Du vil gjerne leve bærekraftig, og du vet at kjøtt er en av synderne. Men noen ganger er biffen uimotståelig. Hva skal du gjøre? (Foto: Lisovskaya Natalia / Shutterstock / NTB scanpix)
Du vil gjerne leve bærekraftig, og du vet at kjøtt er en av synderne. Men noen ganger er biffen uimotståelig. Hva skal du gjøre? (Foto: Lisovskaya Natalia / Shutterstock / NTB scanpix)

Hva slags kjøtt belaster klimaet minst: Økologisk eller vanlig?

Vi har startet jakten på det klimavennlige kjøttet. Men finnes det i det hele tatt?

Publisert

– I det store klimaperspektivet er det ikke så stor forskjell på økologisk eller konvensjonelt kjøtt, forteller Jørgen E. Olesen.

Han er seksjonsleder ved Institut for Agroøkologi ved Aarhus Universitet.

Det er mange faktorer som er mer avgjørende, viser det seg.

– Det er ikke så enkelt å svare på hva som er bra og dårlig. Økologisk landbruk er for eksempel ikke like effektivt. Men det er basert på mer beitemark, og det er gunstig, forklarer Olesen.

Ni viktige grenser for hva kloden kan klare

Videnskab.dk har tidligere skrevet en artikkel om de ni sentrale grenseverdiene knyttet til klima og miljø.

– Disse faktorene peker på hvor det er problemer, og hvor vi må gjøre noe. FNs verdensmål er også basert på dette, forteller førsteamanuensis Lisbeth Mogensen.

Hun arbeider også ved Institut for Agroøkologi ved Aarhus Universitet.

Her er ni faktorer kjøtt kan sammenlignes ut fra

1. Klima

2. Biologisk mangfold

3. Arealutnyttelse

4. Nitrogen- og fosforutslipp

5. Ozonlaget

6. Forsuring av havet

7. Utnyttelse av ferskvannsressurser

8. Partikkelforurensning

9. Kjemisk forurensning

I boksen kan du se alle de ni faktorene. For hver faktor er det satt en grense for hvor mye vi kan påvirke kloden innen hvert område.

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i de faktorene der landbruket har størst betydning.

– De mest interessante er de faktorene der vi nærmer oss eller har passert grensa. Det er blant annet klimautslipp, nitrogen- og fosforutslipp og tap av biologisk mangfold. Det er veldig viktig å se på landbruket i den sammenhengen, for det påvirker alle fire, forklarer Mogensen.

  • Klima handler om hvor mye drivhusgass landbruket slipper ut. Det gjelder lystgass, metan og karbondioksid, som telles opp i CO2-ekvivalenter.
  • Tap av biologisk mangfold handler om hvor mye landbruket påvirker natur og dyreliv i en negativ retning.
  • Arealutnyttelse handler om hvor mye plass landbruket bruker på å produsere matvarer.
  • Nitrogen- og fosforutslipp handler om hvor mye landbruket slipper ut av de to næringsstoffene, for eksempel via gjødsel.

Hva er best?

Mogensen har sammen med kolleger ved Aarhus Universitet sammenlignet 13 ulike systemer til produksjon av storfekjøtt, blant annet økologisk landbruk, med utgangspunkt i alle 9 plantasjer grenseverdier.

De har undersøkt belastningen av klima og miljø for hvert kilo ferdig produkt. I andre typer studier ser man på påvirkningen i forhold til hvert hektar jord som brukes.

En klimavennlig biff? Den eksisterer ikke

Hva med dyrevelferd, helse og matvaresikkerhet?

Nå tenker du kanskje også at helse, dyrevelferd og matvaresikkerhet – altså å mette flest mulige munner – kunne være viktige faktorer.

Men de krever sine egne saker, og her holder vi oss til klima og miljø.

Det viser seg at forskjellen på økologisk og konvensjonell produksjon er veldig liten når det gjelder miljø.

– Forskjellene er så små at det ikke har noen særlig betydning, sier Jørgen E. Olesen.

Denne konklusjonen får støtte av de fleste forskere vi har snakket med.

– Når det gjelder klima, er det liten forskjell, men det økologisk produksjon skiller seg ut på andre områder.

