Insekter har preget og dominert mangfoldet på jorden i minst 200 millioner år. Nå har flere studier de siste årene vist en betydelig nedgang i mangfold og mengde av insekter, spesielt i Europa. En fersk studie fra Tyskland viser at nedgangen også skjer i vernede områder: 76 prosent av de flyvende insektene der har forsvunnet på 27 år. 

Dette dramatiske tapet av insekter er skummelt fordi disse dyrene har en nøkkelfunksjon for goder som velfungerende natur gir oss. Det er ingen overdrivelse å si at vårt levesett og eksistens i stor grad er avhengig av våre seksbeinte hjelpere.

Gjør viktig arbeid for deg og meg

Ikke bare står insektene for bestøvningen av mer enn 75 prosent av alle blomsterplanter, de utgjør også hovedføden til et utall fugler, pattedyr, amfibier og leddyr, og er ekstremt viktige i nedbrytingen av organisk materiale. Uten insektene ville vi druknet i møkk.

Det er ikke bare et par nøkkelarter det er snakk om. Et mylder av biller, fluer, mygg og vepser er sentrale pollinatorer av både ville og kultiverte planter. Noen blomster er rett og slett for små til å bli bestøvet av honningbier eller humler, og ikke alle planters blomstringstid passer med biers flygetid.

Ta kakaoblomsten for eksempel: En liten sviknott sørger for at den blir befruktet, og dermed for at vi får sjokolade. Det samme kan sies om de mange nedbryterne blant insektene: De er spesialtilpasset oppgavene de utfører i naturen. Insektene er altså slett ikke bare plagsomme skadedyr som vi gjerne kunne vært foruten.

Komplekse årsaker

Årsakene til tap av insekter synes å være komplekse. Naturen forandres på grunn av nytt arealbruk, endret klima og mange andre forhold. Det skremmende, er at tapet er gjennomgående for store områder. Den tyske studien viser for eksempel at tapet av insekter er representativ for de vernede områdene i hele den vestlige delen av Tyskland.

Når dette skjer i vernede områder opprettet for å ta vare på mangfold og natur, er det liten grunn til å være mer optimistisk på vegne av resten av landskapet. Arealforvaltningen må ta hensyn til at insekter trenger mat og leveområder også utenfor verneområder.

Vi risikerer å miste arter vi ikke kjenner rollen til

Hvordan er så tilstanden for insekter i Norge? Det korte svaret er at vi mangler gode overvåkingssystem for å si noe sikkert om tap av insekter. I tillegg mangler vi kunnskap om hvem de er og hva de gjør. Artsdatabankens rapport om Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge viser at insektene utgjør den mest artsrike gruppen organismer i Norge, med rundt 18 000 registrerte arter.

I tillegg kommer et estimat på rundt 4000 arter som nok finnes her, men som ennå ikke er registrert eller beskrevet. Det er altså et uhorvelig stort antall arter vi ikke engang vet om finnes i Norge. Og for dem som lever her, vet vi ofte svært lite om faktisk utbredelse, bestandsstørrelse, og miljøkrav. Vi risikerer dermed å miste arter uten engang å vite hvilken rolle de spiller i naturen.

Trenger et godt overvåkningsprogram

Hvordan skal vi klare å overvåke endringer i insektenes bestander når vi ikke har tilstrekkelig basisinformasjon om hvilke arter som finnes hvor i dag? Vi trenger en fortsatt storsatsning på nasjonal kartlegging gjennom Artsprosjektet. Samtidig må vi ha et overvåkningsprogram som undersøker insektlivet i utvalgte naturtyper med jevne mellomrom.

Et slikt program må samle bredt og standardisert, og inkludere så mange insektgrupper som mulig, ikke bare de få godt kjente. En god metode er innsamling med teltfeller slik som i den tyske studien. Disse kan samle flere titalls tusen insekter fra flere tusen arter i løpet av en sesong. Utfordringen da blir naturligvis å få disse dyrene identifisert. Ingen kjenner alle Norges insektarter og identifiseringen av en enkelt teltfellefangst kan faktisk ta flere år om alle dyrene skal bestemmes.

Vi kan få hjelp av å se inn i arvestoffet

Heldigvis har vi teknologi som kan hjelpe. DNA-strekkoding er identifisering av arter ved hjelp av korte biter av deres arvestoff (DNA). Sammen med moderne instrumenter og bioinformatikk kan en analysere DNA fra alle arter i en stor prøve samtidig uten å sortere dem på forhånd. På den måten kan insektlivet i et område karakteriseres genetisk på mye kortere tid.

Forutsetningen da, for at millionene av DNA-strekkoder i en prøve skal gi biologisk mening, er at de kan knyttes til kjente arter. Dette gjøres gjennom sammenligning med et referansebibliotek slik som det NorBOL (det norske nettverket for DNA-strekkoding) er i god gang med å etablere.

I den norske delen av biblioteket finnes det i dag DNA-strekkoder fra noe over 8 000 insektarter, omtrent en tredjedel av det vi regner med eksisterer i Norge. Siden dette biblioteket er en del av en internasjonal storsatsning, finnes også mange av ”våre” arter registrert fra andre land. Dermed har vi allerede i dag gode sjanser for å få treff i insektbasen med ukjente strekkoder fra Norge.

I tillegg vil de DNA-strekkodene som ikke skulle få en match allikevel være tilgjengelig for sammenligning med senere overvåkningsprøver. Slik kan en oppdage endringer i insektsamfunnet uten å vite nøyaktig hvilken art det er som har gått tapt eller kommet til. Men, vi må fylle vårt eget nasjonalbibliotek med DNA-strekkoder for å få fullt utbytte av metoden og fullt forstå insektenes rolle i ulike økosystem.

Bærekraftig forvaltning av natur, også insekter, krever bred kunnskap. Både om insekter og de drivkreftene som påvirker mangfold og mengde. Kunnskapen forutsetter satsing på utdanning, forskning og overvåkning av denne organismegruppen. Vi må lære oss å forstå og verdsette insektene for det de er: Om ikke alltid våre beste venner, i hvert fall en av våre viktigste samarbeidspartnere for et godt liv på jorden.