Det er ikke nok med DNA. Vi må også ha RNA for at cellene skal kunne lage proteinene som DNAet koder for. Dette RNAet kan forskerne nå redigere i. (Illustrasjon: ktsdesign / Shutterstock / NTB scanpix)

Redigerte bort gen-sykdom uten å endre DNAet

Forskere har brukt CRISPR-teknologi til å uskadeliggjøre sykdomsfremkallende feil i DNAet, uten å forandre genene.

DNAet er selve oppskriften på livet. Det bestemmer hvordan en organisme – som deg – ser ut og fungerer. For ikke mange år siden oppdaget forskere hvordan de presist og relativt enkelt kunne redigere i denne oppskriften, ved å bruke såkalt CRISPR-teknologi.

Denne metoden kan for eksempel brukes til å klippe bort gener som lager sykdom. Tidligere i år rapporterte forskere at de hadde klart å gjøre mus med Huntingtons sykdom bedre, nettopp ved å redigere bort et slikt sykdomsgen.

Men selv om CRISPR-teknologi innebærer store muligheter, er den også knyttet til utfordringer.

Arvelige endringer

Vi støter fort på etiske problemer når vi vil forandre DNAet til mennesker.

Slike inngrep kan for eksempel forandre kjønnscellene, slik at endringene vi gjør i et menneske følger med til barna og barnebarna de får senere. Er det greit å forandre menneskehetens gener slik?

Og hva om det viser seg å være utilsiktede virkninger av endringene? Er det riktig å utsette neste generasjon for slike potensielle farer?

Et annet, og mer praktisk problem er at bare noen få sykdommer kan fikses ved å klippe vekk et enkelt gen. I mange tilfeller må man i stedet reparere gener som ikke virker skikkelig. Det betyr at du også må sette noe inn. Og da blir det verre.

En av utfordringene er at det er vanskelig å sette inn nye deler dersom cellene ikke deler seg. Og noen celler i kroppen gjør sjelden det. For eksempel nerveceller.

Derfor – og av mange andre grunner – har forskerne også jobbet med å bruke CRISPR-teknologi for å klippe i RNA – DNAets huskelapper.

Forandringer i praksis

Det er RNAet som sørger for at DNAet i det hele tatt kan brukes. RNA er kopier av små deler av DNA-tråden. En slags huskelapper med spesifikke oppskrifter som cellen bruker når den skal produsere proteinene som DNAet koder for.

Dersom forskerne klarer å endre RNAet, forandrer de huskelappen med oppskriften som brukes i praksis. Og det uten at de trenger å gjøre endringer i selve genene i DNAet.

Og nå melder altså forsker Feng Zhang og kollegaer ved Broad Institute and MIT at de har klart å gjøre dette.

Det nye CRISPR-baserte verktøyet deres – med den klingende forkortelsen REPAIR – kan endre visse enkeltbokstaver i informasjonen i RNAet på en presis måte, ifølge forskerne.

Målet er å hindre sykdom

En god del sykdommer skyldes nettopp feil i disse bokstavene. Forskerne nevner bestemte typer epileptiske anfall, musleksykdommen Duchennes muskeldystrofi og Parkinsons sykdom som eksempler.

Zhang og co har allerede vist at metoden kan reparere sykdomsfremkallende feil i RNAet i menneskeceller. De har også forbedret teknikken slik at den sjelden forårsaker utilsiktede endringer i RNAet.

– Muligheten til å korrigere sykdomsfremkallende mutasjoner er et av de fremste målene for genredigering, sier Zhang ifølge en pressemelding.

Men det er nok lang vei til noen reell behandling for folk, tror Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

– Usikker på bruk

– En begrensning er at effekten vil være midlertidig, skriver hun i en e-post til forskning.no.

– Siden genfeilen fortsatt ligger i bunnen, må man stadig endre RNA-et som produseres for å opprettholde effekten. Jeg er derfor usikker på potensialet for terapeutisk bruk av metoden.

– Men som forskningsverktøy er den veldig spennende.

Bratlie forteller for eksempel at Zhangs forskergruppe nylig utnyttet det samme verktøyet, basert på enzymet Cas13, til noe helt annet.

Virus-søker

Den gangen brukte ikke forskerne verktøyet til å endre bestemte RNA-biter, men bare til å finne dem.

Et kjerneelement i denne teknologien er nettopp at den kan kjenne igjen sekvenser av RNA. Og RNA er arvestoffet som finnes i virus. Zhang og co brukte rett og slett CRISPR Cas13 til å gjøre virus-RNA selvlysende.

– De kunne påvise små mengder RNA fra virus, skriver Bratlie.

– Dette kan for eksempel brukes til å påvise tilstedeværelsen av sykdomsvirus og dermed gjøre det enklere å velge behandling og eventuelt iverksette tiltak for å begrense smitte.

Referanse:

D. B.T. Cox, J. S. Gootenberg, O. O. Abudayyeh, B. Franklin, M. J. Kellner, J. Joung, F. Zhang, RNA editing with CRISPR-Cas13, Science, oktober 2017. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS