Tre av fire gravide kvinner i en norsk undersøkelse, fikk for lite jod fra kosten enn anbefalt for gravide. Torsk er en viktig kilde.
Tre av fire gravide kvinner i en norsk undersøkelse, fikk for lite jod fra kosten enn anbefalt for gravide. Torsk er en viktig kilde.

Norske kvinner har jodmangel. Det øker risikoen for trøbbel i svangerskapet.

Kvinner som fikk for lite jod i kosten før og under svangerskapet brukte lenger tid på å bli gravide. Og økt risiko for svangerskapsforgiftning, samt for å føde for tidlig. – De fleste norske kvinner får i seg mindre jod enn anbefalt, sier forsker.

Publisert

Forskerne ved Folkehelseinstituttet fulgte med på over 78 300 kvinners graviditeter gjennom Den norske mor, far og barn-undersøkelsen –den såkalte Mo Ba-undersøkelsen.

De registrerte tilfeller av svangerskapsforgiftning og for tidlige fødsler, samt fødselsvekten på barnet.

Så sammenlignet de dette med hvor mye jod kvinnene hadde fått i seg gjennom kosten, før og under svangerskapet.

Kvinner med veldig lavt jod-inntak, hadde 14 prosent økt risiko for svangerskapsforgiftning enn andre kvinner. Dette kan være farlig for både mor og barn, og fører ofte til at barnet må fødes før termin.

Gravide med jod-mangel hadde også 10 prosent økt risiko for å føde for tidlig, det vil si før uke 37. Det gjaldt også dem som ikke fikk svangerskapsforgiftning.

Det viser studien som nylig ble publisert i BMC Medicine.

Litt lavere fødselsvekt

Barna født av mødre med jod-mangel, hadde også litt lavere fødselsvekt enn de andre barna i snitt. Dette tyder på dårligere fostervekst.

Jod er et mineral som inngår i stoffskifte-hormonene, som igjen er viktige for normal vekst og fosterutvikling.

Derimot fant ikke forskerne noen økt risiko for dødfødsel, eller veldig prematur fødsel.

- Det er mange ulike årsaker til dødfødsel og relativt få dødfødsler, så det kan være en grunn til at vi ikke fant noen sammenheng, sier Marianne Hope Abel, en av forskerne bak studien.

Lettere å bli gravid med nok jod

Forskerne begynte studien da kvinnene var 20 uker på vei, det vil si midtveis i svangerskapet. De spurte dem også om graviditeten var planlagt, og hvor lenge de hadde forsøkt å bli med barn.

Kvinnene med lavt jod-inntak brukte lenger tid på å bli gravide, viste det seg.

Kvinner med jod-mangel som planla å få barn, risikerte å bruke mer enn ett år på å bli gravide i større grad enn andre.

-
-

- Det kan med andre ord være lettere å bli gravid om man får i seg nok jod, men her trengs det mer forskning, sier forsker og ernæringsfysiolog Marianne Hope Abel ved Folkehelseinstituttet.

Studien er langt fra den første som tyder på at lavt jod-inntak hos kvinner i fertil alder kan ha negative konsekvenser for mødre og barn.

De fleste kvinner får for lite jod

Dette er den femte studien fra MoBa-undersøkelsen som viser at lavt jod-inntak hos kvinner i fruktbar alder kan ha negative konsekvenser for mødre og barn.

- Vi vet at jodmangel kan gi varige, negative effekter på hjernens utvikling, sier Abel.

Tidligere Mo Ba-studier har vist at lavt jod-inntak i svangerskapet har sammenheng med mål på barnas kognitive utvikling når de blir 3 til 8 år gamle.

- Selv om forskjellene er relativt små er det likevel bekymringsfullt, fordi det kan gjelde så mange av kvinnene i fruktbar alder i Norge, mener Abel, som jobber ved FHIs avdeling for kroniske sykdommer og aldring.

Hele 75 prosent av de gravide i Mo Ba-undersøkelsen hadde et jod-inntak fra kosten som lå under det som antas å være gjennomsnittlige jod-behov for gravide.

Langt under anbefalt inntak

Anbefalt inntak av jod for gravide, er 175 mikrogram per dag. I denne studien hadde kvinnene et gjennomsnittlig jodinntak på rundt 121 mikrogram pr dag fra kosten.

