Forskere har funnet viltvoksende genmodifisert raps i full blomst i Midtvesten. Dette er første gang genmodifiserte planter fra landbruket er påvist i det fri i USA.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskere har funnet betydelig innslag av genmodifisert raps i vill tilstand i det amerikanske Midtvesten. De tror også det kan ha skjedd ukontrollert krysning mellom ulike genmodifiserte varianter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket er omdiskutert. Det er forbudt i en rekke land, inkluderte Norge. En av årsakene er frykten for at GMO-vekster skal spre seg ukontrollert fra åkrene og ut i det fri.
I USA, Kina, Canada og andre land bruker landbruket genmodifiserte nyttevekster i stort omfang, blant annet raps.
Raps brukes til matolje, dyrefôr og biodrivstoff.
Kjørte 500 mil
Forskere fra University of Arkansas, North Dakota State University og US Environmental Protection Agency (EPA) har nå undersøkt forekomst av genmodifisert raps i vill tilstand i den amerikanske delstaten Nord-Dakota.
De kjørte 5 400 kilometer langs små og store veier på tvers av delstaten og stoppet for hver åttende kilometer. Ved hver stopp ble antall rapsplanter telt og én plante tatt med til nærmere gen-test.
Av de 406 rapsplantene som ble hentet inn, viste testene at hele 86 prosent tilhørte en av de to vanligste genmodifiserte variantene.
Det skal være første gang det er påvist i USA at GMO-vekster trives i vill tilstand utenfor åkrene. Lignende funn er tidligere gjort i Canada.
Det finnes flere typer genmodifisert raps. Forskerne testet kun for variantene laget av de multinasjonale selskapene Monsanto og Bayer. Tallene kan dermed være en underrapportering.
Fant hybrid
Forskerne legger særlig vekt på at det også ble funnet to planter som kombinerte egenskaper fra Monsantos og Bayers genmodifiserte raps.
Slik raps finnes ikke i kommersielt salg til bøndene i USA. Funnet av de to plantene tyder derfor på at det har skjedd en krysning mellom Monsantos og Bayers genmodifiserte varianter i det fri. Det innebærer at GMO-vekstene må ha levd “på rømmen” over flere generasjoner.
Frykten for krysning av ulike arter eller varianter innenfor en art er en av grunnene til skepsis til GMO-vekster.
Forskerne kan ikke være helt sikre på hvordan krysningene mellom de to variantene har oppstått, og ifølge msnbc.com er det en mulighet for at de kan være utviklet for forskningsformål hos frø-produsentene og ved en feil sendt av gårde sammen med kommersielle frø.
Monsantos raps er motstandsdyktig mot Monsantos eget ugrasmiddel Roundup og brukes sammen med dette ugrasmiddelet. Bayers Liberty Link brukes sammen med ugrasmiddelet ved samme navn fra Bayer CropScience.
Til Nature sier en av forskerne, Cynthia Sagers fra University of Arkansas, at tiltak som skal hindre spredning av GMO-vekster er for svake og lite effektive. Hun kritiserer også manglende sporing og overvåking. Sagers mener at forskning på feltet er underfinansiert i USA.
Den genmodifiserte rapsen ble funnet langs veikanter, ved bensinstasjoner og matvarebutikker - ofte langt fra nærmeste gård.
Den kan ha vært spredd fra lastebiler som har fraktet avlinger fra rapsprodusenter etter innhøsting. Frø av raps er ørsmå og spres lett med vinden.
Til Nature sier en representant for landbruksgiganten Monsanto at det er en kjent sak at raps vokser vilt ved veier nær åkre, og at dette var et vanlig fenomen også før genmodifisert raps ble tatt i bruk.
For landbrukets del er det frykt for at uønsket spredning av GMO-vekster skal føre til at det utvikler seg super-ugras som er resistente mot sprøytemidler.
Søker om godkjenning
I Norge har alle søknader om bruk av genmodifiserte organismer til dyrkning i landbruket til nå blitt avslått. Norske myndigheter er også strenge i forhold til godkjenning av import av GMO-vekster til dyrefôr eller mat.
Miljøverndepartementet behandler nå en søknad fra Monsanto om tillatelse til import av GMO-raps. Seniorrådgiver Nina Vik i Direktoratet for naturforvaltning sier til forskning.no at direktoratet innstiller på at søknaden skal avslås.
Det vises blant annet til faren for spredning av genmodifisert raps gjennom frø på avveie. Det er Direktoratet for naturforvaltning som gir anbefalinger til Miljøverndepartementet i saker som gjelder GMO-vekster.
Internasjonalt er forbud mot GMO-import et stridstema. Avisa Nationen skrev tidligere i sommer at EU skal legge om sine retningslinjer for godkjenning av GMO-produkter.
EU-kommisjonen ønsker å gi medlemslandene større frihet i forhold til å godta eller avslå søknader om godkjenning av dyrking av GMO-vekster, mens retningslinjene for GMO-import til mat eller fôr ikke foreslås endret.
