Slaver ble transportert fra store deler av Vest-Afrika til Amerika på 1600- og 1700-tallet. Kunnskap om hvor de kom fra, gikk ofte tapt. Nå kan genetikere fra Københavns Universitet finne opphavet.  (Foto: Colourbox)
Slaver ble transportert fra store deler av Vest-Afrika til Amerika på 1600- og 1700-tallet. Kunnskap om hvor de kom fra, gikk ofte tapt. Nå kan genetikere fra Københavns Universitet finne opphavet. (Foto: Colourbox)

DNA-testing avslører slavenes bakgrunn

Tre afrikanske skjeletter ble funnet på en karibisk øy i 2010. Nye gentester avdekker hvor i Afrika slavene kom fra.

Publisert

Registrerte ikke slaver

Historikere som arbeider med slavetiden, vet ifølge Hannes Schroeder ofte ikke hvor slavene kom fra. 

Slavehandelen dekket en kyststrekning på omkring 6500 kilometer, fra dagens Angola i sør til Senegal i nord. 

I det området lever det over 1000 etniske grupper med et hav av forskjellige språk og kulturer. 

Ofte støtter historikere seg på dokumenter fra dem som fraktet slavene over Atlanterhavet, eller på handelspapirer fra selve slavehandelen. Begge er både mangelfulle, åpne for fortolkninger og kan ha blitt forfalsket. 

Dessuten interesserte slavehandlere seg sjelden for slavenes opprinnelsessted. De samlet dem opp i havner langs hele kysten, og ofte var det bare den siste havnen som ble notert i loggbøkene. 

I en umerket grav på St. Martin i Karibia fant arkeologer i 2010 tre skjeletter; to menn og en kvinne. 

De døde for over 300 år siden. De hadde arbeidet seg i hjel med å samle salt. 

Solgt til slaveri

Slavene kom opprinnelig fra Afrika, hvor de hadde blitt tatt til fange av slavehandlere. Deretter hadde de blitt solgt og fraktet tvers over Atlanterhavet til et liv i lenker. 

Nå har danske forskere funnet ut hvor de tre slavene kom fra. Det har de gjort ved å studere genomene deres, det vil si hele den arvemessige informasjonen på en organismes DNA.

Det er første gang forskere har gjort en slik analyse av afrikanere som ble tatt til fange og slaveri.

– Det er ganske fantastisk. Spesielt i et tilfelle som dette, hvor det ikke finnes noen historiske arkiver. Genomene kan bli et helt nytt verktøy for folk som studerer slavetiden, sier postdoktor Hannes Schroeder fra Københavns Universitet og Statens Naturhistoriske Museum. 

Den nye studien er nettopp offentliggjort i tidsskriftet PNAS

Sammenlignet med elleve etniske grupper 

Hannes Schroeder og kollegene hans har hentet ut DNA fra de tre slavene. Genomene ble sammenlignet med genetiske data fra 188 personer fra 11 forskjellige grupper i dagens Vest-Afrika. 

– Fra en tidligere studie vet vi at de ikke ble født i Karibia. Det vet vi blant annet fordi tennene var filet spisse, en praksis som ikke ble videreført av slavene i Karibia, forklarer Schroeder. 

Sammenligningen viste at den ene mannen stammet fra det nordlige Kamerun, hvor det lever folk som snakker bantuspråk. 

Kvinnen og den andre mannen kom fra et område som omfatter Nigeria og Ghana, hvor man snakker nigerkordofanske språk. 

– Det er interessant at de antagelig tilbrakte den siste tiden av livet sammen, selv om de ikke har snakket samme språk, sier Schroeder. 

Nytt verktøy 

Ifølge Schroeder kan metoden videreutvikles slik at resultatene blir mer presise. Jo flere mennesker og befolkningsgrupper man bruker, jo mer presist blir resultatet. 

Verktøyet kan også brukes til å finne ut hvordan sammensetningen av slaver i forskjellige områder har endret seg over tid. 

For eksempel kan det i noen perioder ha kommet slaver fra ett sted i Afrika, mens det senere har kommet slaver til fra et annet sted. 

– Genomene er enda en kilde historikerne kan få data fra. De er også en nøytral kilde, siden de ikke kan modifiseres eller tolkes på ulike måter, sier Schroeder. 

Historiker savner historien 

Gunvor Simonsen er historiker og arbeider ved Saxo-instituttet, der hun blant annet forsker på atlantisk slaveri i kolonitiden.

Hun mener den nye metoden er interessant, men at den krever et tettere samarbeid mellom historikere og genetikere hvis den skal være til faktisk hjelp for historievitenskapen. 

– Det er noen svært spennende perspektiver i arbeidet. Men det er også en rekke utfordringer i samarbeidet mellom historievitenskapen og naturvitenskapen som blant annet handler om forståelsen av etnisk tilhørighet. Etnisk tilhørighet skiller seg fra genetisk tilhørighet, som er det forskerne bak den nye studien har undersøkt, sier hun. 

Referanse:

Hannes Schroeder mfl.: Genome-wide ancestry of 17th-century enslaved Africans from the Caribbean, PNAS, doi: 10.1073/pnas.1421784112

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.