Flere observasjoner offentliggjort de siste årene har antydet at Atlanterhavets dype havstrømmer er blitt markant svekket – kanskje som følge av en global oppvarming.

For eksempel har det kommet rapporter om halvert utstrømming sydover med kaldt dypvann fra Norskehavet.

En redusert utstrømming her, ville også bety at Golfstrømmens varme gren mot Norskekysten ville svekkes tilsvarende.

Men slik er det ikke, rapporterer nå norske forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning, i tidsskriftet Nature.

Sammen med forskere fra Danmark, Færøyene og Tyskland, viser de at de dype, kalde havstrømmene som flommer sørover ut av Norskehavet er og har vært stabile siden 1948.

- Ved å kombinere målinger av havstrømmenes styrke med matematiske modeller, har det vært mulig for oss å vise at havstrømmene har holdt en konstant styrke de siste 50 år.

Det sier Svein Østerhus, som er medforfatter på studien og prosjektleder ved Bjerknessenteret.

Svært viktig del

De dype, kalde havstrømmene som transporteres ut av Norskehavet, og de varme returstrømmene mot nord, utgjør en svært viktig del av det store havstrømsystemet som kalles den termohaline sirkulasjon, eller den vertikale omveltningen.

Navneforvirringen sier noe om forskernes ulike syn på hvilke drivkrefter som er viktigst for disse havstrømmene, som involverer alle havene på jorda.

Golfstrømmen er en del av dette systemet – en varm strøm i havets overflate som fører vann fra Mexicogulfen gjennom Floridastredet og ut i Atlanterhavet.

Det varme vannet som beveger seg nordover i overflaten, balanseres av den kalde returstrømmen sydover, som i stor grad skjer i dypet.

Den norske grenen av Golfstrømmen kalles Den norske atlanterhavsstrømmen.

Dette er en gren som strømmer opp i Norskehavet, forbi Færøyene, inn i Barentshavet og polhavet hvor vannet nedkjøles og synker. Så strømmer det tilbake til ekvator som en bunnstrøm.

Mange forskere mener at nedsynkingen i nord er en av de viktigste drivkreftene i den vertikale omveltningen/termohaline sirkulasjon.

Grove modeller

- Nesten alle klimamodellene som FNs klimapanel (IPCC) bruker, har som resultat at den termohaline sirkulasjon svekkes i Nord-Atlanteren når temperaturen går opp, forklarer Østerhus.

Her hjemme i Norge ville det kunne bety en mindre temperaturøkning hos oss, sammenlignet med andre deler av verden – fordi en svekket Golfstrøm vil bidra til lavere temperatur.

I teorien ville det faktisk kunne bli kaldere i våre områder på grunn av global oppvarming.

Men denne typen klimamodeller som IPCC baserer seg på, er veldig grove, fordi de må være globale. De skal få med seg hele klimasystemet, og kan ikke gå ned på detaljnivå.

I en slik modell blir vår del av Golfstrømmen mer som en detalj å regne. Dermed kan modellen heller ikke si noe særlig om hva som vil skje med Den norske atlanterhavsstrømmen.

Det de norske forskerne har gjort, er å se nærmere på nettopp dette området.

30 prosent?

I 2005 ble det mye oppstyr rundt en britisk undersøkelse som konkluderte med at Golfstrømmen var svekket med 30 prosent ved rundt 25 grader nord.

Harry Byden og kollegaene ved National Oceanography Centre i Southampton antydet at reduksjonen skyldtes mindre vann fra Norskehavet.

- Byden er en særdeles dyktig forsker, og han kom fra en anerkjent institusjon som gjør en god jobb, så dette fikk stor oppmerksomhet.

- Men med våre resultater kan jeg si med stor grad av trygghet at hvis endringen de målte er reell, så kommer den ikke fra de nordiske hav, sier Østerhus.

- Men den kan komme fra andre plasser, legger han til.

- Jeg kan ikke si for mye stygt, vet du, for da får jeg ikke drikke øl med Byden neste gang, humrer den norske forskeren.

Redusert drivkraft

Østerhus forteller at hans forskergruppe også kikket på dette tidligere, og fant ut at det siden 1960 har vært en reduksjon i noen av faktorene som driver den termohaline sirkulasjonen.

Da refererer han til betydelige endringer i temperatur og saltforhold i Den norske atlanterhavsstrømmen, som skulle tilsi et svakere trykk i utstrømmingen av de dype, kalde vannmassene.

Hele Golfstrømmen transporterer rundt 60 millioner kubikkmeter vann per sekund, eller 60 sverdrup som det heter, etter den norske oseanografen og meteorologen Harald Ulrik Sverdrup.

Den delen av Golfstrømmen som kommer inn i våre områder utgjør 8 sverdrup, som tilsvarer 6-7 ganger transporten i aller verdens elver.

- Denne delen er uhyre viktig for hele Skandinavia og Arktis, sier Østerhus.

Men de tidligere observerte endringene i temperatur og saltforhold har altså ikke svekket denne grenen av strømmen.

Kompenserer

- Nå har vi studert dette videre, vi har gjort flere målinger, og fått bedre analyseverktøy, forklarer Østerhus.

- Det viser seg at endringene i temperatur og saltforhold er kompensert gjennom endringer i atmosfærisk trykk og i vindsystemet. Relativt sett har havnivået i Norskehavet blitt høyere sammenlignet med Nord-Atlanteren, og dette veier opp for de andre endringene, sier han.

- I sum finner vi ingen endringer i det dype vannet som går tilbake sørover fra Norskehavet. Vi finner ingen trend eller endring siden 1948.

