Den mystiske einstøingen

En hundre kilos låvedør med to sylskarpe "peniser" glir over bunnen av norske fjorder, på jakt etter en hunn. Møt skaten, urgammel og hemmelighetsfull.

Publisert
Isskate, en arktisk art som liker dypt, iskaldt vann. Åpningene bak øynene viser hvor oksygenrikt vann kommer inn, og de to "klubbene" på sidene av halen er hannens paringsorgan. (Foto: Arve Lynghammar)
Isskate, en arktisk art som liker dypt, iskaldt vann. Åpningene bak øynene viser hvor oksygenrikt vann kommer inn, og de to "klubbene" på sidene av halen er hannens paringsorgan. (Foto: Arve Lynghammar)

- De kan se ut som maxi-flyndrer, men som Harald Eia ville sagt det: skater er født sånn og flyndrer har blitt sånn, forteller Arve Lynghammar.

Han jobber på Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø og er halvveis i doktorgraden om disse rare fiskene som lever i tempererte og kalde havområder.

- Flyndrer svømmer nemlig på høykant som en “vanlig” fisk når de er små, og legger seg etterhvert over på siden, sier Lynghammar.

Skatene derimot er flattrykte og godt tilpasset et liv på bunnen fra de er nyfødte og små.

Skjønt, små? Eggene er opptil 20 centimeter lange, og kan trenge tre år på å klekke. Mange arter lever i kalde farvann, og der går livet i sindig tempo.

Tornete paring

Unntaket er paringen. Da våkner skaten til voldsom dyst.

- Hannen har to forplantningsorganer. Det blir vel litt feil å kalle dem peniser, men han kjører dem i alle fall inn i hunnen, mens han holder henne fast med torner på brystfinnene, forteller Lynghammar.

Når melken har gjort sitt der inne, får egget en beskyttende kappe og hunnen legger egget på havbunnen.

Eggene er bygget for å holde opp til de tre årene som yngelet der inne suger næring av plommesekken.

- På et forskningstokt fikk vi opp en hel bøttefull av isskateegg, sier Lynghammar. - Slike gyteområder er viktige å kartlegge, og man bør unngå tråling der.

Forskningstokt

Arve Lynghammar med mengder av isskate-egg funnet like sør for Svalbard. (Foto: Merete Kvalsund, Havforskningsinstituttet)
Arve Lynghammar med mengder av isskate-egg funnet like sør for Svalbard. (Foto: Merete Kvalsund, Havforskningsinstituttet)

Når Lynghammar er ute på tokt for å samle skater, deltar han sammen med flere forskere på tokt med G.O. Sars og andre forskningsskip med forsterket baug som tåler is.

- Små ikke-kommersielle forskningsprosjekter som mitt blir som en liten fisk som må svømme med de store, sier han.

Dermed må han ta imot det som kommer i forskningsfangsten. Er det en skate, er den som oftest reservert for ham.

Samarbeider med sportsfiskere

Som regel er altså ikke Lynghammar skipper på egen skute i felten. Men det hender. Han er nemlig også en ivrig sportsfisker.

- Jeg er alltid litt forsker når jeg er ute og fisker, sier han. - Og jeg får mye nyttig informasjon fra andre sportsfiskere.

Lynghammar har vært med på å bygge opp en egen original kommunikasjonskanal mot sportsfiskermiljøet og andre fiskeinteresserte - Fiskipedia.no.

Fiskipedia

- Fiskipedia startet jeg for et par år siden sammen med to kamerater, forteller han.

- Der har vi lagt ut nyttige artikler for fiskere som får ukjente arter på kroken. Vi får også inn mange spørsmål og henvendelser fra folk som har fått rariteter på kroken.

- Vi ser også at opplysningene blir brukt, ut fra artikler i for eksempel Dagbladet og VG, sier Lynghammar.

Bildet viser forskjellige stadier i utviklingen av skateyngel. I midten egget med plomme. (Foto: Arve Lynghammar)
Bildet viser forskjellige stadier i utviklingen av skateyngel. I midten egget med plomme. (Foto: Arve Lynghammar)

Utrydningstruet?

Som et stort puslespill setter han sammen opplysningene fra forskningstoktene og andre kilder. Bildet av skaten blir sakte, men sikkert tydeligere.

Og det kan trengs hvis den flate kjempen skal overleve moderne fangstmetoder.

- Nyklekte skater har stor nok munn til å bite på krok, den piggete ryggen og halen hekter seg lett fast i garn, og de brede vingene smetter ikke gjennom trålposen. De er veldig sårbare, sier han.

Noen skatearter kan derfor være utryddingstruet. Lynghammar arbeider for å finne ut om bestandene blir større eller mindre. Det er ikke lett, når pålitelige data bare strekker seg 4-5 år tilbake.

Nyttig - til hva?

Men hvem vil egentlig savne denne bortgjemte havets kjempe?

- Uansett bør vi arbeide for å bevare mangfoldet av livsformer, men samtidig er jo skaten en stor fisk, og store dyr har gjerne en dominerende innvirkning på økosystemer, sier Lynghammar.

- Vi vet ikke sikkert hva som kan skje hvis den blir borte. Vi tror de er mest åtseletere. De kan også bidra til å holde andre fisker vekk fra et område, og slik påvirke økosystemene.

Smaker som hummer

- Dessuten er jo også skater matfisk lengre syd i Europa. Der er det populært å spise vingene på den flate kroppen. Den smaker som hummer, sier Lynghammar.

Men før fisken kan spises, må urinstoffet i kjøttet renses ut. Dette urinstoffet er nødvendig for at skaten kan leve med samme saltkonsentrasjon inni kroppen som utenfor i sjøvannet.

Relikvie fra urtiden

Skaten har en litt annen biokjemi enn andre fisker. Den er en bruskfisk, uten ben i kroppen. Slike bruskfisker er en urgammel livsform, som oppstod for rundt 400 millioner år siden.

Den sikreste måten å bevare disse relikviene fra jordas fortid på kan være å unngå tråling i områdene der de gyter. Skatene er stedbundne, og vender ikke nødvendigvis tilbake til utfiskede områder, forteller Lynghammar.

Han har laget en bestemmelsesnøkkel som fiskere og forskere kan bruke for lettere å finne ut hvilken skateart de har fanget.

- Problemet er at vi ikke vet om de 15 artene i norske farvann er truet eller ikke, sier han.

Skaten har klart å bevare sine hemmeligheter godt, der nede på bunnen, men vi begynner å forstå mer og mer, avslutter den ene av Norges to skateforskere.