Da Mjølnirmeteoritten slo ned, ble vannet borte fra et stort område i Barentshavet. Hele 30 millioner kubikkmeter olje brant opp – nede på bunnen av havet. Det tok mer enn 20 minutter før vannmassene klarte å slukke brannen.
Da Mjølnirmeteoritten slo ned, ble vannet borte fra et stort område i Barentshavet. Hele 30 millioner kubikkmeter olje brant opp – nede på bunnen av havet. Det tok mer enn 20 minutter før vannmassene klarte å slukke brannen.

Da en flere hundre meter høy tsunami traff Finnmark

Forskere vet stadig mer om gigant-meteoritten som smalt ned i havet mellom Finnmark og Svalbard. Og om bølgen som skyllet inn over Nord-Norge.

Publisert

Den 1,6 kilometer store meteoritten kom susende inn i atmosfæren for 142 millioner år siden.

Krateret den skapte på bunnen av Barentshavet, ble 40 kilometer bredt. Havbunnen knuste flere kilometer nedover.

Det var på 1990-tallet at geologer ved Universitetet i Oslo (UiO) kom på sporet av det som skulle vise seg å være et av de aller største kratrene i verden. Siden den gang har flere forskere studert selve eksplosjonen, det enorme krateret som ble dannet, dyreliv og fauna etter eksplosjonen – og kjempebølgen som traff datidens Norge og Grønland.

Mjølnirkrateret kan faktisk være et av de best bevarte meteorittkratrene på Jorda. I dag er det også et krater forskerne vet mye om.

Mjølnirkrateret har en sentralhøyde. Det er typisk for store meteorittkratre. De ødelagte bergmassene under havbunnen strekker seg hele 5 kilometer ned i dypet.
Mjølnirkrateret har en sentralhøyde. Det er typisk for store meteorittkratre. De ødelagte bergmassene under havbunnen strekker seg hele 5 kilometer ned i dypet.

Havbunnen ble satt i brann

– Krateret ligger i dag på 350 meters havdyp og er kjempesvært. Det er på 20. plass i verden, sier Henning Dypvik, professor i geologi ved UiO.

– Noe av det mest spesielle vi har funnet, er at den voldsomme eksplosjonen faktisk fikk havbunnen til å brenne. En gigantbrann på havbunnen kan ha vart i over 20 minutter, før vannmassene i havet kom tilbake og slukket den.

– Dette er ganske kule greier, må professoren innrømme.

Han kan rapportere om funn av sot etter den enorme Mjølnir-brannen så langt borte som i Sibir.

Ikke så merkelig, tatt i betraktning at tilsvarende 30 millioner kubikkmeter olje brant opp nede i det ødelagte berget, ifølge beregninger gjort av UiO-forskere.

Meteorittkratre på havbunnen

Hav og vann dekker i dag 70 prosent av jordoverflaten.

Derfor er det sannsynlig at de fleste store meteoritter som kolliderer med jorda, må ha dannet kratre under havoverflaten. Det gjør den omfattende norske forskningen på Mjølnirkrateret i Barentshavet aktuell flere steder i verden.

– Mjølnir-forskningen har gitt oss mye ny kunnskap om hva som skjer når en meteoritt slår ned i havet. Vi vet ikke bare mer kraterdannelsen, men også om tsunamier, bunnstrømmer, skred og ras, forteller Dypvik.

Både asteroider og kometer kan kolliderer med jorda og de kan være flere kilometer store. For enkelthets skyld kaller vi dem meteoritter. Mjølnirmeteoritten var trolig en asteroide. Den traff planeten vår i en hastighet på 20 kilometer i sekundet.

Både asteroider og kometer er rester etter dannelsen av solsystemet vårt for rundt 4,5 milliarder år siden. Av og til får en av disse inn en fulltreffer på en planet eller en måne.

Mjølner (Mjölnir på engelsk) er hammeren til den norrøne tordenguden Tor. Mjølnir betyr «den som knuser til støv». Tor brukte hammeren som et våpen i kampen mot jotnene. Her på et maleri av Mårten Eskil Winge fra 1872.
Mjølner (Mjölnir på engelsk) er hammeren til den norrøne tordenguden Tor. Mjølnir betyr «den som knuser til støv». Tor brukte hammeren som et våpen i kampen mot jotnene. Her på et maleri av Mårten Eskil Winge fra 1872.

Global oppvarming eller global nedkjøling?

Når så store meteoritter som Mjølnir treffer Jorda, blir selve meteoritten helt borte i den voldsomme eksplosjonen. Den fordamper rett og slett.

