For første gang har forskere utsatt et korallrev i den virkelige verden for den mengden syre som vil finnes i verdenshavene hvis vi fortsetter å slippe ut CO₂ i det tempoet vi gjør i dag.

Resultatet av det store eksperimentet er dessverre verken spesielt overraskende eller oppmuntrende. Det viser at korallrevene vil få store problemer.

Det er synd for korallene, men det kan også få alvorlige konsekvenser for millioner av mennesker som lever av fiskeri og turisme.

Det forteller Rebecca Albright, som er forsker ved California Academy of Sciences og hovedforskeren bak den nye studien.

– Korallrevene en vakker kilde til liv som vi skader med utslippene av CO₂. Det er ikke et øyeblikk å miste for å etablere et energisystem som ikke rammer himmelen og havet, sier hun i en pressemelding.

Den nye studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

«Worst case» er en realitet

Resultatene av studien viser dessverre at forskernes verste frykt vil bli en realitet.

Sammen med resultater fra laboratoriet viser den nye studien at et «worst case»-scenario er det mest sannsynlige.

Det sier Alejandro Ordonez Gloria, som er førsteamanuensis ved Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet og Queens University i Belfast.

Gloria er ikke overrasket over resultatet, men han forteller at det tyder på at korallene blir rammet hardt av klimaendringer på to måter:

1. For det første blir havet varmet opp, noe korallene ikke tåler.
2. For det andre blir havet surt, og det innebærer at korallene får problemer med å vokse.

– Resultatet er basert på studier av koraller i det fri, noe som gjør dem mer relevant enn forsøk i laboratoriet, sier Gloria, som ikke har noe med den nye studien å gjøre.

Viser hva som kreves

Det nye forsøket kan ifølge Gloria brukes til å beregne hva som vil skje hvis vi:

1. Kutter utslippene av CO₂.
2. Fortsetter som før.
3. Øker utslippene (for eksempel hvis India baserer sin økonomiske vekst på fossile drivstoff).

– Det er et veldig godt feltforsøk som kan bli relevant når vi skal bestemme hva som kreves for å bevare korallrevene i fremtiden, forteller Gloria.      

Simulerte havets surhetsgrad om 100 år

I den nye studien har forskerne for første gang kunstig økt surhetsgraden av havet rundt et lite stykke korallrev på 400 kvadratmeter ved Great Barrier Reef ved One Tree Island.

Forskerne økte konsentrasjonen av kullsyre i vannet som fløt over revet.

Surhetsgraden simulerte verdenshavene om 100 år hvis CO₂-utslippene fortsetter ufortrødent.    

Påvirker hele korallrev

Tidligere har laboratorieforsøk vist at enkeltkoraller dør i surt vann, og studien bekrefter at det også gjelder korallrevene som helhet.

Forskerne så at korallenes evne til å vokse ble redusert med omkring en tredel i det syreholdige vannet.

– Slike forsøk er viktige for å forstå hvordan forsuringen vil påvirke korallene i virkeligheten og ikke bare i kontrollerte laboratorieforsøk, sier Rebecca Albright.

Når havet gjøres mindre surt, får korallene det bedre

Reduksjonen i korallenes evne til å vokse skjer fordi forsuring fjerner noen av de komponentene korallene trenger for å vokse, fra vannet.

Prosessen heter kalsifisering, der steinkoraller danner et skjelett av kalsiumkarbonat, som er oppløst i vann.

– Netto faller kalsifiseringen med 34 prosent for korallsamfunnet når vi simulerer forsuringen vi vil oppleve hvis vi ikke reduserer CO₂-utslippene dramatisk. Det kan undergrave hele økosystemet, advarer Albright.

Albright publiserte i fjor en annen studie som viste at hvis forskerne senket surhetsgraden i havet til nivåene for 100 år siden, begynte korallene å vokse raskere.

Referanser:

R. Albright mfl: «Carbon dioxide addition to coral reef waters suppresses net community calcification», Nature (2018), doi: 10.1038/nature25968 Sammendrag

R. Albright mfl: «Reversal of ocean acidification enhances net coral reef calcification», Nature (2016), oi: 10.1038/nature17155 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.