Tilstanden for verdens fiskebestander beskrives gjerne som dramatisk, etter at overfiske har redusert mange bestander til et lavmål. Tiltak mot overfiske kan imidlertid få bestandene opp igjen.

Skrekkeksempelet på overfiske har vært torskebestanden utenfor Newfoundland som kollapset tidlig på 1990-tallet. Men også mange andre fiskebestander i verden er utsatt for overfiske.

Finner håp

I en artikkel nylig publisert i tidsskriftet Science beskrives dagens ”helsetilstand” gjennom ti utvalgte økosystemer i verdenshavene. Innenfor de ti havområdene er 166 bestander av fisk og skalldyr vurdert.

Konklusjonen er at overfiske har blitt redusert i halvparten av økosystemene. Det er derfor håp.

Det er særlig USAs fiskeriregime utenfor Alaska, i det østlige Beringhavet, som får skryt. Men også forvaltningen av havområder utenfor New Zealand, Island og Nord-Amerikas østkyst har blitt endret på en slik måte at presset på fiskebestandene har blitt redusert.

Torsk nedfisket

Samtidig er det ikke bare godt nytt å melde - 63 prosent av bestandene som er vurdert trenger fortsatt gjenoppbygging. Bestandene utenfor Newfoundland, i Nordsjøen og flere andre havmråder er på et lavt nivå.

Bestandene i Nordsjøen og Østersjøen vurderes som overfisket.

Med unntak av Nordsjøen er norske havområder ikke blant de økosystemene som er studert. Norsk fiskeriforvaltning regnes i internasjonalt perspektiv gjerne som svært vellykket, og de viktigste norske fiskeressursene er nå i god stand.

Unntaket er Nordsjøen, der EUs fiskeriforvaltning må ta mye av ansvaret for at mange fiskebestander er nedfisket.

Forskerne har brukt vitenskapelige bestandsanslag, data fra trålertokt, og fangstdata. Sammenlignet med 1950-tallet er det særlig bunnfisk, som torsk, som er sterkt redusert i fangstene.

Er optimister

Forskerne velger å fokusere på den positive utviklingen de siste åra, men viser samtidig til behovet for ytterligere tiltak i mange fiskerier.

Studien er ledet av Boris Worm ved Dalhousie University i Halifax i Canada og Ray Hilborn ved University of Washington i Seattle i USA. Worm publiserte en artikkel i Science i 2006 som advarte mot sammenbrudd i en rekke bestander innen 2048 om ingenting ble gjort. Hilborn var en av kritikerne, som mente Worm tok for hardt i.

Spørsmålet om verdens fiskebestander kan sammenlignes med spørsmålet om glasset er halvfullt eller halvtomt. Nå har Worm og Hilborn samarbeidet om den nye studien, der konklusjonen er at glasset er halvfullt.

Forstår ikke alt

Tiltak som settes inn for å berge nedfiskede bestander spenner fra reduserte kvoter til forbud mot fiske på utvalgte fiskebanker, utforming av fiskeredskaper og innsats mot ulovlig fiske.

I noen økosystemer er presset fra fiskeriene redusert i tråd med hva marinbiologer anbefaler, uten at bestandene har kommet opp igjen.

- Gjenoppbygging av fiskebestander er fortsatt en lite forstått prosess, fastslås det i studien.

Flyttes til Afrika

Studien advarer også mot at rike land i Europa og Asia i økende grad kjøper fiskerettigheter i fattige land, og dermed legger et økt press på ressursene i disse landene. Både farvann utenfor Vest-Afrika og Øst-Afrika har omfattende internasjonal fiskeriaktivitet.

Det dreier seg om fartøy fra EU, Russland og asiatiske land som henter fisk for globalt konsum. Ofte er det fartøy og rederier som ikke lenger kan fiske i hjemlige farvann.

- En uønsket bieffekt av innsats for å gjenoppbygge nedfiskede bestander i den rike delen av verden kan være at deler av fiskeriaktiviteten flyttes til land med svakere lovgivning og kontrollmyndigheter, advarer forskerne.

Referanse:

Boris Worm, Ray Hilborn, Julia K. Baum, Trevor A. Branch, Jeremy S. Collie, Christopher Costello, Michael J. Fogarty, Elizabeth A. Fulton, Jeffrey A. Hutchings, Simon Jennings, Olaf P. Jensen, Heike K. Lotze, Pamela M. Mace, Tim R. McClanahan, Cóilín Minto, Stephen R. Palumbi, Ana M. Parma, Daniel Ricard, Andrew A. Rosenberg, Reg Watson og Dirk Zeller: ”Rebuilding Global Fisheries,” Science 31. juli 2009.