliserte og uforutsigbare systemer. Men holder målingene stikk, er de jo et tegn på at noe er på gang der nede, sier Sandø
- Det er i så fall snakk om en treg prosess som kan få konsekvenser for oss på lang sikt. Men det er ingenting som tyder på at vi står overfor en totalkollaps av Golfstrømsystemet.
Ingen istid
Golfstrømmen påvirkes av både saltnivået og temperaturen i vannet, og dermed kan sirkulasjonen forandres på grunn av mye ferskvann fra issmelting i Arktis og en varmere atmosfære.
Forskere har fryktet at et varmere klima på kloden skal føre til at Golfstrømmen skal forstyrres, eller forsvinne helt. Derfor er det også laget flere modeller for hva som vil kunne skje.
De aller fleste av disse tyder på at en totalkollaps er lite sannsynlig.
- Det er bred enighet om dette verden over, sier Sandø.
- Det er laget modeller hvor man pøser inn det firedobbelte av dagens tilførsel av ferskvann, og resultatet er en 30 prosents svekkelse av Golfstrømmen etter omtrent 50 år. Etter dette vil andre mekanismer tre inn, og strømmen til ta seg opp igjen.
Oseanografen Jochem Marotzke fra Max Planck-instituttet sier for øvrig til Nature at vi antagelig kommer til å få et mye bedre svar på disse spørsmålene i løpet av de neste fire årene. Nå er det nemlig satt ut 25 målestasjoner som skal holde øye med hva som virkelig skjer i Atlanterhavet.
Referanse:
H. L. Bryden, H. R. Longworth & S. A. Cunningham, Slowing of the Atlantic meridional overturning circulation at 258N, Nature, Vol 438, 1. desember 2005, s. 655-657.
