Nye metoder for å lage høyoppløselige bilder av store mengder data, gjør at vi kan se havbunnen mye tydeligere enn tidligere.
Det er forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), Havforskningsinstituttet og NTNU som har publisert bildene sammen med nye funn om dette området, i en artikkel i tidsskriftet Marine Geology. Nettstedet geoforskning.no bringer nyheten.
De fantastiske fargene på bildene legger forskerne på for å vise dybdeforskjeller, akkurat som på topografiske kart over landjorda der du kan se hvor høye fjellene er.
Mye energi former landskapet
Bildene viser oss et miljø nede bunnen av dette grunne havet, der store mengder energi er i stand til å flytte på enormt mye sand. Havdybden i området er bare på mellom 26 og 53 meter.
På Spitsbergenbanken beveger havstrømmen seg mot klokka. Både den, tidevannsstrømmer og bølger er antakelig med på å forme landskapet på bunnen.
Forskerne tror at de helt spesielle formene også kan ha blitt til fordi så ulike typer strømmer møtes i dette området. Og altså fordi det finnes mye sand her.
Tre landformer beskrives i forskningsartikkelen: megarifler, sandbølger og sandbanker. Her ser du alle tre. (Bilde fra forskningsartikkelen: Bellec m.fl. 2019/Kartverket/MAREANO)
Megariflene på det øverste bildet forekommer i flere fasonger. Noen er avlange som her, andre halvmåneformede og noen har enda mer komplekse fasonger. De blir inntil en halv meter høye.
Sandbølgene du ser på det midterste bildet er mye større. De kan være mer enn 2000 meter lange og opptil 19 meter høye. Noen av sandbølgene har skarpe egger, mens andre bølger er avrundet på toppen. Forskerne mener at sandbølger med skarpe egger er i ferd med å bygge seg opp, mens sandbølger med runde egger er i tilbakegang.
Sandbankene som den du ser på det nederste bildet, kan være mer enn 15 kilometer lange og opptil 13 meter høye.
I det grunne havet (mørkeblå) sør for Svalbard møtes kalde arktiske havstrømmer (blå piler) med varmere atlantisk vann (røde piler). De grønne pilene er kyststrømmer.
Flere tusen år
Forskerne tror at de største landformene de finner på Spitsbergenbanken er et resultat av prosesser som har virket over flere tusen år.
Kunnskapen forskerne nå har fått om sandbølger og sandbanker i havet mellom Svalbard og Bjørnøya, kan bli nyttig i forbindelse med risikovurderinger knyttet til navigasjon og plassering av konstruksjoner på havbunnen.
Referanse:
Valérie K. Belleca, Reidulv Bøe, Lilja R. Bjarnadóttir, Jon Albretsen, Margaret Dolana, Shyam Chanda, Terje Thorsnes, Frank W. Jakobsen, Chantel Nixon, Liv Plassen, Henning Jensen, Nicole Baeten, Heidi Olsen og Sigrid Elvenes: «Sandbanks, sandwaves and megaripples on Spitsbergenbanken, Barents Sea», Marine Geology, oktober 2019. Artikkelen.
