For om lag 65 millioner år siden slo en enorm meteor ned her på jorden. Den bidro til at millioner av arter i de millionene av år som fulgte, døde ut.

Blant annet dinosaurene.

Forskere har hittil ment at masseutryddelsen som jorden gikk gjennom i disse årene, rammet Antarktis mindre.

Men 6000 fossiler av havlevende arter fra perioden 65 til 69 millioner år siden avslører at selv ikke skapningene i de polare områdene, gikk klar av masseutryddelsen. Det skriver Phys.org.

Utryddelsen kan ha gått raskt

Fossilene viser at antallet havlevende arter ble redusert med mellom 65 og 70 prosent i perioden da dinosaurene døde ut.

Det er dermed den første studien som går mot antakelsene om at artene i Antarktis klarte seg rimelig bra.

– Resultatene våre viser at en dag var alt helt fint. Det var et sprudlende og mangfoldig liv i Antarktis. Den neste dagen var det ikke det.

– Det er tydelig at en plutselig katastrofe inntraff på jorden, sier James Witts til Phys.org.

• Les også: Klimaoppvarming drepte mammuten

Witts er doktorgradsstudent ved School of Earth and Environment ved University of Leeds og hovedforskeren bak den nye studien.

I videoen under kan du se og høre James Witt fortelle om forskningen sin.

Doktorgradsstudent James Witt forteller om hvordan han og forskergruppen fant frem til at Antarktisk ikke unnslapp en masseutryddelse for vel 66 millioner år siden. (Video: University of Leeds)

Utryddelsen skjedde plutselig

Forskere har tidligere har trodd at de polare områdene ble svakere rammet av masseutryddelsen fordi artene i disse mørke, kalde avkroker av verden var langt unna nedslagsfeltet til meteoren.

Påvirkningene fra et mulig meteornedslag kunne ikke ha vært like voldsomme der, var tanken.

• Les også: Urgamle fossiler forteller om hvilke arter som er truet nå

Dessuten mente de at planter og dyr i disse områdene nettopp var tilpasset et liv i kulde og mørke og dermed var bedre rustet til å overleve konsekvensene etter nedslaget. Men slik var det antakelig ikke likevel, ifølge Witt.

– Dette er det sterkeste beviset fra fossiler på at den primære drivkraften bak masseutryddelse var følgene av et stort meteornedslag, snarere enn et langsommere fall i antallet arter, forårsaket av naturlige endringer i klimaet eller av voldsomme vulkanutbrudd, sier Witt til Phys.org.

Enormt mange fossiler fra havet

Forskerne fra University of Leeds har i samarbeid med British Antarctic Survey brukt seks år på å grave ut og identifisere fossilene fra Seymour Island i Antarktis.

Dette området er spesielt kjent for å ha mange fossiler som kan fortelle en ganske nøyaktig geologisk og biologisk historie. Og med god grunn, ifølge Witt.

• Les også: Ser nye arter i Antarktis

– De fleste fossilene er dannet i et marint miljø med gode forhold for at sedimenter hoper seg opp og dekker deler av dyr, som knokler eller benplater. Det skal mer til for at dinosaurer eller landdyr blir fossiler.

– Dyrene må for eksempel falle ned i stillestående vann eller bli begravet raskt for å unngå forråtnelse, sier Witt til Phys.org. Han mener det er viktig å ta utgangspunkt i marine fossiler når vi skal undersøke jordens geologiske historie.

Studien er publisert i Nature Communications.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.