HIV-virus kan gjøre mennesker friske

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Et slitent ordtak får ny mening idet engelske forskere finner ut hvordan HIV-viruset kan hjelpe til i hjertetransplantasjoner, skriver BBC.

Publisert

Det å få skiftet ut et hjerte er ikke akkurat barnemat. For det første må kirurgene klippe opp pasientens brystkasse, røske ut det gamle hjertet og sy fast et nytt.

Men operasjonen er bare begynnelsen. Etterpå må man nemlig passe på at kroppens immunsystem ikke oppfatter det nye hjertet som fremmed, og dermed forsøker å pælme det ut igjen.

Dette er en slitsom jobb, og som oftest må man holde pasientens forsvarsverk halvvegs i svime på permanent basis. Det betyr dessverre at kroppens politistyrker er seriøst på dop, og at slemme mikroorganismer kan fort smette forbi og lage infeksjoner.

Immunhemmende proteiner

"Hjertet lager sin egen frisone."
"Hjertet lager sin egen frisone."

Det finnes proteiner som gir immuncellene beskjed om å holde seg på matta, og forskerne har allerede funnet genene som er oppskriften på stoffet. Dersom man
kunne lime slike gener inn i cellene i det nye organet, ville det altså skille ut sine egne immundempende stoffer.

Virker alt som det skal, har man plutselig en slags våpenfri sone rundt hjertet hvor immuncellene er for svimeslåtte til å gidde å bry seg om fremmede hjerter og den slags. I beste fall kan pasienten legge pillene på hylla for godt. Men hvordan skal man klare å putte de riktige genene inn i hjertecellene?

- Ett av de største problemene innen genterapi er å få nye gener fram til riktig adresse, forteller Grethe Foss fra Bioteknologinemnda.

Man kan nemlig ikke bare sprøyte dem inn i blodet å håpe på det beste. Forskere verden over pønsker på lure leveringsmetoder for gener, men den virkelige ekspertisen finner man i fiendens rekker.

Verdensmester i geninnsprøyting

Virus sprøyter nemlig inn arvestoffet sitt i andre celler hele tiden, og er spesialister på genpakkeleveranser. Retrovirusene, som er gruppen hvor HIV hører hjemme, er virusverdenens eliteteam.

De klarer nemlig å putte genene sine rett inn i vertens DNA, og har dermed plassert seg rett i selveste kommandosenteret i cella. Noen retrovirus er så spesialiserte at de til og med har et eget sted i DNAet hvor de liker å sitte. Forskerne er ikke dummere enn at de utnytter fenomenet.

Erkefiende blir nyttig postbud

"Celle."
"Celle."

HIV-viruset begynner vel å bli ett av de mest beglodde mikroorganismene i verden, og har tilbrakt tusenvis av timer under forskernes luper. Derfor vet man temmelig mye om hvordan det virker.

For noen år siden fant Dr Andrew Lever fra Cambridge University ut hvordan viruset pakker inn arvestoffet sitt i små, hendige kapsler. Denne kunnskapen bruker han nå til å lage en slags terapi-virus.

Trikset er å pelle ut det meste av HIV sitt eget arvestoff, og i stedet putte inn genet som lager immunhemmende proteiner. Dermed blir viruset forvandlet til en pent adressert og ferdig frankert konvolutt med terapeutisk arvestoff inni, og det eneste som gjenstår er å smitte det nye hjertet med godsakene.

Men her gjelder det å passe på i svingene. Slipper man genkonvolutten rett i blodet, kan man fort ende opp med at immunsystemet i hele kroppen blir lammet på livstid.

Løse hjerter og genpost

Forskerne fra Cambridge løser problemet med å behandle donorhjertet med genleveransene før det settes inn i mottageren. De forvandlede HIV-virusene får tid til å sprøyte innholdet sitt inn i en del av hjertecellene, og de nye genene klistrer seg fast i cellens DNA på ekte virusvis.

Dermed begynner hjertet å produsere immundop før det sys fast en ny kropp. Vel på plass lager det en liten immunfri sone inne i brystet, mens det fortsatt er fullt vakthold mot mikroskopiske ulumskheter i resten av kroppen.

Påvirker ikke resten av kroppen

- Det kan være nok at bare noen av cellene i hjertet lager proteinet som bedøver immunsystemet lokalt, sier Grethe Foss.

- Det elegante i denne teknikken er å behandle hjertet med de nye genene før det opereres inn. Dermed vil cellene i donororganet fortsette å skille ut proteinet livet ut, uten at genmaterialet i resten av kroppen påvirkes.

Ett av de store problemene med genterapi er nemlig muligheten for at arvestoffet i kjønnscellene skal forandres, og dermed føre endringen med til neste generasjon. Med Levers teknikk vil ikke det kunne skje.

- Jeg gleder meg til vi har bekjempet HIV i sin ville form, og bare bruker virusets ekspertise til å behandle sykdommer, sier Lever til BBC.

For øyeblikket er alle donorene og pasientene hans rotter, men han håper HIV-viruset i fremtiden kan gjøre livet lettere for mennesker med transplanterte organer.

BBC: HIV could aid heart transplants