To år etter kalkingen bugner det av liv i tareskogen i Porsangerfjorden. Yngel av sei og torsk har fått skjulested og oppvekstplass. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)
To år etter kalkingen bugner det av liv i tareskogen i Porsangerfjorden. Yngel av sei og torsk har fått skjulested og oppvekstplass. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)

Hjertestarter tareskogen med etsende kalk

Noen ganger må det hard lut til. I Porsangerfjorden har forskere lyktes i å få frodig tareskog tilbake ved å knekke kråkebollene med etsende kalk.

Publisert

Fakta om kråkebollenes nedbeiting av tareskogen

  • De siste 45 årene har kråkeboller herjet kysten av Nord-Norge og spist opp betydelige deler av tareskogen i fjordene.
  • Tareskogen er en av verdens mest produktive naturtyper og avgjørende ved å gi ly og oppvekstområder for fisk og andre arter.
  • Når kråkebollene har fått overtaket, går de ikke inn i nye områder, men beiter ned enhver tilvekst av taresporer om høsten.
  • Et forskningsprosjekt i Porsangerfjorden i Finnmark har gjenskapt tareskogen ved å utradere kråkebollene med brent kalk.

To år etter at et område på størrelse med 50 fotballbaner ble behandlet med brent kalk, er det gjenskapt et økosystem i balanse. Der det før var naken sjøbunn dominert av kråkeboller, svømmer nå yngel av torsk og sei, skjult og beskyttet av frodig tareskog.

– Hadde vi ikke vært forberedt på hva som skulle skje, ville dette framstått som et mirakel. Våre beregninger viser at det nå er 2.000 tonn tare i områdene vi har behandlet. Dette er formidabelt, sier forsker Frithjof Moy ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Slik ser havbunnen ut der kråkebollene har beitet ned tareskogen. Rundt 80 milliarder kråkeboller har laget ørken av frodig tareskog i et område som er like stort som det norske jordbruksarealet. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)
Slik ser havbunnen ut der kråkebollene har beitet ned tareskogen. Rundt 80 milliarder kråkeboller har laget ørken av frodig tareskog i et område som er like stort som det norske jordbruksarealet. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)

Storskala-suksess

Verken han eller prosjektleder Hans Kristian Strand nøler med å oppsummere Norges første storskalaforsøk med å bruke kalk mot kråkeboller som mer enn vellykket. De har brutt kråkebollenes flere tiår lange hegemoni på bunnen av fjorden.

Slik ser havbunnen ut der kråkebollene har beitet ned tareskogen. Rundt 80 milliarder kråkeboller har laget ørken av frodig tareskog i et område som er like stort som det norske jordbruksarealet. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)
Slik ser havbunnen ut der kråkebollene har beitet ned tareskogen. Rundt 80 milliarder kråkeboller har laget ørken av frodig tareskog i et område som er like stort som det norske jordbruksarealet. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)

– Behandlingen kan du se som en hjertestarter for tareøkosystemet i Porsangerfjorden. Nå er økosystemet i gang, og det vil fortsatt bruke fem-seks år på å utvikle seg. Men det er en fantastisk start vi nå ser, to år etter kalkingen, sier Moy til NTB.

Sprer fra båt

Fjordkalk-prosjektet i Porsanger er en norsk videreutvikling av en metode som er brukt i Japan, California og Canada. Men istedenfor at dykkere sprer kalken under vann, sprøytes den ut fra båt i overflaten slik samarbeidspartneren Franzefoss Miljøkalk gjør når de kalker sure vassdrag i Norge.

– Når kalkpartiklene er riktig utformet, treffer de kråkebollene og fester seg til dem. Den brente kalken har en kortvarig etseeffekt før den går over til å bli vanlig kalk igjen. Men det er nok til å ta livet av kråkebollene og redusere tettheten med opp mot 80 prosent, sier Hans Kristian Strand til NTB.

Millionverdier

De rundt 50 «fotballbanene» som nå er kalket og revegetert av tareskog, utgjør bare 0,02 prosent av Porsangerfjorden.

Den brente kalken er etsende akkurat lenge nok til å drepe kråkebollene som har utradert tareskogen. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)
Den brente kalken er etsende akkurat lenge nok til å drepe kråkebollene som har utradert tareskogen. (Foto: Frithjof Moy, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)

– Men taren som har kommet tilbake, representerer i seg selv en verdi på 3 millioner kroner årlig, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA. Han har forsket på tareskogen i mer enn 25 år.

80 milliarder kråkeboller

Porsangerfjorden er ikke alene om å være under angrep fra kråkebollene. Anslag sier at det er 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten. De siste 45 årene har kråkebollene beitet ned den viktige tareskogen i en rekke fjorder i Nordland, Troms og Finnmark.

Ved å sprøyte kalk fra båt har forskere klart å knekke kråkebollene og gjenskapt en frodig tareskog i Porsangerfjorden. (Foto: Hans Kristian Strand, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)
Ved å sprøyte kalk fra båt har forskere klart å knekke kråkebollene og gjenskapt en frodig tareskog i Porsangerfjorden. (Foto: Hans Kristian Strand, Havforskningsinstituttet, NTB scanpix)

– Et område som tilsvarer de samlede norske jordbruksarealene har mistet tareskogen, som er ett av de frodigste økosystemene vi har. Hvis vi med denne metoden kan gjenskape tareskogen over større områder, får vi økt verdiskapning, økt produksjon i havet og skapt nye oppvekstområder for fisk. Det vi har gjort, er å skape en oase av ørken, sier Christie til NTB.

Andre arter overlever

Miljødirektoratet var skeptisk til å bruke etsende kalk og å fjerne en art fra sitt naturlige miljø. Men forskerne fra Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Tromsø kan nå vise til at 98 prosent av organismene overlevde behandlingen. Det er kråkebollene som ødelegger økosystemet.

– Dykkerundersøkelser både viser at selv rett etter kalkingen er det rikelig med liv nede i grusen og under steinen. Børstemarken og andre organismer man fryktet for, trekker seg ned til etseeffekten er over. Vi har også dokumentert at det biologiske mangfoldet øker kraftig i de revegeterte områdene, sier Hans Kristian Strand.