Laks ble smartere av naturlig miljø

Småfisk smartere etter åtte uker i stimulerende omgivelser.

Laks som vokser opp i stimulerende omgivelser med stein og kunstige planter blir smartere enn laks i tradisjonelle klekkerier. Bilde fra forsøkene. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)
Laks som vokser opp i stimulerende omgivelser med stein og kunstige planter blir smartere enn laks i tradisjonelle klekkerier. Bilde fra forsøkene. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)

Fisk som skal settes ut i vassdrag og sjøer ales gjerne opp i store tanker som ligner lite på naturlig elvemiljø.

Nå viser norsk studie at utforming av oppvekstmiljøet kan påvirke intelligensen til smålaks.

Smolt fra villaksen i Vossoelva i Hordaland ble brukt i forsøket. Ti måneder gammel laks ble tatt ut av de ordinære klekkeri-tankene og plassert i kar med små og store steiner og kunstige planter.

Åtte uker seinere viste det seg at disse laksene var smartere enn en kontrollgruppe.

- Oppvekstmiljøet til fisken har stor betydning for utvikling av atferd og hjerne, sier professor Anne Gro Vea Salvanes ved Universitetet i Bergen (UiB) til forskning.no.

Hun står bak studien sammen med kollegaer ved UiB og Uni Research i Bergen.

Kan overleve bedre

Det kjedelige, monotone livet i et klekkeri der hver dag er lik den neste kan være en dårlig forberedelse på et liv i en strømmende elv.

Et stimulerende oppvekstmiljø kan derimot på sin side gi laks som greier seg bedre ute i det fri.

Fisk fra klekkerier brukes gjerne for å styrke villfisken i elver og vassdrag der overfiske, kraftutbygging, oppdrett eller andre faktorer kan ha redusert bestanden.

- Om vi øker overlevelsen, kan vi kanskje sette ut mindre mengder smartere fisk, sier Salvanes.

Voss klekkeri har vært en samarbeidspartner under forsøkene.

Fikk boltre seg

Under studien ble småfiskene plassert i kar fylt av småstein. Steinene var store nok til at fiskene kunne svømme rundt dem og gjemme seg blant dem.

De fikk dessuten boltre seg med kunstige plastplanter som var forankret i bunnen og ellers vaiet fritt i vannet.

Fiskene kunne stikke seg bort når de følte for det, men det ble også observert at de kunne samle seg i stim og svømme rundt plastplantene.

Omgivelsene i karet ble endret hver tredje dag.

Over en periode på bare åtte uker bidro dette til å stimulere hjerneutviklingen, sammenlignet med en kontrollgruppe av jenvaldrende laks fra samme stamme. Disse fiskene hadde hatt hele oppveksten i tradisjonelle tanker uten spesielle stimuli.

Ble smartere

Forskerne fant at laksen som hadde fått spennende oppvekstvilkår hadde større læringsevne i praksis.

Dette viste de ved å plassere én og én fisk i et kar utformet som en labyrint. Tida fisken trengte på å komme seg ut ble målt.

Smålaks settes ut i vassdrag for å styrke bestander som er truet. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)
Smålaks settes ut i vassdrag for å styrke bestander som er truet. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)

Testen ble gjentatt hver dag i sju dager. Utenfor labyrinten svømte andre fisker, som en sosial oppmuntring til testfisken om å komme seg raskt igjennom hindringene.

Gradvis flinkere

Laksen som hadde fått spesialbehandling ble gradvis flinkere til å løse utfordringen.

Fisk fra en kontrollgruppe lærte også, men betydelig saktere.

Det var ingen forskjell på de to gruppene første dagene, men på dag sju hadde kontrollgruppa samlet sett brukt mye lenger tid enn den smarte gruppa.

I samlet tidsbruk på sju forsøk hadde de smarte laksene brukt om lag fem minutter mindre enn kontrollgruppa.

- Tallene er svært tydelige, sier senioringeniør Knut Helge Jensen ved Universitetet i Bergen (UiB), som har stått for de statistiske analysene.

Undersøkt

Funnene ble underbygd gjennom å undersøke hjernen til et tilfeldig utvalg av fiskene.

Hos fiskene som hadde levd i stimulerende omgivelser ble det funnet større mengder av en kjemisk indikator på hjerneutvikling, kjent som NeuroD1 mRNA, sammenlignet med en kontrollgruppe.

Under testene skulle fisken finne veien gjennom denne labyrintaktige hindringen på kortest mulig tid. Innretningen ble senket ned i et kar med vann og deretter ble fisken plassert i boksen til venstre. Veien ut gikk gjennom hovedrommet og videre gjennom en av de fire utgangene til høyre. Bare én av disse var åpen og fisken måtte finne den riktige. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)
Under testene skulle fisken finne veien gjennom denne labyrintaktige hindringen på kortest mulig tid. Innretningen ble senket ned i et kar med vann og deretter ble fisken plassert i boksen til venstre. Veien ut gikk gjennom hovedrommet og videre gjennom en av de fire utgangene til høyre. Bare én av disse var åpen og fisken måtte finne den riktige. (Foto: Anne Gro Vea Salvanes)

Endringene ble funnet i den delen av fiskehjernen som er knyttet til læring og hukommelse.

Studien er presentert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

Økt kunnskap

Generelt kan tamdyr ofte ha mindre utviklet hjerne enn ville dyr. Det kan også gjelde for fisk.

- Vår forståelse av fiskens hjerne øker for tida raskt, skriver forskerne i sin artikkel.

Studier på mange ulike typer fisker tyder på at de har mer i topplokket enn vi vanligvis tror og at de har evne til å utvikle seg i takt med utfordringer i omgivelsene.

Referanse:

Anne Gro Vea Salvanes, Olav Moberg, Lars O. E. Ebbesson, Tom Ole Nilsen, Knut Helge Jensen og Victoria A. Braithwaite: ”Environmental enrichment promotes neural plasticity and cognitive ability in fish,” Proceedings of the Royal Society B, 31. juli 2013. Se sammendrag.

Powered by Labrador CMS