Har du lagt merke til at butikkhyllene bugner av glutenfrie varer? Du er antagelig ikke den eneste.
For utvalget av glutenfri mat har aldri vært større.
Glutenfrie brødvarer, pasta og melblandinger, men også kjeks, godteri og kaker henvender seg ikke lenger bare til de som lider av den kroniske, autoimmune sykdommen cøliaki.
Nei, etterspørselen øker også blant friske.
Ingen helsegevinster for friske
Selv om mange eksperimenterer med et glutenfritt kosthold– og føler seg bedre av det – er det ikke vitenskapelig evidens for at det er sunnere for friske mennesker å unngå gluten.
Det sier Jüri Johannes Rumessen, enhetssjef ved Forskningsenheten på Herlev og Gentofte Hospital i Danmark.
– Det er ikke noen kjente helsegevinster hvis man ikke lider av cøliaki. Det er ikke forsket så mye på det, men det kan være vanskelig å få nok fiber, sporstoffer og vitaminer med glutenfritt kosthold, påpeker Rumessen.
– Hvis man velger glutenfritt kosthold, er det viktig å være oppmerksom på å få i seg de rette vitaminene. Dessuten kan det bli umulig å oppdage cøliaki.
Dessuten nevner han en oversiktsartikkel fra 2016, som indikerer at en glutenfri diett kan resultere i mangel på særlig kostfiber, men også mineraler som magnesium, sink, jern og kalsium samt mikronæringsstoffer som B-vitamin, C-vitamin og folat.
Overblikk: Ulike glutenbegreper
Det er en del forvirring om gluten og glutenintoleranse. Her forklarer vi begrepene:
- Personer som har fått konstatert glutenintoleranse (cøliaki), bør leve glutenfritt. Det finnes etter hvert en del produkter produsert uten gluten. De kan være dyrere og vanskeligere å få fatt på, men det går fint å leve glutenfritt.
- Cøliaki må ikke forveksles med en annen tilstand, som kalles ikke-cøliaki-glutenoverfølsomhet (non-celiac gluten sensitivity). Noen mennesker lider av en form for overfølsomhet overfor glutenholdig kost og får det bedre på en glutenfri diett, men immunsystem og tarm reagerer ikke som ved cøliaki.
- «Gluten avoiding trend» betegner en tendens til at personer som ikke lider av cøliaki, likevel forsøker å unngå gluten i kostholdet.
Kilde: Overlege og spesialist i mage-tarm-sykdommer Jüri Johannes Rumessen, Herlev og Gentofte Hospital.
Glutenfritt kosthold krever en riktig sammensatt diett
Lege og forsker Cæcilie Crawley Larsen forsker på såkalt «ikke-cøliaki-glutensensitivitet» ved Odense Universitetshospital (se faktaboksen).
Hun vil undersøke om gluten faktisk påvirker de som velger en glutenfri diett, selv om de ikke har en diagnose.
– I så fall kan vi sørge for at kostholdet blir så bra som mulig, sier hun.
– I dag er folk overlatt til seg selv. De får ikke oppfølging, mens cøliakipasienter blir tilbudt en ernæringsfysiolog. Så hvis det er noe i det, bør de få et bedre tilbud.
Hun er enig med Jüri Johannes Rumessen i at det ikke er uten konsekvenser å utelukke gluten fra kosten, og at det kan føre til mangel på vitaminer og mineraler.
Dessuten er det en risiko for å spise mer fett og proteiner, som kan føre til høyt kolesterol.
– Selvfølgelig kan man leve fint med det, men man må passe på fallgruvene. Cøliakipasientene kan leve like lenge og godt som andre, men de får hjelp til det, sier hun.
På måten
Formann for Dansk Selskab for Almen Medicin, Anders Beich, opplever også at oppmerksomheten om gluten aldri har vært større.
Han mener det er på moten å unngå gluten. Men han mener de som unngår gluten, ikke er de verste.
