Umiddelbart ser dette alternative verdenskartet helt feil ut, men egentlig er det like bra, for det at nord er oppover, er menneskets idé.(Foto: Shutterstock)
Hvem bestemte at nord er oppe og sør er nede på verdenskartet?
SPØR EN FORSKER: Nord kunne like godt vært nedover, slik at Skandinavia lå på bunnen av kartet.
Et sted i et stort rom svever en kule. Til alle kanter fortsetter verdensrommet i en uendelighet.
Men likevel har vi mennesker en klar fornemmelse av at noe på vår lille, blå klode må være opp mens noe annet er ned. Og vi er faktisk ganske enige om hvordan det forholder seg. Selv de som er på bunnen, argumenterer ikke for å komme opp på toppen, poengterer Ingolf, en videnskab.dk-leser:
– Australiere sier: «I come from down under». Jeg lurer på hvem som fant ut hva som er opp og ned på jordkloden? Kunne det i grunnen ikke like godt være omvendt?
Hva med kompasset?
Men hva med den magnetiske nordpolen? Har ikke den også innflytelse på at nord har blitt oppover?
– Det kan det ha. Men når det peker mot nord, så peker det også mot sør. Det er ikke noe i kompasset som sier den ene veien og den andre veien. Den geografiske nordpolen og den magnetiske nordpolen er ikke det samme. Det er ikke noe opp og ned på kompasset. Den angir bare en retning. Så det er også et spørsmål om tradisjon, mener Thomas Theis Nielsen.
Nordstjernen viser vei
Thomas Theis Nielsen er geograf ved Roskilde Universitet. Han gir Ingolf rett i at det ikke er noe opp eller ned i verdensrommet.
Nielsen tror det er flere grunner til at det likevel endte slik. Den ene er at man kan finne veien med nordstjernen.
– Nordstjernen har mennesket sett på i i tusenvis av år. Vi har merket at den står noenlunde stille og vi kan finne veien ved hjelp av den. Derfra har det vært opplagt at det var den veien kartet ville stå. Men det ikke er noe riktig og feil her. Det er en tradisjon at nord har blitt til opp.
Også her var antikken foran
En annen grunn er at den kartleggingstradisjonen vi nå en gang har, er utviklet fra antikken og framover på den nordlige halvkulen.
Det første kartet som for alvor dannet skole, ble laget av den greske vitenskapsmannen Ptolemaios. Her ser man den verdenen grekerne kjente til den gangen.
– Det har trolig vært kart før det også, men han er den første som lager et kart over en større sammenheng, slik som Middelhavet. I dag vil vi oppfatte det som vendt nord-sør. Ptolemaios har også noenlunde oversikt over størrelsesforholdene for land i middelhavsområdet, sier Nielsen.
Man kjenner til gamle kart fra Korea som er vendt mot nord. Her har man trolig også funnet veien ved hjelp av nordstjernen , påpeker forskeren.
Dette kartet er fra midten av 1500-tallet, men det er basert på en latinsk oversettelse fra 1406 av et manuskript av Maximus Planudes, som på 1300-tallet gjenoppdaget mesterverket «Geografi» fra det andre århundret.(Illustrasjon: Harleian MS 7182, ff 58–59 / CC0)
Vi oppdaget verden på 1500-tallet
Kart avspeiler hvem vi er
I middelalderen mente man at verdens sentrum var Jerusalem, så kartet vendte mot øst. Verdenskart ble den gang mest brukt som illustrasjon i for eksempel bibler. Dermed ble de et kart over verdens metafysiske innredning, ikke bare den geografiske.
På muslimske kart var toppen også øst, der man vender seg mot Asia, Midtøsten og særlig Mekka.
Ofte tegnes kartene slik at det viktigste er tydeligst. Kinesiske kart har Kina i sentrum. Men det mest kjente og brukte kartet – Mercator-projeksjonen – gjør Afrika langt mindre enn det er, og Europa mye større.
Det har fått flere kritikere til å hevdet at det er eurosentrisk.
Vi spør også Michael Harbsmeier som er historiker ved Roskilde Universitet. Han hjelper oss med tiden etter Ptolemaios.
Kartografer har gjennom historien gitt oss en forestilling om hvordan kloden så ut. De er vitenskapsmenn som har spesialisert seg på å tegne verdenskart.
Ifølge Michael Harbsmeier stammer det moderne verdenskartet særlig fra tre begivenheter. Sluttresultatet er det verdensbildet vi kjenner i dag.
1. Oppagelsen av Amerika
Folk har siden antikken hatt en idé om hvor stor kloden er. Men man visste ikke hvor mye vann det var hvis man skulle hele veien rundt, påpeker Michael Harbsmeier.
