GMO-gener på vidvanke

Genmodifiserte rapsplanter har gitt ville vekster genmateriale som beskytter mot ugressmidler, melder britiske forskere. Men ekspertene er uenige om hvorvidt utviklinga kan ende i et superugress.

Publisert

Så har det altså skjedd. Vill åkersennep ser ut til å ha blandet genene sine med genmodifiserte rapsplanter, og resultatet er en hybrid som er motstandsdyktig mot ugressmiddel, melder Nature.

Dette beviser at de nye genene kan spre seg til plantene i nærmiljøet, og at superugress kan utvikle seg, mener miljøvernerne.

Forskerne er derimot uenige. De mener hendelsen i verste fall kan gi bøndene visse problemer med å holde orden i åkeren.

To planter

Det er forskere fra Centre for Ecology and Hydrology i England som har funnet krysningen. I tre år har de undersøkt ville vekster ved åkrer med genmodifiserte organismer (GMO), på jakt etter gener på avveie.

Resultatet var to planter med egenskaper både fra åkersennep og raps, skriver Nature. Den ene så ut til å være en krysning, med utseende som lignet begge plantene, men uten evne til å formere seg.

Den andre kunne derimot forplante seg fint. Den liknet åkersennep, men overlevde en real dose av ugressmidlet Liberty. Genmodifiserte rapsplanter er designet for å tåle nettopp dette midlet.

Da forskerne undersøkte krysningen, fant de igjen gensekvensen som gjør plantene motstandsdyktige. Men hva betyr dette?

Ekspertene er ikke enige, verken om genene virkelig kommer fra genmodifisert raps, eller om krysningen i det hele tatt er et problem.

Super eller ikke super?

- Vi ser nå en reell mulighet for at superugress er i ferd med å utvikles, sier Emily Diamand fra Friends of the Earth til Nature.

Genetikeren Brian Johnson fra English Nature mener derimot at funnene ikke viser noe i nærheten av superugress.

Åkersennepen har antageligvis bare bruk for de nye genene hvis den står i en åker med genmodifiserte planter, tror Johnson. Utenfor vil den ikke klare seg bedre enn en hvilken som helst annen slektning. Dermed vil den heller ikke utgjøre noen fare for miljøet.

Dessuten er det ikke engang sikkert at veksten har fått resistensen sin fra GMOer. Det er mulig at den har utviklet motstandsdyktighet selv, og at genene i analysen bare skyldes forurensning fra rapspollen.

Men for sikkerhets skyld kan det nok være lurt å passe på at plantene ikke får sjansen til å utvikle noen resistens mot mange ugressmidler, mener Johnson. Det kan for eksempel være lurt å bare tillate GMOer som er motstandsdyktige mot ett middel.

Referanse:

R. Daniels, C. Boffey, R. Mogg, J. Bond & R. Clarke, The potential for dispersal of herbicide tolerance genes from genetically-modified, herbicide-tolerant oilseed rape crops to wild relatives, rapport til DEFRA, 2005.

Lenke:

Nature: Transgenic crop may have bred with wild weed
Rapport til DEFRA: The potential for dispersal of…