Minst 30 forskjellige dyreslekter har gjort reisen gjennom de siste 250 millioner årene.
Delfiner, havskilpadder, store fiskeøgler, mosasaurer og mange andre havdyr har utviklet seg fra landboende slektninger. Blant dyr som har gjort dette finner vi både reptiler, fugler og pattedyr.
Men på tross av store forskjeller mellom disse artene, går mange av dyrene gjennom en lignende utvikling for å møte livet i havet. De har ofte gjort det upåvirket av hverandre av hverandre, og med flere titalls millioner års mellomrom.
To amerikanske forskere har undersøkt om det finnes fellestrekk eller mønstre i hva disse dyrene har gått gjennom. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Science.
Forskerne kaller havdyra som har utviklet seg fra firbeinte landslektninger, for marine tetrapoder.
Mange av dyrene har spilt en sentral rolle i havets historie fordi flere av dem – etter forvandlingen – utviklet seg til å bli viktige rovdyr i sitt nye miljø.
Den mest åpenbare forandringen som ser ut til å ha skjedd i overgangen mellom land og sjø, er kroppen til dyrene. Flere av dyrene som valgte å hoppe i havet utviklet lignende kroppsfasonger. For eksempel endte de nå utdødde fiskeøglene og delfiner med den samme, fiskelignende kroppen.
Bein utvikler seg til loffer og finner, og kroppen blir gradvis mer strømlinjeformet – tilpasset et svømmende liv.
Likheten ser vi til tross for at fiskeøgla, i motsetning til delfinen, var en reptil, og utviklet seg mer enn 50 millioner år før pattedyret delfinen begynte å svømme i verdenshavene. Begge to stammer fra firbeinte landrovdyr fra forskjellige tidsepoker og er ikke i slekt med hverandre.
Slik har en kunstner sett for seg havøglene som levde for flere hundre millioner år siden. Legg merke til den delfin-lignende kroppen, selv om de ikke er i slekt med hverandre. (Bilde: Heinrich Harder/Wikimedia Commons)
Store endringer
Akkurat hvorfor så mange landdyr har tatt turen ned i havet er en lang og komplisert historie, men forskerne trekker fram noen eksempler. Miljøet på jorda har hatt mye og si, og forskerne trekker fram en nedkjøling i deler av Stillehavet for rundt 40–30 millioner år siden.
Dette skal ha ført til bedre levekår i havet, og åpnet for at flere pattedyr-slekter gradvis begynte å tilpasse seg et liv i det våte element.
– Endringene som disse dyrene går igjennom, går ofte dypere enn bare utseende, sier Nicholas Pyenson i en pressemelding. Han er kurator ved Smithsonian-museet i USA og medforfatter av artikkelen.
Annonse
For eksempel har dypdykkende pattedyr som hvaler og seler parallelt og uavhengig av hverandre utviklet noen av de samme egenskapene. Disse to dyrene også har forskjellige utgangspunkt.
Både hval og sel har utviklet proteinet myoglobin til å binde oksygen i musklene. Dette gjør at dyrene kan holde seg under vann i lang tid uten å måtte svømme opp for å puste.
Forskerne viser også til annen forskning som har funnet helt like gensekvenser på tvers av artene i forskjellige sjøpattedyrslekter som hval, sel og sjøku. Dette tyder på at det har skjedd en parallell evolusjon.
Forskerne peker også på at det er mange egenskaper som ikke er de samme på tvers av artene, som for eksempel bardene hos store planktonspisende hvaler.
Forskerne mener at vi lever i en tid hvor mennesker kan ha stor innvirkning på miljøet på jorda i dag, og at vi kan lære noe om utviklingen i fremtiden ved å undersøke mønstrene til dyr som har tilpasset seg nye liv.
Referanser:
Neil Kelley mfl: Evolutionary innovation and ecology in marine tetrapods from the Triassic to the Anthropocene. Science, april 2015. DOI: 10.1126/science.aaa3716. Sammendrag.
