Dette er antakeligvis det første bildet du ser av en dataspillende gris - eller skal vi si
Dette er antakeligvis det første bildet du ser av en dataspillende gris - eller skal vi si "gamer-gris". Amerikanske forskere undersøkte om fire griser klarte å forstå konseptet.

Amerikanske griser fikk prøve dataspill. Eksperimentet skal bidra til bedre dyrevelferd

Kan griser forstå dataspill? Det har forskere undersøkt, og de mener resultatene er til ettertanke.

Mange har erfaring med griser først og fremst gjennom matveien. Litt urettferdig for grisens del; den er nysgjerrig, sosial og ganske smart.

Forskerne bak en studie fra Purdue University i USA fikk griser til å bevise at de mestrer å spille dataspill med joystick og digital skjerm.

Det er en komplisert oppgave, skriver professor i veterinærmedisin ved Universitetet i Utrecht i Nederland, Rebecca E. Nordquist, i The Conversation.

Gamer-griser imponerte forskerne

Komplisert fordi grisene skal se sammenhengen mellom det å bevege joysticken og at noe skjer på skjermen framfor dem.

To yorkshiregriser og to minigriser ble testet på hvorvidt de klarte det. Det viste seg at alle fire – i større eller mindre grad mestret oppgaven, som gikk ut på å treffe bestemte punkter med en markøren på den digitale skjermen.

Hver gang de traff punktet, fikk de en godbit som belønning. Studien er publisert i tidsskriftet Frontiers of Psychology.

– De fikk til langt mer enn at det kan være tilfeldig, og mer enn godt nok til at det er veldig klart at grisene hadde en viss konseptuell forståelse av hva de ble bedt om å gjøre, sier studiens hovedforfatter, Candace Croney, til Gizmodo.

Ikke helt på høyde med apene

Nevrobiolog Lori Marino, som ikke har noe med studien å gjøre, sier seg enig med Croney.

– Til tross for eventuelle fysiske begrensninger for hvor godt grisene kunne se skjermen eller manøvrere joysticken, forsto de helt klart sammenhengen mellom deres egen adferd, joysticken og hva som skjedde på skjermen, sier hun til Gizmodo.

De fysiske begrensningene handler eksempelvis om at å bevege en joystick med snuta er en litt klønete affære i seg selv.

Oppgaven var først og fremst konstruert for å bli løst av aper. Og grisene kunne riktignok ikke konkurrere med primatene – noe som kanskje kanskje kan skyldes, i alle fall delvis, det litt klønete trynet.

Men forskerne mener det er oppsiktsvekkende nok at de forsto noe av konseptet i det hele tatt.

– Det er ingen liten bragd for et dyr å forstå konseptet av at det de utfører har effekt et annet sted. At griser klarer dette i noen grad bør få oss til å tenke gjennom hva annet de er kapable til å lære og hvordan slik læring påvirker dem.

Men, hvorfor spiller det noen rolle om griser klarer å spille dataspill eller ikke?

Forsker frem bedre dyrevelferd

Det er neppe særlig aktuelt for gårdbrukere flest å utstyre fjøsene med spillkonsoll.

Men studien er en brikke i et større formål. Å forske frem mer kunnskap om hvor smarte husdyr er, eller hvilke egenskaper de har i ulike situasjoner, kan nemlig hjelpe til med å forbedre dyrevelferden i fremtiden.

Og den nye studien føyer seg inn i rekken av studier som taler for at griser er ganske glupe.

Forskere vil bidra til at vi i fremtiden får gladere griser. De fleste får riktignok ikke gå ute i det fri, slik som disse.
Forskere vil bidra til at vi i fremtiden får gladere griser. De fleste får riktignok ikke gå ute i det fri, slik som disse.

I fjor skrev forskning.no om en annen studie på hvordan griser løser oppgaver. Forskerne sammenlignet griser og hunder, og ville finne ut hvordan de to helt forskjellige dyrene sosialiserer med eierne sine.

Det viste seg at griser henvendte seg like mye til eierne sine som det hundene gjorde, men grisene var litt mer selvstendige i møte med oppgavene de skulle løse.

De ga seg rett og slett ikke så lett.

Stimulering bedrer trivsel og forebygger skader

Griser har gjentatte ganger bevist for forskere at de er noen skikkelige luringer. De er ikke minst nysgjerrige. Og et nysgjerrig og smart dyr trenger stimulering og utfordringer for ikke å kjede seg.

Griser som kjeder seg kan bli skadet. At de biter i halene til hverandre er et kjent problem i fjøs der grisene ikke får nok stimulering. Det fortalte Inger Lise Andersen i artikkelen fra 2020. Hun er professor i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Universitetet i Ås.

– De moderne grisene vi har i produksjon i dag er ekstremt nysgjerrige og kontaktsøkende – de trenger veldig mye stimulering. For eksempel slaktegris trenger i den aktive tiden omtrent like mye stimulering som en border collie. De er ekstremt aktive!

– Ikke nok stimulering

Andersen mente også at griser i norske fjøs ikke får nok stimulering slik det er nå.

Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Norsvin, kommenterte i den samme artikkelen at mye har skjedd i norske grisefjøs de siste to årene. Nå legges det til rette for nettopp mer stimulering.

– Det er gjort noen kvantesprang de siste to-tre årene, spesielt med tanke på stimuleringsmidler og rotemateriale i konvensjonelle grisehus. Det har skjedd ganske store endringer med tanke på hva som er krav og regler og hvordan det gjøres, og det stilles nå spesifikke krav til både rotemateriale og stimuleringsmidler i alle binger.

– Men - vi avviser ikke at vi kunne gjort enda mer, fortsatte Grøholt.

– Et mål i seg selv å sette pris på grisenes unikhet

– Det betyr noe for grisene, som med alle sansende vesener, hvordan vi samhandler med dem og hva vi gjør mot dem. Derfor er studier som dette viktig, sier hovedforfatteren, som mener det aller viktigste er å lære grisene bedre og kjenne som unike individer og vesener.

Ny forskning skal altså bidra til å vise vei til en litt mer spennende og aktiv hverdag for verdens griser. Om ikke nødvendigvis med masse dataspill.

Referanse:

Croney, Candace C., Boysen, Sarah T. (2021). Acquisition of a Joystick-Operated Video Task by Pigs (Sus scrofa). Frontiers of Psychology.

Powered by Labrador CMS