- Det var stor variasjon i inntaket avhengig av hva kvinnene spiste, siden det er få gode kilder til jod i kostholdet, sier forskeren.

Halvparten av kvinnene hadde under 70 mikrogram pr dag, pr liter urin.

- Dette er under halvparten av det som er anbefalt fra Verdens Helseorganisasjon, WHO, som er 150 mikrogram pr dag, sier Abel.

Selv ikke de som tok tilskudd med jod lå over 150 mikrogram.

- De fleste hadde med andre ord mild til moderat til jod-mangel.

Hvit saltvannsfisk og melk

Denne nye studien omfatter kvinner som fødte barn mellom 2002 og 2009, det vil si for mellom 11 og 18 år siden. Kan det ikke tenkes at situasjonen er bedre nå?

Hvordan får du i deg nok jod?

  • Folkehelseinstituttet har en faktaside om hvor mye jod ulike matvarer inneholder. Der anbefaler de hvor mye man bør drikke og spise daglig for å få nok.
  • Før graviditet: Minst 3 dl melk eller yoghurt daglig, og regelmessig spise hvit saltvannsfisk, som sei, torsk, hyse eller lignende.
  • Om inntak er mindre enn dette, anbefales tilskudd av jod.
  • Gravide og ammende: Minst 6 dl melk eller yoghurt og regelmessig spise hvit saltvannsfisk.
  • En middagsporsjon torsk gir for eksempel tre dagers dagsbehov. Om inntaket er mindre enn dette, anbefales tilskudd av jod.

Lite tyder på at inntaket av jod blant unge kvinner har endret seg til det bedre, og nyere undersøkelser bekrefter at inntaket er lavt hos unge kvinner, ifølge forskeren.

Hvit saltvannsfisk er den eneste matvaren med naturlig høyt jod-innhold. Melk inneholder jod fordi kyr får fôr som er tilsatt jod.

Flere studier viser at inntaket av disse matvarene er for lavt blant svært mange kvinner i fruktbar alder.

Veganere særlig utsatt

- Folk i Norge drikker litt mindre melk enn før. Vi spiser heller ikke betydelig mer fisk enn for ti-tyve år siden, i hvert fall ikke hvit fisk, forklarer Abel.

- Jod finnes også i egg og noen andre meieriprodukter som yoghurt, brunost og prim, sier Abel.

Vi spiser riktignok mer ost i Norge enn før.

- Men det gjelder særlig hvit ost, som inneholder lite jod, selv om den er rik på kalsium. Og i laks, som oppdrettsfisk, er det lite jod, forklarer Abel.

Forskeren sier at særlig unge, kvinnelige veganere risikerer å få et altfor lite jod-nivå siden de ikke spiser egg, melk eller andre produkter fra dyr.

Målte jod-inntaket på tre måter

I studien målte forskerne jod-inntaket på tre måter. I en spørreundersøkelse svarte de gravide på 340 spørsmål om kostholdet sitt. Forskerne gjorde også målinger av jod i urinen.

Og for det tredje så de spesielt på de som oppga at de tok tilskudd av jod.

- Vi beregnet jod-inntaket ut fra hva de gravide pleide å spise og drikke. Dette kontrollerte vi ved å måle jod-innholdet i urinen hos 2795 av kvinnene, forklarer Abel.

Kostholdet kan si noe om jod-inntak over tid, fordi jod lagres i kroppen over tid. Innholdet av jod i urinen kan derimot variere veldig fra dag til dag.

Tilskudd til gravide ser ikke ut til å hjelpe

I studien oppga over 49 000 av de gravide at de ikke tok tilskudd.

Resultatene fra Mo Ba-undersøkelsen og andre studier antyder at det har liten eller ingen nytte å starte med kosttilskudd som inneholder jod etter at svangerskapet har startet.

Men de så effekt av å begynne før graviditet.

- Vi så for eksempel at de som hadde startet med tilskudd før de ble gravide hadde 15 prosent redusert risiko for svangerskapsforgiftning og fikk barn med litt høyere fødselsvekt. Det passer godt med funnene vi ser ellers, forteller Abel.

Det ser ut til at det er jodlageret man har bygget opp over tid som er viktig når man blir gravid.

