Ny dansk forskning anslår at vannstanden i verdenshavene vil stige med 70 centimeter i løpet av de neste 100 årene.
Ny dansk forskning anslår at vannstanden i verdenshavene vil stige med 70 centimeter i løpet av de neste 100 årene.

Vannstanden i verdenshavene stiger raskere og raskere

Danske forskere anslår i ny studie hvor mye vannet vil stige i framtiden.

Publisert

Vannstanden i verdenshavene har steget med 7,5 centimeter de siste 30 årene, og over de neste 100 årene kan vi antagelig legge til ytterligere 70 centimeter.

Det er konklusjonen i ny forskning fra Danmarks tekniske universitet (DTU).

Forskerne fra DTU har for første gang brukt data fra europeiske satellitter til å måle endringer i havnivået over de siste 30 årene. Stigningen blir større og større.

– Det er veldig viktig at vi nå har en bedre forståelse av hva som vil skje i framtiden. Et eksempel er Lynetteholmen, som holder på å bli bygget utenfor København. Byggherrene må vite hvor mye havet vil stige, for ellers kan husene komme til å stå under vann, sier en av forskerne bak den nye studien, professor Ole Baltazar Andersen fra DTU Space.

Studien, som Andersen har utført i samarbeid med Tadea Veng, er publisert i tidsskriftet Advances in Space Research.

Om studien

Den nye studien viser at vannstanden i verdenshavene har steget med 7,5 centimeter siden 1991.

Med en årlig stigning på 2 millimeter vil vannstanden være 20 centimeter høyere om 100 år. Det er nok til at det blir nødvendig å bygge diker i mange land.

Men stigningen går raskere og raskere, så ifølge utregninger fra DTU vil vannstanden være 70 centimeter høyere om 100 år.

Mer solid kunnskap

Forskningen er interessant både for klimaforskere og politikere.

Det mener seniorforsker William Colgan fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS).

– For 10 år siden diskuterte vi fortsatt om vannstanden i verdenshavene steg. I dag vet vi at den stiger, og dette forskningsresultatet er en del av en ny bølge kunnskap som viser hvor mye den stiger med.

– Det bringer vitenskapen opp på et helt nytt nivå, der vi kan se at vannstanden ikke bare stiger, men at stigningen blir større og større for hvert år som går, sier Colgan.

Havet stiger ikke like mye overalt

William Colgan påpeker at den nye studien viser hvor vannstanden stiger mest.

Ekvator har de siste 30 årene opplevd de største vannstandsstigningene. I Sørøst-Asia har man sett en stigning på opp mot en centimeter i året, mens havet rundt Grønland har sunket det siste tiåret.

– Omkring Grønland skyldes fallet først og fremst at innlandsisen smelter. Når isen smelter, løfter landet seg. Samtidig blir det mindre is til å holde på vannet, forklarer Ole Baltazar Andersen.

På figuren ser vi målinger fra to ulike satellitter, som viser at verdenshavene har steget de fleste steder på kloden. De røde flekkene markerer stigninger på opptil to millimeter i året.
På figuren ser vi målinger fra to ulike satellitter, som viser at verdenshavene har steget de fleste steder på kloden. De røde flekkene markerer stigninger på opptil to millimeter i året.

Satellitter måler gigantiske havarealer

I den nye studien har forskerne fra DTU brukt data fra fire EU-satellitter.

De fire satellittene (ERS1, ERS2, Envisat og Cryosat) er utstyrt med måleinstrumenter som ved å måle avstanden fra overflaten til satellitten veldig presist.

Måleinstrumentene fungerer som politiets fartsmålere, men radaren måler et sirkelformet havområde med en radius på 8 kilometer.

Dermed utlikner bølgene hverandre, og satellittene kan innhente data som er millimeterpresise.

Men dette ikke første gang forskere måler vannstandsstigninger i verdenshavene på den måten.

– Nasa har brukt amerikanske satellitter til lignende målinger, og de kom fram til de samme resultatene. Innen vitenskapen vil vi alltid ha uavhengige målinger, og det er det vi har fått nå, forklarer Tadea Veng.

Støtter resultater fra Nasa

Både de europeiske og amerikanske satellittene viser at verdenshavene steg med omkring 2 millimeter i året fra 1990 til 2000. Deretter steg den med 3 millimeter i året fra 2000 til 2010, og med 4 millimeter i året fra 2010 av.

Havstigninger i Danmark

Ifølge den nye studien har vannstanden steget ved både Esbjerg og København:

  • Esbjerg 1890–2019: 1,3 mm per år
  • Esbjerg 1990–2019: 3,0 mm per år
  • København 1890–2019: 0,6 mm per år
  • København 1990–2019: 1,7 mm per år

– Dessuten er det interessant å ta med at de europeiske satellittene dekker et større areal av verdenshavene enn de amerikanske, fordi de amerikanske satellittene bare dekker så langt nord som til Alaska, mens de europeiske dekker opp til Grønlands nordlige kyst, sier Ole Baltazar Andersen.

Klimaskeptikere mister et argument

Klimabenektere har tidligere kritisert resultatene fra Nasa på grunn av unøyaktigheter i to av fire av de amerikanske satellittene.

Men de europeiske satellittene viser altså det samme.

– Det er ikke så overraskende, for når isen smelter, må verdenshavene stige. Når isen smelter raskere, må vannstanden også stige raskere. Dette bekrefter vi nå, sier Andersen.

Referanse:

T. Veng og O.B. Andersen: «Consolidating Sea Level Acceleration Estimates from Satellite Altimetry», Advances in Space Research (2020), doi: 10.1016/j.asr. 2020.01.016

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.