- Vår grein av Golfstrømmen er stabil, slår Østerhus fast.

Kan bli enda varmere

Han legger til at det ikke nødvendigvis betyr at IPCCs modeller er feil, eller at Byden og kollegaene har bomma fullstending.

- Selv om det ikke er noen reduksjon i vår gren av Golfstrømmen, kan det hende at det skjer en reduksjon et annet sted – for eksempel i Labradorhavet. Det har etter hvert blitt en oppfatning blant klimaforskere at strømmen kan bli svekket lenger sør.

Østerhus mener at dette eventuelt kan innvirke litt på norske områder, men at Golfstrømmen stort sett vil holde samme styrke her.

- Det er ikke nødvendigvis noen veldig god nyhet. Det betyr nemlig at ved global oppvarming, så vil det bli varmere her enn man har tenkt tidligere, forklarer han.

Effekten av varmetransporten mot Arktis blir studert i et Norsk prosjekt som heter POCAHONTAS.

Usikre

Det er flere grunnleggende ting ved havstrømmene som forskerne ikke er sikre på enda. For eksempel er de ikke enige om hva som er de viktigste drivkreftene bak den vertikale omveltningen/termohaline sirkulasjon.

- Vi er ikke enige om selve begrepene heller. Termohalin betyr temperatur og salt - termo står for temperatur og halin for salt, forklarer Østerhus.

Navnet antyder at det store strømsystemet først og fremst styres av vannets temperatur og saltholdighet. Noen forskere mener nemlig at det er nedsynkingen i polområdene som er viktigst.

Dette er et sentralt forskningstema det store polarårprosjektet Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation.

Andre forskere mener vinden er den største drivkrafta, mens andre igjen sier det er tidevannet.

I tillegg til at forskerne er uenige om hvor viktig nedkjølingen og nedsynkingen er, kan det altså også hende, som de norske forskerne har vist, at naturen har noen mottrekk til en eventuelt redusert sørgående strøm av vann i dypet.

- Både modellene og observasjonene må bli bedre, sier Østerhus.

God overensstemmelse

Han forklarer samtidig at det var god overensstemmelse mellom gjenskapte havstrømmer og direkte målinger, i modellene som han og kollegaene tok i bruk i forbindelse med den nye studien.

- Modeller og observasjoner ga akkurat det samme svaret. Når modellene drives på den rette måten, beskriver de naturen særdeles bra, sier Østerhus.

Dette er en annen type modeller enn de som FNs klimapanel baserer seg på, fordi de ikke ser fremover i tid.

Formålet med disse modellene er å se hvordan havstrømmene har endret seg i fortiden, noe man ikke har særlig mye observasjoner av. Forskerne har derimot lagt inn mye informasjon som er kjent om vind- og trykksystemet for den aktuelle perioden.

- Det er to forskjellige måter å bruke modellene på, sier Østerhus.

Forskerne har nemlig ikke mye data om hva som har skjedd i havene de siste 50 årene, men de har informasjon om hva som har foregått i atmosfæren.

Derfor bruker de en global klimamodell, hvor de så legger inn den atmosfæren som de kjenner, for å se hva som skjer i havet.

- Da gir modellen det vi observerer i havet nesten i minste detalj. Det var overraskende at modellene var så gode. Jeg er jo ikke egentlig så glad for det, for jeg er jo feltmann, og jeg vil ut og måle, sier forskeren spøkefullt.

For dårlige målinger

Han forteller at måleseriene som finnes for havene er alt for dårlige.

Golfstrømmen deler seg i flere mindre grener i nord, og den nordlige forlengelsen av strømmen kalles egentlig Den norske atlanterhavsstrømmen på fagspråket .

Vår gren av strømmen går inn i de nordiske hav mellom Island og Færøyene, og fortsetter så langs kysten av Norge før den ender i Barentshavet og Arktis.

En annen gren av Golfstrømmen går inn i Danmarkstredet mellom Island og Grønland, og en tredje mellom Færøyene og Shetland.

Østerhus forteller at det blir gjort ganske gode målinger av Golfstrømmen her, det vil si av det varme vannet som beveger seg nordover i havoverflaten.

- Når det gjelder dypstrømmene med kaldt vann som går tilbake sørover, gjør vi en god jobb enkelte plasser, for eksempel i Færøybankkanalen.

- Vi måler i Danmarkstredet også, men der må vi bli litt bedre. I to mindre greiner over ryggen mellom Island og Færøyene og vest for Skottland må vi bli bedre, forteller Østerhus.

Arbeidet med å gjøre disse målingene er dyrt og vanskelig.

- Vi fester målerigger på havbunnen, men det er så mye fiske og trålere over alt, så vi må gjemme instrumentene og sikre dem godt. Det har vi brukt mye tid på, og det ligger forferdelig mye arbeid bak. Jeg har brukt mer enn 20 år på dette, forteller forskeren.

Måleriggene er plassert på dybder fra 500 til 2000 meter, og i dette aktuelle prosjektet har forskerne rundt 20 målestasjoner på havbunnen.

Referanse:

Artikkelen det refereres til: Steffen M. Olsen, Bogi Hansen, Detlef Quadfasel og Svein Østerhus; Observed and modelled stability of overflow across the Greenland-Scotland ridge. Nature, september 2008.

Lenker:

Forskningsprosjekt: Bipolar Atlantic Thermohaline Circulation (BIAC)

Forskningsprosjekt: Polar Climate and Heat Transport (POCAHONTAS)