Hardhet er et av de viktigste egenskapene mineralogene ser etter når de undersøker egenskapene til mineralene sine. Vanligvis har de samme hardhet i alle retninger.

– Vi bruker hardhet for å identifisere mineraler, og den er veldig karakteristisk for et mineral, sier førsteamanuensis Henrik Friis ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Kyanitt derimot, er mye sterkere den ene veien enn den andre veien.

– Dette skyldes krystallstrukturens oppbygning, sier Friis til forskning.no.

Mohs skala

Hardhet i mineraler måles etter det som heter Mohs skala. Den går fra 1 til 10, der diamant er på topp og talk (kleberstein) nederst.

Kyanitten ligger på 4,5–5 på langs og opp mot 7 på tvers av krystallen. En høyst uvanlig variasjon.

Dette mineralet er også spesielt fordi det deler seg med jevne flater, det forskerne kaller kløv.

Mikroskopbildet viser de rette linjene mineralet deler seg langs.

Jernblått

– Kyanitt er et mineral vi finner veldig mye av i Norge. Spesielt rundt Selbu er det noen veldig flotte kyanitter, sier Friis.

Kyanitt finnes i flere farger, men blå er den mest vanlige. Ifølge mineralbibelen Mindat.org er det jern som gir blåfargen.

To andre mineraler, andalusitt og sillimanitt, har samme kjemiske sammensetning som kyanitt, men helt andre egenskaper. Dette kan forskere bruke for å få en idé om hvordan verden var så ut for veldig lenge siden.

Kjemien er den samme, men ytre omstendigheter som trykk og temperatur har avgjort hvilken av de tre mineralene som blir dannet.

– De tre mineralene forteller mye om hvordan temperatur og trykk har vært på dette stedet da de ble dannet, sier Friis.