På kysten nord i Helgeland stiger bratte fjell rett opp av havet. Langs ryggen av Tonnesfjellet (foran) går grensen mellom de to jordskjelvkommunene Rødøy og Lurøy. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
Nå vet vi hvorfor det er så mange jordskjelv i Nordland
Nordland er den delen av Norge og Nord-Skandinavia som oftest opplever jordskjelv. På under tre år er det registrert flere enn 1200 små og litt større skjelv. Forklaringen ligger i istiden.
– Jordskjelvene finner i stor grad sted langs en seismisk aktiv sone som delvis følger strandflaten vest for kystfjellene i Nordland, forklarer forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en pressemelding.
Spesielt mange skjelv er det i kystkommunene Rødøy, Lurøy og Meløy.
Ny kunnskap om jordskjelvene i Nordland kan hjelpe seismologene til å si mer nøyaktig når vi kan vente oss store skjelv. Slik kunnskap er også viktig når det skal bygges tuneller eller store bygninger i fylket.
Endret vektfordeling mellom fjell og havbunn
Under istidene vi har hatt de siste tre millioner år, ble enorme mengder med sedimenter (små partikler) erodert fra fjell inne på fastlandet og transportert ut på den nokså grunne havbunnen utenfor kysten.
Slik er Nordland i løpet av bare kort tid i geologisk forstand, blitt lettere til lands og tyngre til havs.
En rekke nye forskningsdata er blitt samlet inn ved hjelp av både satellitter, GPS-målinger og dype borehull. Forskerne ser nå at det er en sammenheng mellom forekomsten av jordskjelv – og hvor mye ulike områder er blitt avlastet til fjells og lastet opp med sedimenter til havs ute på det som kalles sokkelen.
De gule sirklene er registrerte jordskjelv. Legg merke til hvordan en jordskjelvsone følger kysten av Helgeland og ender i Vestfjorden i Ofoten. Her blir jordskorpa strukket. Den viktigste forklaringen på det er trolig de store mengdene med sedimenter som ble brakt fra land og ut i havet under istidene som foregikk for «bare» 10 000 til tre millioner år siden. Lenger ute i havet er det også jordskjelv. Firkantene er leteblokker for olje og gass. Nå tror forskerne at mye olje og gass kan ha lekket ut fra blokkene utenfor Lofoten, på grunn av mange jordskjelv nettopp der. (Illustrasjon fra forskningsprosjektet)
Denne endrede vektfordelingen strekker i jordskorpa.
Strekkingen skaper jordskjelv.
Også andre årsaker
I tillegg til sediment-flyttingen, finnes det også et par andre mulig medvirkende årsaker til de mange jordskjelvene på Nord-Helgeland.
De høye fjellene langs kysten kan spille en viss rolle, mener geologene. Når høye fjell stiger bratt til værs som her, øker nemlig spenningen i jordoverflaten enda mer.
På toppen av dette opplever Nordland fortsatt en viss landheving etter at innlandsisen smeltet for 10 000 år siden.
Sammen bidrar alle disse faktorene til at spenninger i jordskorpen bygges opp over tid.
Når spenningen plutselig blir utløst, blir det jordskjelv.
Fra 2013 til 2016 ble det registrert flere enn 1200 jordskjelv i denne delen av Norge.
Her er det mest jordskjelv i Norge: Det grunne øy-havet langs kysten av Rødøy-kommune, med den karakteristiske Rødøyløva til venstre i bakgrunnen. Til høyre ligger Svartisen. (Foto: Bård Amundsen/forskning.no)
På land skjer skjelvene mellom 2 og 12 kilometer nede i dypet. Ofte kommer det svermer med opptil flere hundre skjelv over en periode på dager eller uker. En slik sverm med fem skjelv ble registrert av NORSAR i Meløy-området i perioden 16. – 20. januar i år. Disse skjelvene hadde en styrke på omtrent 2,5 på Richters skala.
Kan forklare at oljefunn i Lofoten er små
Annonse
Funnene av olje og gass i det omstridte leteområdet utenfor Lofoten har til nå vært små.
Nå peker forskerne bak dette prosjektet på en mulig forklaring: Jordskjelv kan ha skapt sprekker i havbunnen, som har fått oljen og gassen som kanskje var der til å strømme ut av reservoarene.
Ved Hellåga rasteplass på riksvei 17 (Kystriksveien) vest for Mo i Rana er det bygget en trapp ned til Sjonafjorden, som en del av Nasjonal turistveg-prosjektet. Akkurat her var sentrum for det største
jordskjelvet vi vet om i Skandinavia i historisk tid. Det inntraff i 1819. Grunnmurer og skorsteiner på hus raste sammen. Men ingen liv skal ha gått tapt. (Foto: Jarle Wæhler/Statens vegvesen)
I stedet mener forskerne som har deltatt i det tverrfaglige forskningsprosjektet NEONOR2, at det er håp om å finne mer petroleum lenger sør på sokkelen utenfor Nordland.
Her er det jo mindre jordskjelv, slik du ser av kartet over.
– Ut fra de nye resultatene tror vi at Nordland III-området sør for 67. breddegrad, har beholdt mer olje og gass i mulige reservoarer enn nordlige deler av det politisk omstridte området Nordland VI, sier Odleiv Olesen i pressemeldingen fra Norges Geologiske Undersøkelse.
Kilder og referanser:
«Nordland: Mer olje sør enn nord», pressemelding fra Norges Geologiske Undersøkelse, 7. januar 2019.
geoforskning.no: «Forklaringen på tusenvis av jordskjelv», 19. mars 2019.
«Neotectonics in Nordland - Implications for petroleum exploration (NEONOR2)», rapport fra forskningsprosjektet, 02.09.2018. Rapporten.
