“Hvis naturen ikke stemmer med kartet, er det kartet som gjelder”, lyder en gammel vits om de militæres noe virkelighetsfjerne tankesett.
Man kunne betrakte påstandene om at havet stiger på samme måte. Hele påstanden hviler på datamodeller som over hodet ikke stemmer med feltobservasjoner og målinger fra virkelighetens verden.
Vi snakker her om en brytning mellom to ulike fagfelt og deres forskjellige arbeidsmetoder, nemlig meteorologenes arbeid med datamaskiner for å varsle været i øyeblikket, og geologenes feltarbeid for å rekonstruere forandringer over lange tidsperioder.
IPCC hevder at havet stiger, at stigningen aksellererer og at lave kyster og øyer, for eksempel Maldivene, snart vil så under vann.
Ingenting stemte med virkeligheten
Jeg ble ganske sjokkert, da jeg i 2000, som ekspertkommentator leste deres kapittel om vann. Nesten ingenting stemte nemlig med virkeligheten. Det meste av det som sto der syntes å stamme fra datamodeller og egne antagelser. Kapittelet var skrevet av 22 forskere, hvorav ikke en eneste kunne regnes som ekspert på feltet havnivå. Dette var høyst bemerkelsesverdig.
Jeg var på den tiden president for havnivåkommisjonen for den internasjonale organisasjonen INQUA, som befattet seg med “Sea Level Changes and Coastal Evolution”, dvs akkurat de angjeldende spørsmål - havnivået målt over tid. Vi studerte problemet som et generelt tema i perioden 1999 til 2003, og diskuterte det på fem ulike internasjonale møter, alltid med samme resultat, nemlig at vi over hodet ikke kan forvente noen “allmenn oversvømmelse”.
Vi kom til og med med en “beste mulige beregning”, nemlig at vi innen neste 100 årsperiode kan forvente en stigning av havet på 10 centimeter - pluss minus 10 centimeter. Altså ingen oversvømmelse i det hele tatt.
Maldivene
Som en del av dette arbeidet, og for å studere problemet der det virkelig gjelder, startet jeg et større forskningsprosjekt på Maldivene. Prosjektet startet i 2000, og inkluderer seks feltarbeid, hvorav tre større ekspedisjoner.
Ganske raskt ble det klart at havet slett ikke stiger. Snarere tvert i mot, kunne vi til og med vise at havnivået sank rundt 1970. Sporene vi fant i felt var usedvanlig klare, og de nye strendene som har befestet seg etter 1970 viser stabilitet, og ikke tendens til forandring.
Områdets tre vannstandsmålere viser heller ingen tegn til noen lineært stigende trend, bare variasjoner rundt det som synes å være en konstant gjennomsnittsverdi.
Dermed faller argumentet om at Maldivene holder på å druknes av et stigende hav.
Tuvalu
Tuvalu er en kjent øy i Stillehavet som også sies å være i fed med å drukne. Men faktum er at 25 års målinger av havnivået ikke viser noen tegn til at det stiger.
Så hvor kommer påstanden fra?
I hvert fall ikke fra havet. Men kanskje fra japansk ananasindustri, som har tatt for mye grunnvann. Resultatet blir innsig av saltvann. Og i stedet for å si “Sorry, we made a mistake”, skylder de på “Global warming, sea level rise”. Derfor “synker” Tuvalu.
Vanuatu
Det sies at øya Vanuatu er det første stedet der befolkningen tvinges på flukt på grunn av at havet stiger. Men, nok en gang, hvordan stemmer dette med fakta?
Målingene viser ingen stigning, og målinger er det eneste vi har å forholde oss til. Dermed faller argumentet om Vanuatu.
Venezia
Alle vet at Venezia synker, og må kjempe mot havets krefter. Dersom havet hadde steget raskere i det siste, skulle dette øyeblikkelig ha satt sine spor på byen.
Nok en gang: Virkelighetens data viser ingen aksellerasjon. Snarere tvert i mot, trenden har vært den omvendte i perioden etter 1970.
Og dermed er også Venezia ute av historien.
Satellittmålinger
Så har vi de siste 15 års satellittmålinger. Fram til 2000 viser måleseriene man har lagt ut på nettet og publisert i rapporter, ingen stigning, bare variasjoner rundt et null-nivå.
Senere kom samme måleserier til å vise en stigning. Hva hadde skjedd?
Jo, man hadde introdusert en “korreksjonsfaktor”, utregnet fra et subjektivt utvalg av vannstandsmålere i felten - altså ikke satellittdata. Men dette sto ikke å lese noe sted.
Dermed er satellittmålingene tilbake ved null.
Ingen økning av havnivået
Ja, slik kan man holde på og måle havnivået verden rundt. Og ingen steder finner vi virkelige observasjonsdata som understøtter IPCCS påstand om en økning av havnivået. Derimot finner vi, igjen og igjen, fullstendig mangel på bevis for påstanden.
Og hva er det da som gjelder - modellene eller virkeligheten?
I det pågående debatten gis det i tillegg tall på havstigningen som er totalt urimelige, uansett hvordan man ser på saken.
Vannet steg raskt etter den siste istids maksimale utbredelse for cirka 20 000 år siden, som et resultat av at de kolossale vannmassene som hadde vært lagret i isen nå ble frigjort.
Havnivået steg deretter med en gjennomsnittshastighet på cirka 10 millimeter per år, eller en meter per århundre. Til tider kunne det gå raskere, som da hele Hudson Bay ble frigjort, og havet steg med 12,5 millimeter per år.
Så hastigheter på havnivåøkningen i størrelsesorden én meter per århundre er helt utelukket i dagens debatt.
Og der står vi; Modeller eller virkelighet, fortvilelse eller realisme?
INQUA, Sea Level Changes and Coastal Evolution, 2000. www.pog.su.se/sea, efter 2005: www.pog.nu
Mörner, N.-A., 2004. Estimating future sea level changes. Global Planet. Change, 40, 49-54.
Mörner, N.-A., 2004. Sea level changes: Are low-lying islands and coastal areas under threat? In: The impacts of climate change. An appraisal for the future, p. 29-35. Inernational Policy Press.
Mörner, N.-A., Tooley, M. and Possnert, G., 2004. New perspectives for the future of the Maldives. Global Planet. Change, 40, 177-182.
Mörner, N.-A., 2005. Facts or Fiction? House of Lords, Economic Affairs Committee, Report, 1-6.
Mörner,-A., 2005. Sea level changes and crustal movements with special aspects on the Mediterranean. Z. Geomorph. N.F., Suppl.vol. 137, 91-102.
Mörner, N.-A., 2006 2500 years of observations, deductions, models and geoethics. Boll. Soc. Geol. It., 125, 259-264.
Mörner, N.-A., 2006. The danger of ruling models. In: The Future of Life and the Future of Our Civilization (V. Burdyuzha, Ed.), 105-114. Springer.