- Myndighetene bør ta affære

Jod-mangel er mer utbredt blant gravide i Norge enn i mange andre land, ifølge forskerne. Hvorfor er det slik?

I de fleste andre land tilsettes det nå mer jod i matvarer, som i salt. I de landene som gjør det, sikrer de befolkningen mot jod-mangel, ifølge Abel.

Mer om studien

Studiene på jod fra Mo Ba er resultat av et doktorgradsprosjekt. Abel var da ansatt hos TINE, og prosjektet var delvis finansiert av Forskningsrådet og delvis av TINE gjennom ordningen nærings-ph.d.

Folkehelseinstituttet hadde hovedansvaret for studiedesign og publisering, og studenten var også tilknyttet OsloMet.

Norge er generelt restriktive med å tilsette mineraler og vitaminer i matvarer i forhold til mange andre land.

I Norge begynte vi å tilsette jod i salt for å unngå struma i befolkningen i slutten av 1930-årene. Fra 1950 ble også fôr til kyr tilsatt jod for å unngå aborter og lav fødselsvekt hos kalver.

Men nivået på tilsetningen er mye lavere her enn i andre land.

10 prosent av hva svensker får

I Norge bruker man ikke salt med jod i brød og annen industrifremstilt mat, som er vår absolutt største kilde til salt i kostholdet.

I Norge er jod-tilsetningen i bordsalt bare ti prosent av hva den er i Sverige, sier Abel.

Ifølge forskeren vurderer nå norske helsemyndigheter om de skal tilsette mer jod i salt som brukes i industrielt fremstilt brød og bakervarer.

- Det er generelt lite kunnskap blant vanlige mennesker om hva man bør spise for å unngå mangelsykdommer. Det bør heller ikke være slik at hver enkelt gravide kvinne må vurdere inntak av hvert enkelt næringsstoff, mener Abel.

Derfor bør myndighetene gjøre noe for å sikre at særlig kvinner i fruktbar alder får nok jod, mener hun.

Ikke sikker årsakssammenheng

- Kan dere slå fast at det er en årsakssammenheng, selv om dere ser en tydelig sammenheng? Eller kan det være andre forhold i kvinnenes liv som forklarer funnene?

– Selv om Mo Ba er en veldig stor studie og har data på jodinntaket hos nesten 80 000 kvinner, kan de likevel ikke konkludere helt sikkert med at det er jodmangel de ser effekten av, vedgår hun.

Men de har gjort sitt beste for å justere for dette i analysene sine.

- Men vi ser at jod-inntaket ikke varierer så mye med hvor sunt eller usunt kosthold man har ellers, eller med hvilken utdanning eller kroppsvekt man har. I tillegg ser vi at langtidsbruk av jod-tilskudd ser ut til å beskytte. Begge deler øker sannsynligheten for at effektene vi ser, kan skyldes jod-mangel, sier hun.

- Men det vi spiser, henger sammen med andre vaner i livet som også kan påvirke forløpet av svangerskapet, sier Abel.

Helsedirektoratet: Urovekkende mangel kjent siden 2016

– Denne studien bidrar til mer kunnskap om de mulige negative konsekvensene av mild-til moderat jodmangel hos gravide, skriver avdelingsdirektør Henriette Øyen i avdeling for folkesykdommer i Helsedirektoratet i en epost til forskning.no.

Allerede i 2016 konkluderte Nasjonalt råd for ernæring med at jod-inntaket er urovekkende lavt i deler av befolkningen, i en rapport. Rådet ba nasjonale myndigheter igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus, spesielt i sårbare grupper som kvinner i fertil alder, gravide, ammende og små barn.

Rådet anbefalte allerede da lovregulert tilsetning av jod til alt salt, eller jodering av salt til enkelte matvaregrupper, for eksempel brød og bakevarer.

– I tiden fremover vil Helsedirektoratet, i samarbeid med Nasjonalt råd for ernæring, se på hvordan jodinntaket i befolkningen kan sikres på en best mulig måte, skriver Øyen.

Referanse:

M. H. Abel mf: Insufficient maternal iodine intake is associated with subfecundity, reduced foetal growth, and adverse pregnancy outcomes in the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study. BMC Medicine, 2020.