Rissaraset er et av de største kvikkleire-skredene i Norge nyere tid. Bare en person omkom. Det unike er at en amatørfotograf dokumenterte hvordan skredet spredte seg.

Skredet ble utløst da en bonde dumpet en stor fyllmasse i vannkanten. Han skulle bare bygge på låven sin. Tyngden førte til utglidning av massen, som utløste et skred av flytende kvikkleire.

Skredet spredte seg og stadig mer av dalsiden skled ut. Hele 330 mål jordareal med 12 hus og gårdshus raste ut i vannet.

Prøver av kvikkleiren ble analysert ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) i Oslo. Året etter startet en kartlegging av potensielt skredfarlige kvikkleireområder i hele Norge.

Målet var å redusere antallet om omfanget av fremtidige kvikkleireskred.

Men klokken 03.59 natt til onsdag 30. desember skjedde det igjen. Et enormt kvikkleireskred gikk i Gjerdrum kommune, nord for Oslo. Ni bygg med totalt 31 boenheter er tatt av raset så langt, og 10 personer er fortsatt ikke gjort rede for.

Årsaken til skredet er fortsatt ikke kjent. Under kan du se film av ødeleggelsene i skredområdet i Gjerdrum, tatt fra helikopter av Norges Geotekniske Institutt.

Trøndelag og området rundt Oslofjorden mest utsatt

Områdene langs begge sider av Oslofjorden, Romerike og Trøndelag er mest utsatt for kvikkleire. Mer enn 50 000 personer bor i kartlagte kvikkleire-områder i Norge.

– Vanligvis er ikke kvikkleire i grunnen noe problem. Men når stabiliteten til kvikkleiren forstyrres, blir den flytende og store skred kan bli resultatet, sier seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt til forskning.no.

Det som kan utløse kvikkleireskred, kan være både naturlige og menneskeskapte. Ofte er det snakk om gravearbeid, eller utfylling av masse hvor belastningen blir for stor.

– Veldig mange er utløst av menneskelig aktivitet. Mellom 50 og 60 prosent av kvikkleire-skredene i Norge de siste 50 årene er blitt utløst av menneskelig aktivitet. Som regel ulike former for bygg- og og anleggsvirksomhet, sier Solheim.

Tre personer omkom i Sørum-skred

Mange av disse skredene skjer i landbruksområder, hvor få menneskeliv går tapt.

Men bare for fire år siden kostet et massivt kvikkleireskred tre mennesker livet i Sørum i Akershus. Det var tre litauiske menn som drev skogsarbeid i området som omkom da de ble tatt av skredet.

– Skredet i Sørum i november 2016 ble også utløst av en utfylling, sier Solheim.

I 2010 gikk et skred i Lyngen kommune i Troms som ble utløst av utfylling i strandkanten, i forbindelse med at det skulle bygges en molo.

I 2009 gikk det et kvikkleireskred i Kattmarka, i Nord-Trøndelag. Et titall hus og hytter gikk på sjøen. Sprengningsarbeid for bygging av ny vei utløste skredet.

I 1996 gikk et skred i Finneidfjord i Nordland hvor fire mennesker omkom. Raset ble utløst av arbeid i forbindelse med bygging av ny E6.

Naturlige utløsninger

Av naturlige mekanismer som kan utløse skred, er erosjon i bekker og elver vanligst.

– Typisk skjer dette i forbindelse med flom. Men det kan pågå over tid uten at man legger merke til det, sier Solheim.

Dette var årsaken til kvikkleireskredet på Byneset i Trondheim i 2012. Bare jordbruksarealer gikk tapt.

– Skredet var trigget av erosjon i en ravine, i et utilgjengelig område slik at ingen merket endringene, sier han.

Utvasking av salt fra leiren er en langvarig prosess, som pågår over mange tusen år, understreker Solheim.

Skredet i Gjerdrum

Solheim understreker at han ikke vil spekulere i hva som kan ha utløst skredet i Gjerdrum.

– Det vet vi ikke ennå. Men det blir antakelig nedsatt en undersøkelseskommisjon for å avdekke årsakene, sier Solum.

– Kan de store nedbørsmengdene i høst ha hatt betydning?

– Neppe i seg selv. Men vi vet at store nedbørsmengder ofte gir flom, som kan gi erosjon. Men selve utvaskingen av saltinnholdet i leira påvirkes ikke av mye regn ett år, understreker han.

Men mer nedbør, flom og ekstremnedbør vil kunne ha en betydning for erosjon og dermed også utløsning av kvikkleireskred.

– Mer forventet ekstremvær i årene fremover, gjør at det kan skje skred oftere, sier Solheim.

Kvikkleire er som et korthus

Kvikkleire er dannet ved at leire er avsatt på sjøbunnen i de områdene der havet sto da innlandsisen trakk seg tilbake for ca ti tusen år siden, forklarer Solum.

Da sto havet høyere enn i dag, mellom 150 og 200 meter høyere i de områdene hvor det er mye kvikkleire, som på Romerike. Leiren er så blitt dekket av andre sedimenter.

– Kvikkleire er omtrent som et korthus, forklarer Solheim. Det er masse luft i et korthus, og når stabiliteten forstyrres, faller det sammen.

Porene i leiren er i utgangspunktet fylt med saltvann. Strukturen er stabil så lenge det er salt i porevannet. Men så sirkulerer det regnvann og grunnvann gjennom massen og vasker gradvis ut saltet. Dette er en prosess som har pågått i flere tusen år.

Kvikkleire inneholder mye vann.

– Når kvikkleire forstyrres, flyter det i sitt eget porevann. Fast leire blir til en suppe, forklarer han.

Ofte brudd på retningslinjene

NVE har gode og klare retningslinjer som sier helt klart hva som kreves av undersøkelser og sikringstiltak for å bygge i et kvikkleireområde.

– Dette er for å bidra til tilstrekkelig stabilitet, understreker han.

– Når skred utløses av menneskelig aktivitet, skyldes det nesten alltid at man ikke har fulgt disse retningslinjene, sier Solheim.

Les også denne kronikken fra 2017:

«Her har det aldri gått skred»

KRONIKK: Kari og Ola Nordmann bygger stadig flere boliger og hytter i et land som i store områder består av bratte fjell og trange daler. Det er trangt om plassen når nye bygninger skal plasseres trygt for skred og andre naturfarer.