Spør en forsker: Hvordan finner fisken hjem?

Det kan hende fisken bruker både jordas magnetfelt og stjernene for å finne hjem til sin barndoms elv.

Publisert
Når den unge laksen drar til havs for å gjøre seg fet må den følge godt med på veien. (Foto: iStockphoto)
Når den unge laksen drar til havs for å gjøre seg fet må den følge godt med på veien. (Foto: iStockphoto)

En ny, liten laks fødes i en ferskvanns-elv, den elven som laksemor og laksefar antakelig har hatt som hjemsted i generasjoner.

Men den lille laksen får ikke bli i elven livet ut.

Et par år gammel og rundt femten centimeter stor sendes den ut på sin livs reise, til det store havet for å spise seg fet.

Etter noen år begynner den å bli lei av storhavlivet, og vil tilbake til kjente trakter for å slå seg til ro og få egne laksebabyer.

En forskning.no-leser har undret seg over hvordan laksen etter så lang tid finner hjem til akkurat den elven der den ble født, og sendte derfor inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Laksen blir født i en elv, og vandrer ut i Norskehavet eller Barentshavet. Når den blir kjønnsmoden vandrer den hjem igjen, ofte til akkurat den samme elven der den kommer fra. Hvordan finner den veien?
 
Dødelig å svømme til feil elv

- Jeg pleier å si at fisken bruker alle sansene sine, svarer Lars Petter Hansen.

Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Og når han sier alle sansene, mener han virkelig alle.

Men før vi går nærmere inn på dette, hvorfor er det egentlig så viktig for laksen å komme seg hjem?

Sannsynligheten for å dø er større hvis de trekker mot ukjente trakter, forteller forskeren:

- Når laksen gjennom mange generasjoner kommer tilbake til samme elv, har den vært utsatt for de samme farene på reisen flere ganger, og har overlevd disse.

Han legger til at det kan være andre forhold i de forskjellige elvene, for eksempel annen vannføring, temperaturer eller surhet i vannet.

Og når fisken ikke er vant til dette kan det være større sjanse for å dø uten å få formert seg.

Derfor har naturen gjort fisken til et svømmende kompass.

Lukten av hjemme

Lars Petter Hansen er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). (Foto: Privat)
Lars Petter Hansen er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). (Foto: Privat)

Alle sansene, mente Hansen, og den første han nevner er luktesansen:

- Luktesansen tror vi de bruker i nærorientering, altså når de nærmer seg elva som de vandret ut fra.

For de kan jo ikke lukte elven sin lang ute i det store havet.

Derfor er det viktig at laksen fulgte med på veien da den dro hjemmefra.

- For å finne tilbake må de vandre ut selv, så de lærer veien. De plukker opp inntrykk på veien som de husker og bruker på veien hjem igjen, sier Hansen.

Og inntrykkene kan være så mangt. Forskeren forteller nemlig at den lille laksen er utstyrt med naturlige, høyteknologiske finesser.

Magnetfelt og detektorer i huden

- Det er indikasjoner på at de bruker jordas magnetfelt for å bestemme retningen på hvordan de skal vandre tilbake, forteller seniorforskeren.

Jordas magnetfelt kan merkes i vannet, og mange dyr bruker styrken på magnetfeltet for å orientere seg.

Men hvordan?

Hansen forteller at det er funnet små partikler av magnetitt i sidelinja på laksen, altså på huden:

- Det er en samling nerveceller som kan detektere magnetisme og styrken på magnetfeltet.

Magnetfeltet er ikke hundre prosent stabilt, det kan forandre seg fra år til år, og Hansen tror dette kan få noen laks til å svømmer seg vill.

En annen ting fisken følger med på mens den svømmer til havs, er når natt blir til dag blir til natt igjen.

- De vet når på døgnet de befinner seg i et område. Vi kaller det solkompasshypotesen, sier forskeren.

Han sier det er kjent at mange dyr kan bruke sola for å orientere seg.

Fisken – en stjernekikker

Og det er ikke nødvendigvis bare sola fisken følger med på der oppe.

For det er noen forskere som mener at laksen orienterer seg med å titte opp og se hvor de selv befinner seg i forhold til stjernene.

Hansen har ikke noen meninger om hvorvidt det er hold i denne hypotesen, men sier det i alle fall er forskning som viser at andre dyrearter gjør dette.

- Vi kjenner ikke hele historien til vandringen. Det er komplekst, og mye av dette er derfor fremdeles på hypotesestadiet, sier han.

Det ser uansett ut til at naturen har lagt ganske mange forutsetninger til rette for at laksen skal komme seg hjem.

Men allikevel er det altså noen som ender opp i feil elv.

Å gå seg vill kan imidlertid være en bra ting.

Nyttige kløner

Du kjenner kanskje noen personer som aldri ville funnet frem i en ny by. Kanskje er du en sånn en selv.

Slike finnes også blant fisker.

- Å få feil fisk oppe i vassdraget kan være med på å øke den genetiske variasjonen for laksebestanden og dermed motvirke innavl, samt bidra til at arten sprer seg.

Så det kan være en forklaring fra naturens side, tror Hansen.

- Og hvis det blir varmere med klimaforandringene kan det hende laksen flytter til vassdrag som før var for kalde for dem, legger Hansen til.

Men de aller fleste finner altså hjem til barndomselva.