Burde det vært bygget boliger der raset gikk i Gjerdrum 30. desember 2020? Gjerdrum kommune og utbyggeren visste at det var mye kvikkleire da byggingen ble planlagt. NGI kom med klare anbefalinger om skredsikring.
Raset i boligområdet har til nå kostet minst syv mennesker livet. Tre er fortsatt savnet, og politiet har gitt opp håpet om å finne overlevende.
Norges Geotekniske Institutt (NGI) offentliggjorde fredag 1. januar en redegjørelse av de geotekniske undersøkelsene som NGI utførte før byggingen av boligfeltet.
Den omfatter hvilke vurderinger av stabiliteten NGI gjorde, og beskrev nødvendige sikringstiltak.
Men ble dette fulgt opp?
«Antas å kunne medføre at 10-50 mennesker mister livet»
Boligene ble bygget i 2008. Flere år før visste både utbygger og Gjerdrum kommune at området var rødmerket med høy faregrad for skred fra NGI.
De laget en risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune før byggingen av det rammede boligfeltet. Der sto det tydelig at liv kunne gå tapt dersom området ble utbygd uten forutgående tiltak for å kunne begrense risikoen.
«Større skred, over 10 mål antas å kunne medføre at 10-50 mennesker mister livet», står det i rapporten fra 2003.
Anbefalte tre tiltak
NGI ga tydelige anbefalinger om skredsikring før utbyggingen i Nystulia i en annen rapport fra 2005.
Sikringstiltakene som ble anbefalt, var:
- Avlastning/avgraving av høyere terreng for å redusere belastning.
- Oppfylling av lavereliggende terreng og ravinedal for å virke som motfylling/motvekt for eventuelt skred.
- Erosjonssikring av Fjellstadbekken/Tistilbekken.
Utbyggeren i Gjerdrum, Odd Sæther, har uttalt at hele prosjektet ble gjennomført i nært samarbeid med NGI.
– Vi har brukt raseksperter hele tiden, som har konkludert med at det er trygt å bygge, sier Sæther til Nettavisen.
Mange skred skyldes uforsiktig bygging
Senior-geotekniker Anders Solheim understreker at NGI gir anbefalinger om hva som bør gjøres før og under bygge- og anleggsvirksomhet i kvikkleireområder.
Ifølge Solheim er det utbygger og kommunen som har ansvar for at anbefalingene faktisk blir fulgt.
– NVE har klare og gode retningslinjer og veiledere for hva man bør gjøre ved utbygging og arbeid i kvikkleireområder. Disse er tilgjengelige på NVEs nettsider.
Det er mange eksempler på anleggsarbeid som ganske sikkert ikke er blitt utført etter disse retningslinjene.
Han nevner skredet i Lyngen i 2010, da ureglementert utfylling i vannkanten utløste et stort kvikkleireskred.
Da Skjeggestadbrua i Vestfold brakk i to, var det en bulldoser som drev med utfylling nedenfor, som trigget stabiliteten.
– Om det var søkt geotekniske råd der på forhånd, vet jeg ikke, sier Solheim.
Dette kan sikre kvikkleireområder mot ras
Det er ikke noe nytt at det bygges i kvikkleireområder i Norge. Det anses for å være et spørsmål om byggemetoder og kostnader ved eventuelle sikringstiltak.
T-banen i Oslo ble på 60-tallet bygget i områder med kvikkleire. NGIs eget kontorbygg ved Ullevål stadion står på kvikkleire.
Tomten til det nye Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo ved Forskningsparken bygges på grunn med kvikkleire. Også E6 i Trøndelag er dels bygd gjennom områder med kvikkleire i senere tid.
– Det bygges og vil bli bygget på områder med kvikkleire, fordi det er så store områder av landet som har kvikkleire, forklarer Solheim.
Anleggsarbeid eller erosjon
Mye av Romerike lå under havoverflaten for ti tusen år siden, det vil si at det ligger under marin grense, det vil si områder som lå underhavoverflaten etter at innlandsisen trakk seg tilbake for ca ti tusen år siden.
Det gjør at det er mye kvikkleire i området. Det gjelder også stor områder på begge sider av Oslofjorden og i store deler av Trøndelag.
– En rekke tiltak kan gjøres for å sikre at skred ikke vil skje, forklarer Solheim.
Menneskelig aktivitet, som anleggsvirksomhet, er den hyppigste årsaken til utløsning av kvikkleireskred. Men av naturlige årsaker er erosjon i bekker og elver den viktigste.
Dette kan føre til mindre utglidninger i elvesidene, noe som kan pågå i mange faser over lange perioder og til slutt blottlegge og destabilisere kvikkleiren.
Nødvendig med viss helning
– For at et skred skal kunne utvikle seg, er det nødvendig med en viss helning i terrenget, slik at skredmassene finner en vei ut.
I helt flate områder kan slikt rom dannes for eksempel i utgravde byggegroper. Men slike skred blir som oftest begrenset i omfang. Det var blant annet store problemer med dette under byggingen av T-banenettet under Oslo på 1960-tallet.