– Hvis de får det bedre av å unngå gluten, så kan jeg ikke se helsemessige konsekvenser av det. Jeg har ofte opplevd pasienter som har blitt cøliakitestet, og som ikke har spor etter antistoffer eller en genetisk disposisjon for cøliaki, men som likevel får det bedre på glutenfritt kosthold, sier han.
– Når man tar ut gluten av kosten, blir man kanskje mer oppmerksom på hva man spiser. Det har kanskje positive effekter, sier han.
Han understreker også at det er viktig å få i seg nok vitaminer og mineraler.
Museforsøk med gluten
Seniorforsker ved Bartholin Instituttet ved Rigshospitalet, Julie Christine Antvorskov, mener det er ufarlig å spise glutenfritt.
Og hun mener det faktisk er mange som får det bedre av det.
– I dyreforsøk ser vi, selv med helt vanlige friske mus som ikke er genetisk disponert for sykdom, at gluten har en effekt på immunforsvaret, blant annet i tarmen.
Gluten i kosten
Mesteparten av kostholdet vårt er naturlig glutenfritt. Det gjelder grønnsaker, frukt, bær, kjøtt, fisk, belgfrukter, egg, ris, poteter, melk, nøtter, quinoa, chiafrø og mange flere matvarer.
En lang rekke meltyper er glutenfritt fra naturens side, for eksempel fra bokhvete, mais, ris, hirse, durra, poteter, kikerter.
Gluten finnes i all mat som inneholder hvete, bygg, rug og vanlig havre. Havre er naturlig glutenfritt, men det kan ha sneket seg glutenholdige korn inn i havren både på åkeren og under pakningen.
Dessuten er det gluten i mange bearbeidede produkter som for eksempel frokostprodukter, pålegg, pølser, ferdigretter, sauser, ketchup, krydderblandinger, sjokolade, godteri, soyasaus og matfløte.
Det er angitt på varedeklarasjonen om det er gluten i produktet.
Kilde: Dansk Cøliaki Forening
– Dessuten påvirker gluteninntak sammensetningen av bakterier i tarmen, og det kan være en forklaring på at friske personer opplever en effekt, mener hun.
Men man kan naturligvis ikke uten videre omsette resultater fra mus til å gjelde for mennesker.
Rismel kan ha et høyere innhold av arsen
Julie Christine Antvorskov, som i mange år har forsket på gluten og senest funnet fram til at et veldig høyt gluteninntak under graviditet kanskje kan øke risikoen for at barnet utvikler type 1-diabetes, spiste selv glutenfritt under graviditeten uten å være glutenintolerant.
Selv om hun ikke var nervøs for at det var helseskadelig for henne, var hun oppmerksom på hva hun spiste.
– Jeg var veldig oppmerksom på kvaliteten på produktene jeg spiste, blant annet hva slags mel brødet var bakt av, innholdet av fullkorn, og om det var økologisk, sier hun.
– Det er tidligere publisert en studie som kom fram til at personer som spiste glutenfritt, hadde et høyere innhold av arsen og kvikksølv i kroppen, kanskje på grunn av mer bruk av rismel.
Viktig å få i seg nok fullkorn
Spiser man glutenfritt, er det viktig å få i seg nok fullkorn, og det finnes fullkornvarianter av melet fra ris, havre, hirse, mais og sorghum/durra. Det gjør blant annet at man får i seg nok fiber.
Ifølge Dansk Cøliaki Forening bør man være oppmerksom på at mange glutenfrie produkter, som ferdiglagede brød- og melblandinger, ofte inneholder lite fiber.
Men man kan få i seg fiber på andre måter – for eksempel grove grønnsaker og frukt, belgfrukter, poteter, brun ris, glutenfri havre og frøskall.
Referanser:
Anna Horwit mfl: Screening for celiac disease in Danish adults, Scandinavian Journal of Gastroenterology, 2015. https://doi.org/10.3109/00365521.2015.1010571
Giorgia Vici mfl: Gluten Free Diet and Nutrient Deficiencies: A Review, National Library of Medicine, 2016. DOI: 10.1016/j.clnu.2016.05.002 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
