Forskerne bak studien tror årsaken kan være at havene oppfører seg som vannet i et badekar. Dersom du plasker i badekaret lager du bølger som først reiser utover, for deretter å fortsette å bevege seg langs kantene av badekaret, melder New Scientist.

Hvor mye havnivået har steget og hva som er årsakene er fortsatt tema for vitenskapelig debatt. Havnivået er en viktig indikator for klimaendring, og kontroversen går mye på misforholdet mellom tidevannsmålinger ved kysten og beregninger av hvor mye havnivået har steget.

Misforhold

Tidevannsmålingene viser at havnivået steg med mellom 1,5 og 2 millimeter i året de siste 100 årene, samtidig som beregninger av volumøkning på grunn av oppvarming av havet (oppvarming utvider), kombinert med masseøkning på grunn av smelting, viser en mye mindre stigning på rundt 0,5 millimeter i året de siste 100 årene.

Det har blitt antydet at tidevannsmålingene er for høye, blant annet fordi de er gjort i områder med unormalt mye oppvarming, eller fordi de påvirkes av andre lokale, maritime forhold. Tidevannsmålere er flytende indikatorer som vanligvis er festet i bryggekanter.

Nå viser det seg at tidevannsmålingene kanskje ikke er helt representative for havområdene fordi havnivået synes å stige raskere nær kysten enn midt utpå havet.

Steg mye raskere ved kysten

Simon Holgate og Philip Woodworth fra britiske Proudman Oceanographic Laboratory har oppdaget dette ved hjelp av data fra satellitten Topex, som ble skutt opp i 1992. Satellitten måler havnivået ved å sende mikrobølger mot havet, og sjekke hvor lang tid de bruker på å bli reflektert tilbake.

Satellittdataene viser at det globale havnivået steg med gjennomsnittlig 2,8 millimeter i året mellom 1993 og 2002. Man tenker seg at dette er forårsaket av global oppvarming; vannet i havet utvider seg når det varmes opp, og noe mer vann kan komme til dersom isbreer og snødekke smelter.

I den samme perioden steg havnivået innenfor 100 kilometer fra kysten mye raskere, med gjennomsnittlig 3,7 millimeter i året.

Badekareffekten

Allerede i 1996 ble det foreslått at en slags badekareffekt kanskje virket i havet også. Kirk Bryan ved Princeton University og hans kolleger lagde modeller over hva som ville skje dersom deler av et havområde varmes opp:

Vannet utvider seg, noe som skaper bølger som treffer kysten, og som deretter reiser rundt havets ytterkanter i flere år. Holgate og Woodworth er de første som antyder at vi faktisk kan se at dette skjer.

For en måneds tid siden ble det publisert en studie i tidsskriftet Nature som hevdet at tidevannsmålingene ikke var for høye, og at den eneste plausible forklaringen på hvorfor havnivået stiger så mye som det gjør, er at ferskvann renner ned i havet fra land.

Studien sa altså at havet i større grad enn man har trodd tidligere stiger som følge av smelting. De nye satellittdataene vil kanskje kaste nytt lys over disse resultatene også.

Mer eller mindre flom?

For mennesker som bor nær kysten og er redde for å bli oversvømt, bør det påpekes at de nye resultatene ikke nødvendigvis er dårlige nyheter. Bølgene langs kysten kan nemlig være forårsaket av en relativt plutselig hendelse, som for eksempel et spesielt varmt år. Dersom det er tilfelle, vil bølgene etter hvert avta.

Dersom bølgene derimot drives av stadig pågående klimaendringer, kan forskjellen mellom kysten og havområdene bli verre, og flom kan bli et større problem enn vi har sett for oss til nå.

Referanse:

S. J Holgate & P. L. Woodworth; Evidence for enhanced coastal sea level rise during the 1990s; Geophysical Research Letters; vol. 31; nr. 7; 09 April 2004; L07305; doi:10.1029/2004GL019626.

Lenke:

New Scientist: Oceans rising faster near coasts