Beslutningen om å ta livet av mange millioner dyr og dermed nedlegge en dansk milliardindustri fordi det er funnet en ny variant av koronaviruset i mink, hviler kanskje på et usikkert grunnlag, sier forskere.

Danske Statens Serum Institut la fram en risikovurdering da regjeringens beslutning om å avlive pelsdyrene ble gjort kjent fredag. Begrunnelsen er at tolv personer har blitt smittet med den såkalte cluster 5-varianten av viruset, en variant som har oppstått i mink.

Tirsdag morgen presiserte danske myndigheter til landets minkfarmere at det dreier seg om en oppfordring og ikke en ordre, om å avlive mink, ifølge danske Ekstrabladet.

Den nye mutasjonen reagerer ikke like godt på de antistoffene som dannes etter at man har blitt smittet som det opprinnelige viruset, viser laboratorieforsøk.

Derfor er de danske myndighetene bekymret for om den nye mutasjonen kan skape problemer for en vaksine.

Hele verden følger med

Men forvirring har spredt seg blant forskere og i media, for Statens Serum Institut la ikke fram tilstrekkelige data om den nye virusvarianten.

Det innebærer at andre forskere ikke hatt muligheter for å vurdere hvor solid datagrunnlaget er.

– Når man går ut med så bombastiske utspill, følger hele verden med, og da må man også å dele dokumentasjonen, sier Poul Nissen, som er professor i molekylærbiologi og genetikk ved Aarhus Universitet.

– Det er utrolig viktig at man får alle data på bordet, fortsetter han.

Er mutasjonen unik for mink?

Nissen og andre forskere har etterspurt detaljerte genetiske data som gir innblikk i akkurat hvilke mutasjoner det er snakk om. Det er behov for slike opplysninger for å kunne vurdere viktige spørsmål som:

• Hvor stor er risikoen for at cluster 5-mutasjonen sprer seg i befolkningen og dermed utgjør en trussel for en kommende vaksine.
• Hvor sannsynlig det er at en lignende mutasjon kan oppstå i andre dyr eller mennesker.

– Det viktigste spørsmålet er om denne mutasjonen er unik for mink, eller om den også kan oppstå andre steder. Og det det ikke lett å finne ut, sier Poul Nissen.

– Det er veldig komplekse spørsmål, for eksempel om naturlige seleksjonsprosesser, som må vurderes. Det krever veldig mange analyser og vurderinger fra genetikere og virologer fra flere land, fortsetter han.

– Det er komplisert stoff

Statens Serum Institut har nå delt de genetiske dataene med det internasjonale vitenskapelige samfunnet gjennom ulike databaser. Men flere forskere har kritisert at det ikke skjedde før utspillet som har skapt bekymring over hele verden.

Jens Lundgren, som er overlege og professor i infeksjonssykdommer ved Rigshospitalet, er i Politiken kritisk fordi han ikke fikk høre om mutasjonene selv om han skulle avholde et viktig møte med amerikanske kolleger.

Og til Berlingske sier Kasper Lage, som er førsteamanuensis ved Harvard University, at Statens Serum Institut burde legge fram dataene sine, slik at instituttets forskere kan få hjelp til å vurdere dem fra fagfeller andre steder i verden.

– Forskere med dyp ekspertise og adgang til store databaser om mutasjoner i ulike land kan hjelpe med å analysere de danske dataene. For det er komplisert stoff, sier Lage.

Ny variant konkurrerer med den gamle

Andre forskere kritiserer den danske regjeringen og Statens Serum Institut for å overdrive faren ved den nye mutasjonen. Cluster 5-varianten kommer antagelig ikke til å ødelegge for en kommende vaksine, sier de.

Det er den primære årsaken til at regjeringen har gitt ordre om at alle danske mink skal avlives.

Det skjer bare hvis varianten sprer seg i befolkningen, sier Kasper Planeta Kepp, som er professor i datamodellering av kjemi og biologi ved Danmarks Tekniske Universitet.

– Sannsynligheten for at den nye varianten blir vanlig i befolkningen, der den er i konkurranse med den opprinnelige virusvarianten, er forsvinnende liten, med mindre varianten har en stor evolusjonær fordel, noe som også er veldig usannsynlig, mener han.

Dagbladet Information har vært i kontakt med utenlandske forskere som heller ikke mener at det er grunn til bekymring.

Bekymringer er «sterkt overdrevne»

Hvis den nye virusvarianten skal kunne overleve og bli vanlig blant mennesker, krever det blant annet at den er mer smittsom enn det koronaviruset som allerede er i omløp, påpeker Kepp.

Statens Serum Institut hevder at det ikke er tilfellet.

– Bekymringer for at den nye mutasjonen truer en framtidig vaksine og immunitet i befolkningen, ser umiddelbart ut til å være sterkt overdrevne, mener Kepp.

Statens Serum Institut er bekymret fordi den nye varianten har mutasjoner på overflaten i det såkalte spikeproteinet, som viruset bruker til å trenge inn i kroppens celler.

De kommende vaksinene er rettet mot nettopp spikeproteinet.

– Men det er allerede hundrevis av kjente mutasjoner i koronavirusets spikeprotein, og mange av dem gir økt motstand mot antistoffer. Så den informasjonen som så langt har kommet fra Statens Serum Institut, er ikke i seg selv bekymringsverdig, sier Kepp.

Problemet oppstår med flere mutasjoner

Ali Salanti, som er professor ved Københavns Universitet og en del av en gruppe som arbeider med en vaksine mot koronavirus, er heller ikke redd for at de kommende vaksinene ikke virker mot den nye virusvarianten.

– Det er bare funnet enkelte mutasjoner i koronavirusets spikeprotein og bare en enkelt i det området vaksinen skal ramme. Vi mener at en enkelt mutasjon bare i veldig liten grad vil bety noe for vaksinenes effekt. Det gjelder både den vi er i gang med å utvikle, og de andre som blir utviklet rundt omkring i verden, sier Salanti.

Det må flere mutasjoner til før de kommende vaksinene må gi opp, mener professoren.

– Jeg vil anta at en vaksine som gir en bred respons, vil kunne nøytralisere en mutasjon av den typen som den Statens Serum Institut har funnet. Jeg er ikke bekymret for denne ene varianten. Det store problemet vil oppstå hvis det kommer flere slike mutasjoner, sier han.

Les om Ali Salanti og forskernes vaksine i denne videnskab.dk-artikkelen.

Avlivning av mink kan være fornuftig

Selv om cluster 5-varianten fra mink ikke nødvendigvis får betydning for en kommende vaksine, kan det godt være fornuftig å avlive minkene, sier flere av de forskerne vi har vært i kontakt med.

Koronavirus har vist seg å være svært levedyktig i minker, og det er allerede funnet 200 mutasjoner på danske minkfarmer. Sannsynligheten for at det vil komme flere, er derfor stor.

Hvis det skjer, er det grunn til bekymring, for da er det sannsynlig at vaksinene må gi opp.

Virus forsøker å unnvike vaksine

Det er fortsatt uvisst om cluster 5-mutasjonen er unik for mink, eller om den like godt kunne oppstå i mennesker.

Ali Salanti mener imidlertid at det godt kan skje. Særlig når det kommer en vaksine, er det risiko for at det skjer lignende mutasjoner i virusets spikeprotein i mennesker.

Det skyldes at virus vil forsøke å unnvike vaksinen ved å mutere – det samme skjer hvert år med influensavirus.

Ifølge Jan Pravsgaard Christensen, som er professor i immunologi og vaksineforsker ved Københavns Universitet, er det imidlertid ikke grunn til å frykte slike mutasjoner, for når vi først har en effektiv koronavaksine, er det ikke vanskelig å lage flere som kan beskytte mot nye virusstammer.

– Man kan godt forestille seg at det oppstår flere koronastammer i mennesker, men når man først har den første vaksinen og har fått den godkjent, er det en relativt enkel oppgave å bruke den samme teknologien til å lage en vaksine som beskytter mot flere ulike stammer, sier Christensen.

Data er nå offentlige

Statens Serum Institut har nå delt de genetiske dataene om den nye cluster 5-mutasjon med det internasjonale vitenskapelige samfunnet, blant annet via databasen GISAID.

Vi har flere ganger kontaktet instituttet for å få svar på hvorfor man ikke la ut data allerede før eller i forbindelse med pressekonferansen.

Men Statens Serum Institut har ikke svart på henvendelsene.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Saken er oppdatert 10/11-20 kl 11.10.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.