I rasområdet i Gjerdrum fulgte skredmassene bekkeløpet sør- og østover, der de krysset hovedveien til Ask, og har blokkert denne.
Ulike sikringstiltak går ut på å fjerne disse faremomentene.
- NGI har ingen grunn til å tro at anbefalte tiltak ikke er blitt fulgt, og årsaken til skredet er for øyeblikket ikke kjent, sier Solheim.
1. Kontroll med erosjon i bekker og elver
Det vanligste tiltaket er erosjonskontroll i bekker og elver, for å hindre at vann graver ut og utvider elvebredden eller bekkefaret.
– Å steinsette elvebredden er den tradisjonelle måten å gjøre det på.
Denne må beregnes ut fra en flomsituasjon. Man må velge så store stein at selv ikke en ekstremflom vil greie å få dem med seg.
– Dette er gjennomført veldig mange steder, sier Solheim.
Men man prøver så langt mulig å unngå dette klassiske erosjonstiltaket fordi det går ut over livet i elva.
– Vi må prøve å etterleve EUs vanndirektiv, som søker mer miljøvennlige tiltak, forteller Solheim.
Noe som blir mer og mer aktuelt er såkalte naturbaserte løsninger. Her forskes det for tiden mye på forskjellige typer vegetasjon som kan binde massene og forhindre erosjon. Men dette er en sein prosess, fordi det tar tid før planter etablerer seg og vokser opp, forklarer han.
Det er derfor ikke noe akutt-tiltak, men noe som bør vurderes i større grad for langsiktige tiltak, sier Solheim.
2. Avlasting eller avgraving av toppen av en skråning
Før planlagte byggearbeider i eller ved skrånende terreng, beregner geoteknikerne hvor et skred vil forløpe. Det beregnes ved boringer og prøver i laboratoriet, for å finne egenskaper i grunnen.
Et tiltak da, er å fjerne masse på toppen av en skråning for å minske vekten som kan bidra til å drive et skred.
3. Oppfylling av bunnen av en skråning for motvekt
Et begynnende skred følger oftest en sirkulær flate. Geoteknikere kan beregne hvor det er optimalt å legge på masse for å motvirke denne bevegelsen.
NGI har krav til hvordan dette bør gjøres. Det bør gjøres på sommerstid, for å unngå glidning i massen på grunn av is og tele.
I 2006 ga NGI klare føringer om at «Utlegging av leirfyllinger skal utføres i sommerhalvåret, mai til september. Masser som inneholder snø og is eller tele skal ikke brukes i fyllinger».
Sommeren etter skjedde en utglidning av massene. Årsaken var ifølge NGI at arbeidet ble gjort om vinteren.
«Toppmassene er lagt ut som vinterarbeid med fare for innblanding av snø og tele. Likeledes er fyllingen lagt ut uten systematisk komprimering og uten noen form for drenering», ifølge en NGI-rapport like etter.
4. Kalk-sement-peler for å avstive bunnen
Denne teknikken brukes veldig mye, ifølge Solheim.
En «slurry» av kalk og sement borres og vispes ned til fast grunn, og stivner til peler. Disse kan settes tett i tett og i forskjellige mønstre for å stabilisere grunnen.
– Dette vispes nedi grunnen med en borerigg med diameter på mellom 60 og80 centimeter, forklarer Solheim.
Prosessen gjøres i én operasjon, og boret trekkes opp før blandingen stivner.
– Kalk og sement-avstivere er brukt i veldig mange områder, som for eksempel langs E6 ved Buvika i Trøndelag. Et annet eksempel er sikring av boligområde bak kvikkleireskredet i Kattmarka ved Namsos i 2009.
5. Salt-innsprøyting for stabilisering
Når man rører salt inn i en beholder med flytende kvikkleire, stivner den. Forskning.no har fått spørsmål fra en leser om dette brukes forebyggende i utsatte områder i Norge idag.
- Å sprøyte inn salt i bakken, er en tregere prosess, fordi leiren vanligvis er så kompakt, forklarer Solheim.
Ulempen med metoden er at det tar tid før stabiliserende effekt er oppnådd.
- Det vil ta omtrent tre år å stabilisere leirevolumet tilstrekkelig mellom brønner med en senteravstand på to meter, forteller Tonje Helle.
Hun dokumenterte effekten av saltet kaliumklorid i kvikkleire og hvor lang tid det ville ta å stabilisere kvikkleiren, i doktoravhandlingen sin.
- Saltstabilisering vil være et alternativ i områder der ikke er mulig eller ønskelig å gjennomføre vanlige tiltak, forklarer Helle.
Referanser:
Tonje Eide Helle mfl: Effectiveness of resistivity cone penetration tests in salt-treated highly sensitive clay. Sammendrag. 2017
NGI offentliggjør rapporter om grunnundersøkelser, geotekniske vurderinger og sikringstiltak i skredområdet i Gjerdrum, 1. januar 2021.
