– Det er mye som ikke blir så veldig delikat når vi kommer så tett på.

Det sier førsteamanuensis Siv Fagertun Remberg ved NMBU når forskning.no viser henne dagens mikroskopbilde. Vi har zoomet inn på en bananskive.

De små prikkene er rester av frø. Remberg har ikke testet det selv, men tror ikke en norsk butikkbanan ville klart å spire hvis den skulle havne på bakken.

En spiredyktig banan er nok heller ikke noe å trakte etter i matveien.

– Bananfrøet har du nok egentlig ikke lyst til å spise. Ville bananer har større frø som er ganske beske, sier Remberg.

Identitetsløse kloner

Beske, frøfylte bananer er verken forbrukere eller bananprodusenter interessert i. Med kloning – altså avleggere – sørger de for at alle bananplantene har samme genetiske materiale og ser omtrent helt like ut.

– Hvis du sår frø, vil du få variasjon i resultatet.

Ved å bruke avleggere fjerner banandyrkerne risikoen for uønskede farger og fasonger.

– Derfor har man avlet fram bananer som gir mest mulig av den spiselige delen og minst mulig frø, forklarer Remberg.

Mye vann

Ifølge Matportalen utgjør vann 76 prosent av den spiselige delen av en banan. Det er derfor mikroskopbildet ser geleaktig og slimete ut. Og fordi den er godt moden.

– Jeg ser på konsistensen at denne bananen er ganske moden, sier Remberg.

Strukturen ville vært tydeligere i en grønnere banan.

– Når bananen modnes, brytes celleveggene ned, og saftene flyter mer sammen, forklarer Remberg.

Før hun til slutt bidrar med litt forvirring i klassifiseringen av frukt, bær og nøtter og sånt:

– Botanisk sett er bananen et bær fordi frøene er innlemmet i fruktmassen.