En mann kjører motorsykkel i kraftig regnvær i den indiske byen Ahmedabad tidligere denne måneden. Den er en av byene som synker mye og som også trues av stigende havnivå som følge av klimaendringer.
En mann kjører motorsykkel i kraftig regnvær i den indiske byen Ahmedabad tidligere denne måneden. Den er en av byene som synker mye og som også trues av stigende havnivå som følge av klimaendringer.

Asiatiske kystbyer på synkende grunn

Kystbyer i Sør- og Sørøst-Asia synker raskere enn andre steder i verden. Utviklingen gjør titalls millioner mennesker mer sårbare for stigende havnivåer.

Det er flere årsaker til at byene synker. Rask urbanisering og økende befolkning har ført til at disse byene belaster grunnvannsreservene svært tungt. I kombinasjon med klimaendringer, gjør dette byene mer sårbare, heter det i en ny studie fra Singapores Nanyang Technological University (NTU), publisert i tidsskriftet Nature Sustainability i september.

Klimadrevet havnivåstigning setter disse byene, som opplever rask, lokal nedsynking, i større fare, fremgår det i studien.

Ho Chi Minh-byen topper

Ho Chi Minh-byen i Vietnam synker i gjennomsnitt 16,2 millimeter årlig, og topper dermed undersøkelsen av satellittdata fra 48 store kystbyer rundt om i verden.

Ho Chi Minh-byen, som tidligere het Saigon, er Vietnams største by og viktigste forretningsknutepunkt, med noe over 5,14 millioner innbyggere i sentrum.

Havnebyen Chittagong sør i Bangladesh er nummer to på listen. Deretter følger den vestindiske byen Ahmedabad, Indonesias hovedstad Jakarta og Myanmars kommersielle knutepunkt Yangon. På det verste har disse byene sunket med 20 millimeter på ett år.

– Mange av disse raskt synkende kystbyene er samtidig raskt ekspanderende megabyer, med høye krav til grunnvannsutvinning. Belastning fra utbygging av bygninger bidrar også til landssenkningen, heter det.

Dersom grunnvann overforbrukes fra lag nær kysten, kan resultatet også bli at saltvann trenger inn og ødelegger kvaliteten på vann som brukes til drikkevann og jordbruk.

Komplekse sammenhenger

Synkende byer er ikke i seg selv et resultat av klimaendringer, men forskerne sier at studien gir et bedre innblikk i hvordan byutviklingen vil øke farene fra den klimadrevne havnivåstigningen.

Mer enn én milliard mennesker vil innen 2050 bo i kystbyer som trues av økende havnivå, ifølge FNs klimapanel, IPCC.

IPCC anslår i sin rapport fra 2021 at mens havnivået steg i gjennomsnitt med 1,3 millimeter per år fra 1901 til 1970, økte dette til 1,9 mm/år fra 1971–2006. Fra 2006–2018 har det steget i gjennomsnitt med 3,7 mm/år.

Klimaforskere beregner at havnivået kan stige et sted mellom 43 og 84 centimeter i dette århundre, avhengig av hvordan klimagassutslippene utvikler seg. Det laveste nivået baserer seg på et scenario der utslippene går mot null innen 2050.

Havstigning

Ifølge FNs klimapanel har havet ikke steget raskere på minst 3000 år. Panelet uttaler at det er svært sikkert at menneskeskapte utslipp er den viktigste årsaken til havstigningen.

Havet stiger i hovedsak grunnet smelting av is som ligger på land, som isbreene og iskappene på Grønland og i Antarktis, og på grunn av at vannet utvider seg når det blir varmet opp.

Smelting av is på land utgjør 50 prosent, og oppvarming av havet rundt 39 prosent.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS