Det har vært en het sommer i Australia. Skogbrannene i slutten av 2019 og begynnelsen av 2020 fordrev mange fra hjemmene sine og raserte leveområdene til millioner av dyr.

Heller ikke Great Barrier Reef har kommet uskadet fra den varme sommeren. I februar var overflatetemperaturen over revet den høyeste som noensinne er registrert.

Forskere har nå undersøkt tilstanden til korallene, og det viser seg at mange er bleket - igjen. Denne gangen er også nye områder påvirket.

- For første gang har alvorlig bleking rammet alle de tre regionene i Great Barrier Reef; den nordlige, sentrale og nå store deler av de sørlige sektorene, sier professor Terry Hughes til The New York Times.

Han er direktør for for ARC Center of Excellence for Coral Reef Studies ved James Cook University i Australia.

Kartlagt fra lufta

Det 2300 kilometer lange revet kan ses fra lufta. I de to siste ukene i mars reiste professor Terry Hughes og forskerkolleger med fly over barriererevet for kartlegge tilstanden. Det forteller Hughes og Morgan Pratchett i en artikkel som er publisert i The Conversation.

De beskriver det de så som en «ren tragedie». Nok en gang kunne de observere at store deler av revet var bleket. Forrige gang var i 2017.

Forskerne gjorde undersøkelsen på samme tid som Australia var i ferd med å stenges ned på grunn av koronaviruset.

- Vi gjorde det så raskt vi kunne. Det var ganske intenst. 11 flyturer på 9 dager, sier Hughes i en video i den samme artikkelen.

Forskerne vurderte over 1000 rev fra lufta og verifiserte kartleggingen med dykkeundersøkelser.

Nest verste

Undersøkelsene viste at 40 prosent av revet ikke var bleket. En fjerdedel var alvorlig rammet, noe forskerne definerer som at mer enn 60 prosent av korallene i disse områdene var bleket. 35 prosent var moderat påvirket.

- Tragisk nok er blekingen i 2020 alvorlig og den mest utbredte vi noen gang har registrert, skriver forskerne.

Massebleking i Great Barrier Reef har forekommet fire ganger tidligere ifølge Hughes og Pratchett: I 1998, 2002, 2016 og 2017.

2016 var verst. Da døde 30 prosent av korallrevet i etterkant. Det nordlige revet ble hardest rammet. 1000 kilometer ble beinhvitt.

I 2017 var det den sentrale delen som mistet fargen. I år har det forekommet bleking i alle deler av revet, også i sør, men mindre i nord.

Årets bleking er den mest alvorlige siden 1998, bortsett fra hendelsen i 2016, ifølge forskerne.

Kan komme seg igjen

Professor Trond Amundsen ved institutt for biologi ved NTNU har tidligere forklart til forskning.no hva som skjer når korallene blekes.

Koraller lever i symbiose med alger som forsyner dem med 90 prosent av næringen de trenger. Det er også algene som gir korallene de vakre fargene.

Algene driver fotosyntese, men når det blir for mye lys og varme så driver algene fotosyntese på høygir. Korallene tåler det ikke, så de kaster ut algene og blir hvite. Da mister de også sin viktigste kilde til næring.

– Forskerne er enda ikke sikre på hvorfor de gjør det. Algene og korallene er ikke tilpasset den høye havtemperaturen som har kommet den siste tiden, så de har kanskje ikke utviklet et godt forsvar, sa Amundsen.

Dette er ikke nødvendigvis dødelig for korallene, og noen er mer utsatt enn andre. Hvis temperaturen går ned igjen kan korallene få tilbake algene sine innen noen uker eller måneder. Men i ekstreme tilfeller er det mange som ikke klarer seg.

• Les også: Verdens største korallrev vandrer fram og tilbake

Korallene kan vokse opp på ny hvis temperaturen stort sett holder seg under 30 grader. Det tar omtrent ti år.

Skjer nå med kortere mellomrom

Både i 2016 og i 1998 skjedde blekingen i Great Barrier Reef i sammenheng med El Niño, et klimafenomen som blant annet kan gi varmere vann utenfor Australia.

- Når somrene blir varmere under klimaendringene, trenger vi ikke lenger en El Niño for å utløse massebleking, skriver Hughes og Pratchett.

Vi har allerede sett det første eksempelet på at slike hendelser kan komme etter hverandre i 2016 og i 2017, skriver de.

Når korallene rammes av nye hetebølger med kortere mellomrom, vil ikke revet klare å fornye seg raskt nok.

Korallbleking er tilsynelatende et ganske nytt fenomen, sa Trond Amundsen tidligere til forskning.no. Det ble for første gang vitenskapelig beskrevet i 1979, ifølge International Coral Reef Initiative.

Første gangen det skjedde på en verdensomspennende skala var i 1998.

– Forskerne har ikke klart å finne spor etter korallbleking i rester av koraller som strekker seg 400 år bakover i tid, sa Amundsen.

Den største trusselen mot revet

Klimaendringer er den største trusselen mot verdens største korallrev, ifølge den australske offentlig rapporten Great Barrier Reef Outlook Report fra 2019.

Masseblekingen i 2016 og 2017 fikk følger både for revet og for samfunn av fisk og bløtdyr.

• Les også: Havet blir surere, men korallrevfisk ser ikke ut til å bli påvirket

Ifølge FNs klimapanel sin spesialrapport om 1,5 grader, vil så godt som alt korallrev gå tapt ved en oppvarming på 2 grader.

Det får i så fall store følger for livet i havet, da en fjerdel av artene har et nært forhold til korallrev.

- Great Barrier Reef vil fortsette å miste koraller til varmestress, inntil de globale utslippene av klimagasser er redusert til netto null, og sjøtemperaturene stabiliseres, skriver Terry Hughes og Morgan Pratchett.

Les også

Er det mulig å redde verdens korallrev?