Fossile slektninger kan røpe hvor utrydningstruede dagens marine liv er. Sjøpattedyr som hval blir utryddet raskere enn haier fra naturens side. (Foto: Nicholas D. Pyenson, Ari S. Friedlaender, Catalina Pimiento, Kevin D. Lafferty)

Urgamle fossiler forteller om hvilke arter som er truet nå

Livet i havet har en naturlig rytme, og arter dør ut også uavhengig av menneskelig påvirkning, viser studier av eldgamle fossiler.

Livet i havet er truet av menneskelig aktivitet og klimaendringer flere steder på jorda. Men sammenlignet med livet på land, finnes det lite kunnskap om hvilke sjødyr som er mest sårbare.

Nå har forskere kartlagt hvilke økosystemer og dyr i havet som er spesielt utrydningstruede. Det har de gjort ved å studere fossiler fra de siste 23 millioner årene.

Én av forskerne bak den nye studien er Lee Hsiang Liow, forsker ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), Universitetet i Oslo.

– Det er ganske åpenbart at det er en utrydningskrise akkurat nå. Men organismer har blitt utryddet i fortiden også, forteller Liow.

Hun mener at å bruke fossilregistre kan hjelpe oss til å forstå livet i havet i dag.

Naturlig utrydningsrytme

Gjennom de siste 23 millioner årene har nemlig jorda sett ganske lik ut som nå. Kontinentene har ligget noenlunde likt, og fossilene fra denne perioden minner mye om de artene som lever i dag.

Forsker Lee Hsiang Liow på fossiljakt i New Zealand. (Foto: Kjetil Voje)

Ved å kombinere informasjon om vår tids arter og deres fossile slektninger, fant forskerne en slags naturlig utrydningsrytme for livet i havet.

– Alt blir utryddet før eller siden. Men noen organismer er mer utsatt for utryddelse enn andre, forteller Liow.

For eksempel har sjøpattedyr som hval, seler og delfiner en høyere risiko for å bli utryddet enn hai og virvelløse dyr som koraller, viser fossilene fra deres forfedre.

Utsatte områder

Men sjødyrene blir ikke utryddet like fort alle steder på planeten. Ved å lage kart over hvor den naturlige utryddelsen gikk fortest, kunne forskerne sammenligne funnene sine med hvor den menneskelige påvirkningen og klimaendringene er størst.

På denne måten fant forskerne blant annet ut at havområdene utenfor de karibiske øyene og rundt Sørøst-Asia er spesielt sårbare. I disse områdene går den naturlige utryddelsen fort, samtidig som det er mye menneskelig aktivitet og raskere klimaendringer enn andre steder på planeten.

De siste 23 millioner årene har planeten sett ganske lik ut. Disse sedimentene på Jamaica inneholder fossiler som er mellom to og fem millioner år gamle. (Foto: Aaron O'Dea)

Men det er ikke bare tropiske områder som har høy risiko for utryddelse fra naturens side, ifølge beregningene fra fossilregistrene.

– Antarktis var en overraskelse for meg, forteller Liow.

Livet i havet langs kysten til Antarktis har god plass, men ser likevel ut til å bli utryddet relativt raskt. Dette gjelder imidlertid ikke sjøpattedyrene, men mindre dyr som skjell og snegler.

Som å dra på dykketur

Forskerne bak den nye fossilstudien skriver at metoden deres kan brukes i planleggingen av konserveringsarbeid i havet. Liow mener også at det fra et rent økonomisk perspektiv er viktig å tenke over hvilke økosystemer vi er avhengige av, for eksempel hvilke organismer maten vår spiser, og at vi må bevare disse for fremtiden.

Likevel presiserer hun at fossilregistrene ikke forteller alt om artenes historie.

– Det er litt som å dra på dykketur og telle alle artene du ser, og så tro at det gir et fullstendig bilde, sier Liow.

Men fordelen med denne studien er at «dykketurene» går over mange millioner år, som til sammen kan gi et bilde av den naturlige rytmen til livet i havet.

Referanse:

Seth Finnegan m.fl: Paleontological baselines for evaluating extinction risk in the modern oceans, Science 348.6234 (2015): 567-570.

Powered by Labrador CMS