Det sier Marie Trydeman Knudsen, som også arbeider ved Institut for Agroøkologi ved Aarhus Universitet.

– Økologisk landbruk er bedre når det gjelder biologisk mangfold, karbonlagring i jorden og lite bruk av plantegift, forteller hun.

Hun har blant annet vært forsket på produksjonen av melk.

– Resultatene kan overføres til det storfekjøtt, for mesteparten kommer fra melkekyr, forklarer Knudsen.

Gå etter andre faktorer

Forskningen til Marie Trydeman Knudsen er såkalt «livssyklusvurdering». Det er basert på så mange ledd i produksjonskjeden som mulig.

De så på produktet fra en ku blir født til melken står i kjøleskapet.

En matvare kan påvirke klima og miljø på mange ulike måter, og derfor ser forskerne også på arealbruk og fôr, plantevernmidler, energi og så videre.

– Man har ikke alltid med alle faktorene, og da fanger man ikke forskjellene mellom de to typene produksjon. Det er faktisk stor forskjell på økologiske og konvensjonelle melkekyr, sier hun.

Karbonlagring handler om hvor mye CO2 jorda kan holde på. Det er derfor viktig for en mindre klimabelastende produksjon.

– Økologiske landbrukssystemer holder bedre på karbon i jorda. Det skyldes blant annet bruk av organisk gjødsel og mer bruk av beite, forteller Knudsen.

Det kommer an på den enkelte bonden

Men ved Aarhus Universitet er det delte meninger om dette.

Jørgen E. Olesen påpeker at karbonlagring ikke kan veie opp for utslippene fra landbruket.

– Det er veldig avhengig av hvilke systemer man ser på. Ser man på kveg, kan det være det stemmer. Men ser vi på planter, er resultatet et annet, sier Olesen.

– Det er også store forskjeller fra gård til gård. Det er veldig avhengig av den enkelte bonden.

Referanser:

Kunnskapssyntese: «Økologiens bidrag til samfunnsgoder», ICROFS (2015)

Rapport: «Environmental Impact of Beef», Aarhus Universitet (2016)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Hva er best? Tallene bak

Her kan du se hvilke tall som ligger bak grafikken i artikkelen. På de områdene der de to typene landbruk har fått merket «likt», er det fortsatt litt forskjell på hvor mye de påvirker. Det skyldes at forskerne bak tallene ikke mener at forskjellene er store nok til at man med sikkerhet kan si at det ene er bedre enn det andre.

Det vi vet

Vi har etter hvert skrevet om en del både landbruk, klima og kjøtt.

Derfor har vi samlet noen av viktigste poengene og artiklene vi har om emnet.


Velg bønner og grønt i stedet for kjøtt

Det var beskjeden fra de fleste forskerne vi snakket med i forbindelse med denne artikkelen.

Noenlunde samme beskjed kom fra en gruppe forskere i januar 2018.

75 prosent av landbruksarealet og 50 prosent av landbrukets CO2-utslipp kunne fjernes hvis vi dyrket korn og grønnsaker i stedet for kjøtt.

Argumentene for lavere kjøttproduksjon fortsetter. I november 2017 viste en stor tysk studie at hvis vi kutter kjøttproduksjon og matavfall, kan vi brødfø hele kloden med økologiske matvarer.


Vil du ha kjøtt? Velg laks og kylling

Hvis du er klar til å skifte ut oksekjøttet, kan du vurdere å sette kylling eller laks på middagsbordet i stedet.

I hvert fall hvis man lytter til forskerne i denne artikkelen, som har gjennomgått hele 369 studier av matvarers klimapåvirkning.


Helse og dyrevelferd

Som vi skrev i en faktaboks i artikkelen, er faktorer som helse og dyrevelferd store og kompliserte emner i seg selv. Men vi forsøker å rydde opp i våre artikler:

I 2015 utga en stor gruppe danske forskere en kunnskapssyntese der de gjennomgikk all nyere kunnskap om økologi, blant annet helse.

Konklusjonen var at det ikke fantes beviser for at økologi gjør deg sunn.

Det er først i de siste par årene at vi har begynt å spørre om hvordan og når dyr føler smerte, ifølge seniorforsker Mette S. Herskind fra Aarhus Universitet. Men hvordan undersøker vi egentlig dyrs smerte?