Havpanelet ble lansert i 2018 med Norges statsminister Erna Solberg som en av de to lederne. Her er hun avbildet med flere av de andre statslederne i panelet.(Foto: Foto: Pontus Höök / NTB)
Erna Solberg lover bærekraftig behandling av havområdene våre innen 2025
Sammen med 13 andre statsledere har statsminister Solberg bundet seg til å følge anbefalingen fra 250 havforskere.
Sammen med presidenten av øystaten Palau, leder statsminister Erna Solberg et internasjonalt havpanel av statsledere som nå har kommet med et ambisiøst løfte: De fjorten landene i panelet skal drive alle havområdene sine 100 prosent bærekraftig innen 2025.
Solberg skriver i tidsskriftet Nature at havet har spilt en viktig rolle for Norge, både historisk og kulturelt. Og at det gir oss mat og arbeidsplasser.
− Som landets statsminister er det min jobb å passe på at vårt forhold til havet er bærekraftig: beskyttelse, produksjon og velstand går hånd i hånd, skriver hun.
Vitenskapelig oppsummering på bestilling
Den nye forpliktelsen kommer samtidig som en vitenskapelig oppsummering som er publisert i samme utgave av Nature.
På bestilling fra Havpanelet har 250 forskere fra 48 forskjellige land gått gjennom havforskningen som finnes.
Oppsummeringen setter fingeren på hva som truer havets økosystemer og foreslår konkrete grep statslederne kan ta for å gjøre havet sunnere.
Både forskerne og politikerne hevder at det finnes en stor økonomisk gevinst å hente hvis havet behandles på en bærekraftig måte.
− Havbeskyttelse og produktivitet er uatskillelige, skriver Erna Solberg.
− Vi må tillate bærekraftige industrier, slik som havturbiner og tangdyrking, å utvikle seg. Dette krever politisk vilje, vitenskapelig innsikt og internasjonalt samarbeid.
− Statslederne har ekstremt dårlig tid
Administrerende direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne ønsker initiativet velkommen.
− Jeg synes det er viktig og begeistringsfullt er at man tar tak i de riktige sakene og for en gangs skyld er kravstor. Det betyr at disse statslederne forplikter seg til å gjøre et skikkelig arbeid med sine naboer, venner og bekjente i den toppligaen de opererer i, sier hun til forskning.no.
Samtidig påpeker Rogne at Erna Solberg og de andre statslederne har ekstremt dårlig tid hvis de skal nå målsettingen om at 100 prosent av havområdene deres skal drives bærekraftig innen 2025.
− Det vil være noen verdivalg hvor man sørger for at det er den som forurenser som må ta regningen, sier administrerende direktør for Havforskningsinstituttet Sissel Rogne.(Foto: Paul S. Amundsen / Havforskningsinstituttet)
Mange forskjellige næringer
Det er noen ganske kraftige grep som må til, mener direktøren for Havforskningsinstituttet.
For det første er det veldig mange forskjellige næringer som påvirker havet, inkludert flere som opererer på land. Alle disse må sees under ett av politikere og økonomer.
− Og det er rett og slett slik at i mange tilfeller vil ikke all havaktivitet være forenlig med bærekraftig drift av havet, spesielt i et langtidsperspektiv, sier Rogne.
Annonse
Hun trekker frem olje- og gassindustrien i enkelte sårbare områder og gruvedrift på land, men med deponering i fjorder som to eksempler på utfordrende industrier.
− Viktig å holde dem ansvarlig
På lederplass i samme utgave av Nature kommer den skrivende redaktøren også med en advarsel.
− Løfter fra statsledere blir for sjeldent ledsaget av mekanismer for overvåking eller ansvarlighet, skriver redaktøren.
For at avtalen skal bli noe av, er det ikke nok å vite hvordan havet skal driftes på en bærekraftig måte. Det må også finnes et bærekraftig system for å overvåke innsatsen, skriver Nature-redaktøren.
Samtidig fortjener de 14 statslederne ros for initiativet, står det i lederartikkelen.
Gevinst av å beskytte havet
Peter Haugan, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet og professor ved Universitetet i Bergen, er en av de tre forskerne som har ledet arbeidet med den ferske oppsummeringen.
Forskerne anslår hva havet kunne gitt oss hvis vi klarte å beskytte det:
20 prosent av utslippskuttet av drivhusgasser som trengs for å nå Paris-avtalens grense på 1,5 graders temperaturstigning.
40 ganger mer fornybar energi sammenlignet med det ble produsert i 2018
Seks ganger så mye bærekraftig sjømat
12 millioner jobber
15,5 billioner dollar i økonomiske fordeler
Samtidig advarer de at gevinstene er helt avhengige av nye retningslinjer, praksiser og samarbeid.
Mangler de største landene
Annonse
I tillegg til statsministeren i Norge og presidenten Palau består Havpanelet av statslederne i Australia, Canada, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Kenya, Mexico, Namibia and Portugal.
De 14 statslederne har lovet å følge opp forslagene forskerne skisserer.
Disse lederne representerer til sammen 40 prosent av verdens kystlinjer, ifølge forskerne. Samtidig står mange av de største landene i verden utenfor.
For å ta vare på fiskebestandene og resten av livet i havet er vi helt avhengige av et globalt samarbeid, sier Sissel Rogne.
For fisken kjenner ingen landegrenser.
Derfor er ambisjonene til havpanelet også helt avhengige av at flere land blir med på initiativet.
− Vi er håpefulle om at rekkene våre vil vokse over tid fordi fordelene av en bedre forvaltning er hevet over enhver tvil, skriver Erna Solberg i Nature.
Forskernes fem hovedprioriteringer:
1. Oppnå bærekraftig sjømatproduksjon
Forskerne kommer med flere forslag om hvordan landene kan oppnå dette. Et av dem er å satse mer på oppdrett av bløtdyr, som for eksempel østers og muslinger. De får i seg næring ved å filtrere sjøvannet og trenger derfor ikke å bli matet.
2. Motvirke klimaendringene
Blant annet anbefaler forskerne å satse mer på fornybar energi til havs. Kraften kan lages fra blant annet vind, bølger, strømmer og sola. Et annet viktig poeng er at statslederne må legge til rette for at shippingindustrien reduserer klimagassutslippene sine.
3. Stanse tap av artsmangfold
Minst 30 prosent av verdenshavene bør være beskyttede områder. Det vil si områder hvor fisking og andre ødeleggende aktiviteter er forbudt. I dag er det bare 2,6 prosent av havet som er beskyttet på denne måten.
4. Skape jobber for kystarbeiderne
Forskerne anbefaler å stimulere havøkonomien i kjølvannet av covid-19 ved å skape jobber som kan være med å beskytte havet. For eksempel kan landene satse penger på å gjenopprette sunne kystlinjer.
5. Behandle havet under ett
Ta i bruk eksisterende verktøy for å se økosystemene i havet under ett, er avgjørende for å unngå alvorlige skader på det marine livet, anbefaler forskerne.
Jane Lubchenco, Peter Haugan og Mari Elka Pangestu: Five priorities for a sustainable ocean economy, Nature (comment) desember 2020, https://doi.org/10.1038/d41586-020-03303-3
