Korallene i Great Barrier Reef er truet av varmere hav.

Da vannet utenfor kysten i Australia nådde rekordtemperaturer i februar 2020, ble mange av korallene nok en gang bleket.

Fargerike alger som lever på korallene, døde og etterlot de kritthvite kalkskallene under.

Det er ikke bare trist for algene når dette skjer.

Korallene blir også mer sårbare. Mange dør. Dermed trues alt fra muslinger og snegler til fargerike små fisk, skater, hai og havskilpadder, som lever ved verdens største korallrev.

Nå har australske forskere tatt saken i egne hender. Et skip utstyrt med en stor vifte har sprøytet ut stråler av dråper med havvann.

Målet er å endre skyene. De skal bli kraftigere og hvitere.

Tanken er at de blekede skyene skal beskytte revet mot sollys.

Da vil ikke havet rundt Great Barrier Reef varmes opp like raskt.

Tåken steg til værs

Daniel Harrison, som er ingeniør og en av forskerne bak prosjektet, sier til tidsskriftet Nature at de var positivt overrasket over forsøkene.

Vanndråpene som ble skutt ut fra skipet, la seg som en slags stripe av tåke over havflaten. Og så, til forskernes glede, begynte saltvannet å stige til værs.

På forhånd skal forskerne ha gjort simuleringer på datamaskin for å regne ut hvordan dråpene ville oppføre seg. Da fant de at noe av vannet ville samle seg og falle ned igjen i havet.

I virkeligheten steg derimot de fleste dråpene til værs, ifølge forskerne.

− Nå er vi veldig trygge på at vi kan få partiklene opp i skyene. Men vi må fortsatt finne ut hvordan skyene vil respondere, sier Harrison til Nature, som har fått se dataene fra eksperimentet.

Hoppet over viktige trinn

Ikke alle er like begeistret for forsøkene.

− Jeg skjønner at de i Australia er utålmodige for å finne måter å bevare og restaurere korallrevene på, sier Helene Muri som forsker på klima og klimafiksing ved NTNU.

− Men de har kanskje handlet litt raskt, påpeker hun.

Forskerne har nemlig hoppet over noen vanlige trinn innen forskning. Få av eksperimentene deres har blitt vurdert av fagfeller og blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

Det gjør at det er vanskelig for andre å vurdere om forskningen er forsvarlig eller forhastet.

− Når du tar ting utendørs og uti havet, så vet du ikke hvordan det vil kunne påvirke på større skala, påpeker Muri.

De australske forskerne gjorde også lignende eksperimenter i 2020.

Kan endre vær og klima

I verste fall kan slike forsøk påvirke ikke bare vær, men også klimaet globalt. Derfor må et slikt prosjekt overvåkes nøye. Og det burde styres internasjonalt, mener Muri.

Dette er et lokalt prosjekt, mener derimot de australske forskerne.

De vil bare endre de skyene som henger lavt på himmelen akkurat rundt Great Barrier Reef.

Problemet er at disse eksperimentene baner veien for klimafiksing, påpeker flere eksperter Nature har snakket med.

Muri har samme poeng.

− Akkurat den samme teknologien kan brukes til klimafiksing, som er veldig kontroversielt, påpeker hun.

Med andre ord kan havvann brukes til å gjøre skyene lysere over større områder. Da kan det påvirke klimaet over hele jordkloden.

Forsker på klimafiksing innendørs

Likevel er det nok ikke så sannsynlig denne gangen, mener NTNU-forskeren.

− Jeg tror ikke så mye kan gå galt i naturen med et så lite eksperiment som det er snakk om her, men det er mer det at man skyter seg litt i foten når formalitetene og prosessene rundt det ikke er helt i orden. Det blir fort politisk, sier Muri.

Selv forsker hun også på klimafiksing. Men hun gjør det innendørs.

Ved hjelp av klimamodeller prøver hun å regne seg frem til effekten av å endre på atmosfæren.

− Ekstreme løsninger

Hun skulle gjerne sett at de australske forskerne også holdt seg inne på laboratoriet en stund til og var mer åpne om forskningen sin.

− Klimafiksing er jo ekstreme løsninger, påpeker hun.

Istedenfor ser hun helst at politikere får til større kutt i utslippene.

Men kuttene går så langt altfor sakte, påpeker NTNU-forskeren. Da kan klimafiksing allikevel bli aktuelt i fremtiden.

− Det er jo bekymringen for de ekstreme konsekvensene av klimaendringene som gjør at man forsker på den type metoder, legger hun til.

Se video fra Southern Cross University om skyeksperimentet: