Golfstrømsystemet er svært viktig for klimaet i vår del av verden. Systemet er et kjempestort transportbånd for varme og gjør at Nordvest-Europa har mye mildere vintre, ifølge Store Norske Leksikon.

Men, det er noe merkelig som foregår i denne strømmen.

Et lite havområdet som ligger sør for Grønland og nord for Irland følger ikke oppvarmingen som forskerne har sett i resten av verden.

– Dette er en effekt som klimaforskere har lurt veldig på, sier Bjørn Samset, forsker ved klimaforskningssenteret Cicero.

Denne lille, kalde havflekken kan potensielt skape ringvirkninger gjennom hele Golfstrømmen, ifølge en ny studie som er publisert i Nature Climate Change.

• Les også: – Golfstrømmen ikke svekket

Nedbremsingen

Tyske, danske og amerikanske forskere har nå gjort en stor kartlegging av hvordan temperaturen og hastigheten har utviklet seg i atlanterhavsstrømmen gjennom 1000 år.

– Dette er et veldig interessant og litt kontroversielt studie, sier Samset etter å ha lest forskningsartikkelen. Han har ikke vært med på denne forskningen selv.

Den ferske studien viser at det enorme varmetransportbåndet i Atlanterhavet har blitt svakere og svakere gjennom 1900-tallet, med en dramatisk nedbremsing mellom 1970 og 1995.

I den samme perioden ble også havet i Nord-Atlanteren kaldere, siden hele systemet fikk tilført mindre varmt vann fra sørligere strøk på grunn av nedbremsingen.

– Vi har sett at strømmen blir svakere, og denne studien prøver å svare på hvorfor det er sånn, sier Samset.

Grønlandsisen

Forskerne som nå har publisert sine resultater, mener at smelting av Grønlandsisen kan ha skylda for den voldsomme nedbremsingen og svekkelsen mellom 1970- og 1990-tallet.

– Dette fulgte etter flere tiår med rask issmelting på Grønland. Etter 1990-tallet stabiliserte istapet seg noe, men i de senere år har issmeltingen skutt fart igjen, sier Samset.

Issmeltingen tilfører nemlig mer ferskvann enn vanlig til strømmen, noe som faktisk kan endre selve drivkraften i systemet.

Det varme vannet kommer sørfra til vår del av de store, globale havstrømmene. Dette vannet er lett og ligger på havoverflaten og blir blant annet drevet nordover av vinder. Etter hvert som vannet i strømmen blir kaldere, blir det også tyngre etter møtet med isen i nord. En del av vannet fryser, noe som også gjør havvannet mer salt.

Kulden og saltet gjør at dette vannet synker ned mot bunnen av havet. Her begynner de store undersjøiske strømmene, og vannet reiser sørover igjen og fortsetter sin ferd rundt hele jorden.

– Men smeltingen av Grønlandsisen tilfører mer ferskvann og vanner ut det salte havvannet. Dette fører til at vannet blir lettere og ikke synker ned på samme måte som uten smeltingen. Forskerne mener at dette kan være årsaken, forklarer Samset.

Dette vil føre til at strømmen blir svekket, og effekten kan forplante seg ut i hele systemet.

I videoen under kan du se hvordan havstrømmene beveger seg rundt i Atlanterhavet, og hvordan det også er en del av det globale nettet.

Kontroversielle temperaturer

Forskerne har prøvd å undersøke om de brå endringene i havstrømmene og issmeltingen kan skyldes menneskeskapt global oppvarming og ikke naturlige variasjoner.

For å undersøke dette har de rekonstruert 1000 år med skiftende havtemperaturer ved hjelp av indirekte målinger, som de kaller for proxy data.

Siden det ikke finnes pålitelige temperaturmålinger i havet gjennom de siste tusen årene, har de undersøkt faktorer som kan bli påvirket av temperaturen. For eksempel hvor fort korallrev har vokst i visse år eller bunnslam som viser en spesiell type algevekst.

– Dette er en veldig komplisert og noe omdiskutert metode, men det virker som om de har gjort solid forskning. Hvis man godtar premisset, sier Samset.

Ifølge denne forskningsartikkelen er endringene i havstrømmene så voldsomme og bråe at de ikke kan forklares med naturlige svingninger. De finner heller ikke noe lignende i de tusen rekonstruerte årene.

Dermed mener forskerne at endringene kan være forårsaket av smeltende Grønlandsis, som igjen skjer på grunn av den globale oppvarmingen.

Forskerne mener å se sammenhengen mellom den største svekkelsen av havstrømmen, som også skjedde samtidig med at mye is smeltet frem mot 1990-tallet. Etter dette stabiliserte både isen og havstrømmen seg litt etter litt, men denne trenden er på vei til å snu nå, både for isen og strømmen, forteller Samset.

Samtidig understreker han at dette er en korrelasjon, og ikke nødvendigvis en årsakssammenheng.

• Les også: Golfstrømmen stabil i Norskehavet

Store konsekvenser

Hvis disse effektene blir store nok, kan det få store konsekvenser i områdene som er berørt av Golfstrømmen, ifølge forskerne.

– Vi tror ikke at strømmen kommer til å kollapse helt, men det er en risiko, sier Samset.

Han peker blant annet på at Golfstrømmen bærer med seg viktige næringsstoffer til fiskene som lever i Atlanterhavet, og at dårligere strøm kan bety dårligere kår for fiskestammene. Samtidig kan det føre til at klimaet blir mer utrivelig og kaldere i vår del av verden.

Hvis noe av dette høres kjent ut, er det kanskje fordi plottet til klimakatastrofefilmen The Day After Tomorrow går ut på at Golfstrømmen stanset. Dette fikk forferdelige konsekvenser i filmen, men det samme hadde ikke skjedd i virkeligheten, forteller Samset.

Referanse:

Stefan Rahmstorf mfl: «Exceptional twentieth-century slowdown in Atlantic Ocean overturning circulation,» Nature Climate Change, mars 2015, doi:10.1038/nclimate2554. Sammendrag