Bildet viser at at det ble dannet frisk hud over et sår etter forskerne konverterte en celletype til en annen. [Illustrasjon: Salk Institute]
Bildet viser at at det ble dannet frisk hud over et sår etter forskerne konverterte en celletype til en annen. [Illustrasjon: Salk Institute]

Leget åpne sår ved å lage nye, sunne hudceller

Forskere har utviklet en teknikk som gjør celler i åpne sår om til hudceller. Metoden gir håp for å hjelpe eldre med sår som ikke vil gro.

Published

Flere eldre har problemer med sårskader som ikke gror fordi huden har svekket evne til å reparere seg selv. Ved alvorlig skader eller brannskader kan det også være krevende å få sår til å leges. Hud må da transplanteres fra andre deler av kroppen for å hele skaden.

Nå har forskere ved Salk institute i Calefornina utviklet en ny metode for å lege kompliserte sår som ikke involverer operasjon. Metoden er foreløpig kun testet på mus. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidskriftet Nature.

– Vi satte oss fore å lage hud der det ikke var noe hud, sier førsteforfatter av den nye studien, Masakazu Kurita, i en pressemelding fra Salk Institute.

Forskerne har omprogrammert celler i sår på mus slik at de begynte å danne ny hud av seg selv. Sårene hadde i utgangspunktet ikke forutsetning for å gro.

– Dette peker mot at vi potensielt kan lege sår av hvilken som helst størrelse innen en viss tid, sier Professor Juan Carlos Izpisua Belmonte, en av forfatterne bak den nye studien, til The Independent.

– Selv om det ikke er spesielt utforsket i det nåværende arbeidet, peker funnene våre også på at omprogrammeringsteknologi potensielt kan hjelpe eldre eller usunn hud tilbake til et yngre stadie.

Masakazu Kurita og Juan Carlos Izpisua Belmonte er to av forskerne som står bak studien. [Foto: Salk Institute]
Masakazu Kurita og Juan Carlos Izpisua Belmonte er to av forskerne som står bak studien. [Foto: Salk Institute]

Fikk cellene til å uttrykke andre gener

Når et sår skal gro kommer stamceller sigende til skadestedet. De kommer fra omkringliggende, uskadet hud og endrer seg til å bli de celletypene som trengs. Men ved alvorlig skade, der alle hudlagene er ødelagt, kommer ikke disse cellene til, ifølge forskerne.

I et sår finnes det mange celler som er forbundet med betennelse og sårreparasjon. Men disse kan ikke reparere hud. For å lage ny hud trengs det som kalles keratinocyt-celler. Denne typen celler er fraværende i sår som ikke vil gro.

Forskerne ville derfor prøve å omprogrammere sårceller til å bli keratinocyter.

– For å få til det, så sammenlignet vi nivåene av forskjellige proteiner i de to celletypene. Dette gjorde vi for å finne ut hva som skilte dem, og hva vi måtte gjøre for å omprogrammere den ene typen til å bli den andre, skriver Juan Carlos Izpisua Belmonte i The Conversation.

Forskerne kom frem til 55 proteiner som så ut til å være spesielt viktig for å lage den spesielle typen hudceller. Videre klarte de gjennom prøving og feiling å innskrenke antallet til fire. Ved hjelp av et spesielt virus tvang de sårcellene til å utrykke disse fire genene. Da gikk resten av seg selv.

Cellene ble om til stamcelle-lignende hudceller. Ut i fra disse kunne ny hud produseres.

Etter to og en halv uke var musenes sår dekket av et tynt lag med hud som knyttet seg til kantene av såret. Etter seks måneder kunne man ikke se noen forskjell på den nye og den gamle huden på cellulært nivå.

Skal jobbe med å forbedre teknikken

Kevin Gonzales, som forsker på sårheling ved Rockefeller University i New York, sier til The Guardian at funnene er lovende, men at det er lang vei igjen å gå. Han er ikke selv tilknyttet studien.

– Dette er bare det første steget på en lang reise for å realisere genterapi for sårheling. Likevel så er gjennombruddet et betydelig bidrag til feltet, sier Gonzales.

Forskerne presiserer at før metoden kan testes på mennesker, må det gjøres flere forsøk for å sikre at teknikken forsvarlig. Foreløpig er fremgangsmåten også kostbar. Førsteforfatter Masakazu Kurita tror likevel at metoden kan bli bedre på mange måter.

– Før vi tar dette til klinikken må vi gjøre flere studier av metodens trygghet på lang sikt og forbedre effektiviteten så mye som mulig, sier Kurita.

Forskerne håper at metoden skal kunne føre til ny behandling for diabetiske fotsår, liggesår, brannskader og andre sårskader som ikke gror.