Annonse
– Hadde ikke Columbus misforstått det, hadde han aldri dratt av sted. Hvis han hadde visst hvor langt det var til Asia, ville han ha tenkt seg om en gang til, ler professoren.
Oppdagelsen av Amerika i 1492 førte til at man la til kontinentet til verdenskartet. Eurasia endte dermed til høyre og Amerika til venstre. Det er en konvensjon som kommer etter Christopher Columbus.
Dette ser man hos den tyske kartografen Martin Waldseemüller. Verdenskartet hans, fra 1507, er det dyreste i verden. USAs nasjonalbibliotek, Library of Congress, kjøpte det for den nette sum av 10 millioner dollar av en tysk prins i 2003. Det er første gang et samlet Amerika figurer på et kart. Waldseemüller-kartet omtales som Amerikas fødselsattest, skriver the Atlantic.
Oppdagelsen av verden gikk raskt unna på 1500-tallet. Det ser ut til at Martin Waldseemüller så vidt rakk å få med Kapp det gode håp på verdenskartet fra 1507.(Illustrasjon: Library of Congress)
2. En konferanse om avstanden fra Portugal og Spania til Molukkene
Nå kjente europeerne til hvordan kloden så ut.
Paven hadde utstedt et dekret som delte kloden i to. Den ene halvdelen tilhørte Spania, mens den andre tilhørte Portugal. Og det var et problem for europeerne.
– Molukkene i Indonesia var stridens kjerne. Både spanjolene og portugiserne gjorde krav på øygruppen. Da måtte de regne ut nøyaktig hvor langt det var fra Lisboa til Molukkene, sier Harbsmeier.
Molukkene var en gullgruve, med tilgang til noen av datidens mest ettertraktede handelsvarer. De ble rett og slett omtalt som krydderøyene.
– Spanjolene og portugiserne avholdt en enorm konferanse med geografer som kranglet i ukevis om beregningene sine. De hadde en veldig konkret grunn til å være veldig presise. Det var nemlig avgjørende for om Portugal kunne bevare monopol på krydderhandelen.
Det var altså kampen om krydret mat som lærte europeerne hvor langt det var fra den ene enden av kloden til den andre.
Men det verdenskartet de fleste av oss kjenner til i dag, ble til på bakgrunn av en annen kamp – denne gang om Gud.
3. Den europeiske borgerkrigen
Annonse
– Under den europeiske krigen på 1500-tallet var det behov for presise kart, slik at man kunne ha et overblikk over frontene. Noe alle parter skulle forplikte seg til. Både protestanter og katolikker. Kartografi blir vitenskap uten kontroll fra en religiøs autoritet, forteller Harbsmeier.
Det var den flamske matematikeren og kosmografen Gerardus Mercator som utviklet nye metoder til å tegne avstander på kloden.
Mercator forsøkte å få kloden ned på flatt papir, slik at skipene kunne navigere etter kartet. Dermed kunne man tegne en strek fra Danmark til USA og navigere etter den, forteller Harbsmeier.
Mercator-kartet ble mye brukt i en verden av sjøfarere og handelsmenn. Her var nord oppover, slik at man i stjerneklare netter kunne vende det mot stjernen og finne veien over verdenshavene.
Mercatorkartet fra 1569 bruker avansert matematikk til å beregne vinkler og breddegrader, slik at skip kan navigere etter det. Metoden danner grunnlag for moderne verdenskart som det du kan se her.(Illustrasjon: Alvesgaspar / CC By 3.0)
Derfor er nord oppover
I mellomtiden har man også tegnet kart i resten av verden, men på ingen måte like systematisk som i Europa – som jo hadde nordstjernen å orientere seg etter. Det skyldes antagelig at europeerne var så ivrige etter å utforske og erobre verden, sier Harbsmeier.
Mercator-projeksjonen beskyldes også for å romme en eurosentrisk verdensanskuelse. Det kan det godt være noe i, sier Thomas Theis Nielsen.
– Det har nok passet inn i den verdensanskuelsen man hadde den gang, at europeerne var på topp, men Mercator tegnet ikke kartet for å motivere folk til å reise til Afrika og gjøre folk til slaver, påpeker Nielsen.
Det er ikke mulig å flate ut en kule uten at noen av proporsjonene forvrenges. Så man må prioritere. Derfor ser det på mange verdenskart ut som om Grønland er 14 ganger større enn Afrika.
Referanse:
Jerry Brotton: A History of the World in 12 Maps, Penguin Group, 2014
