De fargerike <i>damselfiskene</i> svømmer ubekymret rundt i korallrevene ved Great Barrier Reef i Australia. Flere av disse fiskeartene ble brukt i forskningsprosjektet, som nå er publisert i <i>Nature</i>.
De fargerike damselfiskene svømmer ubekymret rundt i korallrevene ved Great Barrier Reef i Australia. Flere av disse fiskeartene ble brukt i forskningsprosjektet, som nå er publisert i Nature.

Havet blir surere, men korallrevfisk ser ikke ut til å bli påvirket

– Selv om dette kanskje er gode nyheter i seg selv, er havforsuring og global oppvarming fremdeles et stort problem for korallene, påpeker forskerne bak ny studie.

Publisert

Havforskere er svært bekymret for at klimaendringene påvirker livet i havet.

Tidligere forskning viser blant annet at korallrevene vil få problemer med å vokse, noe som ikke bare påvirker resten livet i havet, men også millioner av folk som lever av fiskeri og turisme.

Korallene har allerede mistet mye av fargene sine på grunn av et stadig varmere hav.

Nå kommer australske og norske forskere med det som ser ut til å være svært gode nyheter for fiskene som lever i korallene.

I en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, viser forskerne at disse fiskene ikke ser ut til å la seg påvirke av et fremtidig surere hav.

– I motsetning til tidligere studier, viser studien vår at det CO2-nivået vi forventer på slutten av århundret har en ubetydelig påvirkning på atferden og de sensoriske systemene til korallrevfisk, sier Timothy Clark, ved Deakin University i Australia, i en pressemelding. Han er en av forskerne bak studien.

Forsuring av havene

  • Forsuring av havene skjer når innholdet av CO2 i atmosfæren stiger.
  • CO2 reagerer med vann og danner kullsyre, noe som gjør havenes ph-verdi lavere.
  • Når ph-verdien blir lavere, kan noen biokjemiske reaksjoner forstyrret, blant annet kalsifisering, som koraller og muslinger bruker til å danne de harde skallene sine.

Like mye CO2 som i 2099

En av havets mange funksjoner er å absorbere CO2 fra atmosfæren.

En studie fra 2019 viser at verdenshavene absorberte hele 34 milliarder tonn CO2 mellom 1994 og 2007, noe som utgjør 31 prosent av all CO2 som ble sluppet ut til atmosfæren.

Forskere antar at ved slutten av dette århundret vil det være så høye nivåer av CO2 som livet i havet ikke har opplevd på 30 millioner år.

For å teste om korallrevfiskene faktisk ville overleve dette, utsatte forskerne dem for like mye CO2 som de antar det vil være i havet om 80 år.

Fortsatt farlig med sure hav

Tidligere forskning på fiskens evne til å overleve i surere hav, har ikke vært entydig. Mens noen studier viser at fiskene tilpasser seg mer CO2, viser andre at det vil gå svært dårlig med fisken. Så dårlig, at de begynner å svømme mot farer istedenfor fra dem.

– Flere av disse rapportene meldte om konsekvenser som endring i luktesans, hørsel, syn, aktivitetsnivå, frykt og evnen til å identifisere rovfisk, sier Fredrik Jutfelt i pressemeldingen. Han er forsker ved NTNU og har også jobbet med studien.

Derfor ønsket han og kollegaene å gjøre de samme forsøkene på nytt, for å se om de fant det samme.

Men det gjorde de ikke: De høye nivåene så verken ut til å påvirke fiskens aktivitet eller evne til å beskytte seg mot rovfisk.

Lik metode ga ulike resultater

Dette virker som svært gode nyheter for korallrevfisken. Men hvordan skal vi tolke disse resultatene når de strider imot resultatene fra tilsvarende forsøk?

Denne studien er en såkalt replikasjonsstudie, noe som betyr at forskere prøver å gjenskape et tidligere forsøk for å se om de får det samme resultatet. Dette er en av vitenskapens grunnpilarer, at forsøk skal kunne gjentas uavhengig av hverandre og vise samme resultat.

