Torsken er kjent for å ha mange egg. En dyktig veterangyter kan ha flere millioner av dem. Men hvor mange overlever? For torskebestanden er det et spørsmål om å være eller ikke være.

Sovjetisk forskning fra den kalde krigens dager gir viktige grunnlagsdata for forskere som i dag vil finne ut hva som skjer i torskens første leveuker.

Utenfor Lofoten og i Barentshavet gjennomførte sovjetiske forskere årvisse tokt fra 1959 og helt fram til 1993. Dataene er langt mer omfattende enn det norske forskere samlet inn i den samme perioden.

Disse dataene har ligget arkivert på papir i Murmansk, men er nå overført til digital form.

Dermed er de enklere tilgjengelig for dagens forskere, som kan bruke den omfattende kunnskapsbasen i sine modeller.

Lite data

- Det finnes svært lite empiriske data på hvordan egg faktisk overlever over tid, sier forsker Leif C. Stige ved Center for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Stige er en av forskerne bak en ny norsk-russisk studie basert på data fra de sovjetiske forskningstoktene.

• Les også: Torsken har unikt immunforsvar

For dagens forskere er disse toktene et viktig kunnskapstilfang.

Det er Knipovich Polar Research Institute of Marine Fisheries and Oceanography, kjent som PINRO, som har hånd om dataene. PINRO, som holder til i Murmansk, har lenge samarbeidet tett med norske forskere.

Årgangstokt

Den kalde krigen hindret ikke at Sovjetunionen i mer enn tretti år gjennomførte to årlige tokt med forskningsfartøy utenfor norskekysten.

Vår og sommer oppsøkte forskerne faste punkter i havet utenfor Lofoten og Vesterålen og videre nordover og østover utenfor kysten av Troms, Finnmark og Kolahalvøya.

Der tok de prøver av egg, larver og dyreplankton. Målet var å lære mer om de aller første ukene av torskens liv.

Teppebomber

For hunntorsken er det kvantitet som gjelder.

Strategien er rett og slett å teppebombe havet med egg. Lofoten er det mest kjente gytestedet, men barentshavtorsken legger også egg andre steder langs kysten.

• Les også: Sildas nattlige hemmelighet

Etter gyting overlates eggene til seg selv der de seiler av gårde med havstrømmene.

Torskemor karrer seg utslitt tilbake til Barentshavet, for sliten til å ofre avkommet en tanke.

97 prosent dør

I den nye studien bruker forskere fra Norge og Russland PINRO-dataene til å anslå hvor mange torskeegg som overlever fram til klekking, det vil si de første ukene.

- Vi ser at det varierer fra år til år, mellom omlag én og ni prosent. I gjennomsnitt var det tre prosent av eggene som ble til larver, sier Leif C. Stige ved UiO til forskning.no.

Med andre ord dør i gjennomsnitt 97 prosent av eggene mellom gyting og klekking.

Strabasene slutter imidlertid ikke der. Det er mer enn ett nåløye å komme gjennom. Både som larve, yngel og småtorsk er frafallet stort.

Først når den har blitt en gammel og stor torsk  kan den føle seg ganske trygg. Om det ikke uheldigvis skulle komme en fiskekrok eller trål i veien da.

- Puslespill

- Vi har alltid visst at det er stor dødelighet hos fiskeeggene. Dette er en av bitene i puslespillet for å finne ut på hvilke livsstadier dødeligheten til torsken er størst, sier forsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet.

Bogstad har også deltatt i den nye studien, som er publisert i ICES Journal of Marine Science.

Tidligere studier av egg fra ulike torskebestander i Atlanterhavet gir sprikende resultater. Disse har vært basert på kortere tidsrekker enn den nye norsk-russiske studien.

• Les også: - Egypterne oppfant fiske med trål

De nye resultatene er grunnforskning som ikke gir direkte resultater i form av større eller mindre kvoter neste år.

De kan imidlertid på sikt bidra til mer treffsikre modeller, ikke minst i forhold til hvordan økosystemet vil utvikle seg ved et endret klima.

Oljeutslipp

Overlevelse av egg er også et av de viktigste spørsmålene i forhold til risiko ved oljevirksomhet utenfor Lofoten og andre gytefelt. Det er eggene og larvene som er torskens mest sårbare fase i forhold til oljeutslipp.

- Dersom man har et oljeutslipp som tar livet av en viss andel egg eller larver, la oss si 10-15 prosent, ville man forvente et tap i rekruttering i samme størrelsesorden, sier Stige.

Så enkelt er det imidlertid ikke. Spørsmålet er om det tenkte oljeutslippet tar livet av egg og larver som uansett ikke ville vokse opp, eller om det er nettopp de torskebabyene som skulle bringe bestanden videre som blir tatt kverken på.

• Les også: Tror overfiske endret torskegener

Stige sier at de tre prosentene av eggene som overlever sannsynligvis ikke er jevnt fordelt i havet. Et nøkkelpunkt for forskerne i framtida er å finne ut mer om hvordan overlevelsen til egg og larver av torsk varierer mellom ulike områder av havet.

Hysa er tøffere

Den nye studien tar også for seg hysa i Barentshavet. Her er overlevelsen mye høyere enn hos torsken, og nesten ett av ti egg overlever fram til larvestadiet.

Flere norske forskningsinstitusjoner har samarbeidet med det russiske havforskningsinstituttet PINRO om digitaliseringen av dataene fra Barentshavet. Oljeinteressen understrekes av at Hydro og Statoil har deltatt i finansieringen.

Skattkista i Murmansk med historiske toktdata er ikke uttømt. Det vil komme nye studier basert på det ny-digitaliserte materialet. Dessuten kan det kobles mot norske data fra deler av perioden.

- I deler av perioden samlet også Norge inn lignende data, som vi også ønsker å sammenholde i videre analyser, sier Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet til forskning.no.

Lange kontakter

Årsaken til at toktene sluttet i 1993 antas å være pengemangelen som rammet russisk havforskning på 1990-tallet.

Havforskningsinstituttet i Bergen har hatt kontakter med PINRO i Murmansk i mer enn femti år. Den lange historien er en vesentlig årsak til at man har lykkes med samarbeidsprosjektet.

• Les også: Mener samarbeid med Russland må styrkes

Norske og sovjetiske havforskere har i perioder hatt ulike innfallsvinkler.

I følge en artikkel av statsviterne Bente Aasjord og Geir Hønneland i Nordisk Østforum var PINRO-forskerne tidlig ute med å være opptatt hele økosystemet, noe som i dag er et mantra i havforskningen.

Referanse:

Øystein Langangen, Leif C. Stige, Natalia A. Yaragina, Frode B. Vikebø, Bjarte Bogstad og Yvonne Gusdal: “Egg mortality of northeast Arctic cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus),” ICES Journal of Marine Science, 20. mars 2013. Se sammendrag.

Bente Aasjord og Geir Hønnesland: ”Hvem kan telle ’den fisk under vann?’ Kunnskapsstrid i russisk havforskning,” Nordisk Østforum 22 (3-4) 2008. Artikkelen kan lastes ned her.