Giganten som traff Barentshavet for 142 millioner år siden, finnes det altså ingen direkte spor av lenger. Dette i motsetning til små meteoritter, som fint kan overleve turen ned til jordoverflaten og som det er blitt funnet mange av i årenes løp.

Temperaturen i nedslagsøyeblikket må ha vært enorm. Det samme må trykket. Det viser de store deformasjonene nede i Mjølnirkrateret. Dit har forskerne boret seg ned to ganger og tatt prøver av fjellet.

Gigant-meteoritter kan ha utryddet dinosaurene og ført til mye annet av endringer i geologisk tid. Kanskje har noen av dem sendt så mye vanndamp opp i lavere deler av atmosfæren, at vi fikk økt drivhuseffekt og global oppvarming. Eller kanskje ble det tvert imot kastet så mye støv enda høyere opp, til stratosfæren, at vi fikk global nedkjøling.

Her spekulerer forskerne fortsatt.

Flere hundre meter høy tsunami

Noe annet forskere har mer sikker kunnskap om, er gigant-tsunamien som ble skapt av Mjølnirmeteoritten.

Sylfest Glimsdal var noen tiår tilbake en av Norges beste skiskyttere. I dag er han seniorspesialist ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) og den som kanskje vet aller mest om Mjølnir-tsunamien.

– Havet ble «blåst bort» da meteoritten traff.

– Vannsøylen som ble dannet kan ha vært over en kilometer høy, forteller han.

– Gjennom simuleringer oppdaget vi at det dannes noen helt spesielle bølger når store meteoritter treffer vannoverflaten. Det blir skapt et «bølgetog» av det som kalles solitære bølger, vekk fra treffpunktet. Høyeste bølge er først og deretter følger bølger med avtagende høyde.

Glimsdal har også forsket på hva som skjer når bølgene fra eksplosjonen treffer land.

– Kysten av Finnmark fikk en tsunami inn over seg som kan ha vært flere hundre meter høy. Også Grønland og deler av Nord-Russland ble truffet. Lenger sørover langs kysten av Norge var tsunamien kanskje hundre meter høy.

Glimsdal har slått fast at tsunamier som oppstår når gigantmeteoritter lander i havet, får helt andre og mye større effekt enn tsunamier som oppstår etter for eksempel jordskjelv.

Her har en bildekunstner forsøkt å forestille seg hvordan det kan bli om en meteoritt skaper en gigant-tsunami som treffer land.
Her har en bildekunstner forsøkt å forestille seg hvordan det kan bli om en meteoritt skaper en gigant-tsunami som treffer land.

Eksplosiv algeoppblomstring

En gigantisk meteoritt som traff Yucatan-halvøya i Mexico for 66 millioner år siden tok antakelig livet av dinosaurene. Det er ingen tegn til at Mjølnir-nedslaget skapte noen slik ekstraordinær utdøing av dyrearter på Jorda.

Mjølnir skapte ingen global økologisk krise, har forskerne kunnet slå fast.

Men lokalt må konsekvensene for dyre- og plantelivet i havet ha vært enorme. I et av borehullene forskerne fikk boret ned i krateret, fant de spor av det som kan ha vært mye død fisk.

Den voldsomme omrøringen av havvannet fikk imidlertid en annen helt spesiell effekt. Enorme mengder med næringsrikt bunnslam ble virvlet opp. Plutselig ble havet fullt av næringsstoffer som nitrat, fosfat og jern.

Morten Smelror, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), har sammen med kolleger funnet spor etter en eksplosiv oppblomstring av en bitteliten alge.

I sedimentene som ble dannet inne i selve Mjølnirkrateret rett etter eksplosjonen, finner forskerne enorme mengder av disse algene – en halv million såkalte hvilesporer fra algen i slekten Leiosphaeridia, per gram sediment. Forskerne ser for seg at denne helt spesielle algeoppblomstring spredte seg over størstedelen av Barentshavet.

Les mer i en artikkel av Morten Smelror på Forskersonen hos forskning.no: Astronomisk algeoppblomstring

Kilder og referanser:

Sylfest Glimsdal m. fl: «Tsunami Generated by the Mjølnir Impact», Lunar and Planetary Science, 2005

Apollon: «Asteroide i Barentshavet: Simulerer naturkatastrofen», 2012

«Mjølnirstrukturen i Barentshavet - Oppsummering av Mjølnirprosjektet», Institutt for geofag, UiO