Hva er en replikasjonsstudie?

  • En av vitenskapens grunnpilarer er at forsøk skal kunne gjentas uavhengig og vise samme resultat.
  • En replikasjonsstudie er et forsøk på å gjenskape det tidligere forsøket.
  • Ofte er replikasjonsstudier bygget på et større datamateriale.
  • Det gjør at man kan måle effekten mer nøyaktig.
  • Mikkel Willum Johansen, som er vitenskapsteoretiker og førsteamanuensis ved Institut for Naturfagenes Didaktik ved Københavns Universitet, påpeker at en studie imidlertid aldri kan gjentas fullstendig.

– Hva betyr det at denne forskningen viser noe helt annet enn tidligere forskning?

– Det tyder på at effektene av havforsuring, i alle fall på disse artene, er vesentlig mindre enn tidligere forskning har fortalt oss. Men det er både naturlig og vanlig at ulike studier kommer til ulike resultater. Det kan skyldes forskjeller i metoden, tilfeldigheter eller andre ting. Først når vi har mange studier på et felt og vi begynner å se et klart hovedmønster, kan vi si noe rimelig sikkert, sier Trond Amundsen, professor og biolog ved NTNU.

Han kjenner både de opprinnelige studiene og den omtalte replikasjonsstudien og har selv forsket på korallrevfisk på Lizard Island i Australia, der mesteparten av studiene er gjort.

Amundsen jobber også ved samme institutt som Fredrik Jutfelt, den norske forskeren bak den nye studien, og kjenner flere i begge forskerteamene.

Trond Amundsen er professor ved NTNU.
Trond Amundsen er professor ved NTNU.

– Jeg er derfor ikke den rette til å dømme om rett og galt mellom studiene, understreker han.

– Men det at Clarke og medarbeiderne hans fant noe helt annet enn tidligere forskning forteller hvor viktig det er at ting studeres mer enn én gang, og av mer enn én forskergruppe, sier han.

Tror replikasjonsstudier velges bort

Amundsen mener replikasjonsstudier er veldig viktige, men at de skjer alt for sjeldent i mange fag.

Han forteller at det kan være vanskelig å skaffe finansiering til slike studier fordi både forskere og finansieringskilder ofte ønsker seg ny og banebrytende forskning, snarere enn å gjøre det andre har gjort en gang til.

Han tror også mange kan kvie seg for å gjøre replikasjonsstudier, fordi det kan bli oppfattet som mistenkeliggjøring av de opprinnelige studiene.

– Replikasjonsstudier bør bli vanligere og oppmuntres finansielt og akademisk. Det bør være regelen snarere enn unntaket, sier professoren.

Godt nytt eller ikke for korallrevfisken?

– Så da er ikke resultatene gode nyheter likevel?

– Både ja og nei, sier Amundsen.

– Ja, fordi den nye studien tyder på at det ikke er så ille som de opprinnelige studiene tydet på, i alle fall ikke for disse artene.

– Men også nei, fordi det finnes andre trusler mot revene som er mer akutte – først og fremst at havet blir varmere. Revene som fiskene bor i vil sannsynligvis være ødelagt av korallbleking og koralldød lenge før havet blir så surt som i studiene, hvis oppvarmingen fortsetter som nå, sier han.

Dette påpeker også forskerne i den nye studien.

– Selv om dette kanskje er gode nyheter i seg selv, er havforsuring og global oppvarming fremdeles et stort problem for korallene, skriver de, og peker på alle de negative konsekvensene et varmere hav for på andre dyr i havet, skriver de i forskningsartikkelen i Nature.

Referanse:

Timothy D. Clark m.fl: Ocean acidification does not impair the behaviour of coral reef fishes. Nature. Januar 2020. DOI:10.1038/s41586-019-1903-y. Sammendrag.