Dessverre er det ikke alle medisiner som tolereres like godt.
(Illustrasjonbilde: fizkes, Shutterstock, NTB)
Kan vi forhindre alvorlige legemiddelbivirkninger?
PODCAST: Det går an å genteste seg for å se hvordan kroppen din bryter ned medisiner, viser ny forskning.
Leser du pakningsvedlegget som følger med medisinene du tar, så er det lett å bli litt svett. Listen over mulige bivirkninger er lang og mange av dem er ganske gufne.
Kjøper du en pakke paracetamol, Norges mest brukte legemiddel, får du vite at det er risiko for redusert leverfunksjon, spasme i luftveiene, alvorlige og potensielt livsfarlige allergiske reaksjoner i huden og redusert antall røde og hvite blodceller i kretsløpet.
Hvis man ikke oppdager at alle disse bivirkningene er angitt som svært sjeldne eller sjeldne, er det ikke rart at en del mennesker blir redd for hvilke negative konsekvenser inntak av en medisin kan medføre.
Ikke alle medisiner tolereres like godt
Vanlige doser med paracetamol tolereres godt av de aller fleste som ikke har leversvikt eller andre tilstander som gir komplikasjoner av behandlingen. Det er få som merker noen form for bivirkninger av denne smertestillende og febernedsettende medisinen.
Dessverre er det ikke alle medisiner som tolereres like godt. Noen brukes til tross for at de har alvorlige bivirkninger, som aksepteres fordi effekten av medisinen er så viktig. Det aller beste eksempelet på dette er nok cellegiftbehandling.
Bivirkningene av denne typen medikamenter avhenger av hvilken type cellegift som pasienten får, og det er også individuelle variasjoner. Mange får svekket immunforsvar, kvalme, tretthet, hårtap og såre eller tørre slimhinner.
Ved siden av kreft er psykiske lidelser en av sykdomsgruppene som er mest utfordrende og kostnadskrevende å behandle. Særlig psykoselidelser og alvorlig depresjon krever ofte medikamentbehandling. Mange av legemidlene kan gi plagsomme og potensielt alvorlige bivirkninger.
Om podcasten:
Gal Medisin er en podcast om psykiatri og legemiddelbehandling, som tar for seg mange forskjellige spørsmål. Hvordan kan vi behandle psykiske lidelser? Hvordan påvirker rusmidler, legemidler og andre stoffer vår fysiske og psykiske helse? Episodene kommer 1-2 ganger i måneden og podcasten ligger også gratis tilgjengelig på Spotify, Apple Podcasts og anmdre plattformer.
Podcasten er produsert, av overlege og førsteamanuensis Erik Sveberg Dietrichs ved Senter for psykofarmakologi, Diakonhjemmet sykehus, samt Universitetet i Oslo og UiT Norges arktiske universitet.
Seksuell dysfunksjon
Flere enn 180.000 nordmenn bruker et antidepressivt legemiddel av typen vi kaller SSRI, som er en forkortelse for selektive serotoninreopptakshemmere. Medikamentene gir mindre risiko for farlige forgiftningsreaksjoner enn eldre antidepressiver, men er ikke uten negative effekter.
Ved bruk av SSRI-medisiner er seksuell dysfunksjon vanlig hos både kvinner og menn. Mange blir også plaget av følelsesavflatning og medikamentene kan gi hjerterytmeforstyrrelser hos noen.
Slike bivirkninger er som regel forbundet med at pasienten har høye konsentrasjoner av legemiddelet i blodet. Dette kan naturligvis skyldes at man har tatt for mye medisin, men også at kroppen ikke klarer å kvitte seg med legemiddelet raskt nok.
SSRI-legemidlene fjernes ved nedbrytning i lever, ved hjelp av ulike enzymer. Slik brytes de ned til andre forbindelser (metabolitter) som nå blir mulig å fjerne fra kroppen gjennom urin.
Det finnes flere ulike varianter av genene som koder for disse enzymene og bestemmer aktiviteten deres. Disse genene er dermed med på å bestemme hvor effektivt leveren din bryter ned legemidler, som for eksempel SSRI-antidepressiver.
Dersom legemidlene fjernes raskt ved at enzymene er effektive, kan medisinene ha mindre effekt enn hos andre mennesker, fordi de virksomme stoffene raskt blir fjernet fra blodet. Dersom nedbrytningen i stedet går tregt fordi det aktuelle enzymet fungerer dårlig, risikerer du å få store mengder medisin i blodet. Store mengder medisin i blodet kan gi bivirkninger av medisinen.
Testing
Det er mulig å gjøre genetisk testing for å finne ut hvor aktive mange av de legemiddelnedbrytende enzymene dine er. Derfor kan man få en indikasjon på om en vanlig dose av legemidler, som SSRI-antidepressivene, vil bli fjernet raskt eller sakte fra kroppen. Dette gir indikasjon på om du står i fare for bivirkninger eller liten effekt av en normal dose medisin.
Nylig ble det publisert en artikkel i det internasjonale prestisjetidsskriftet The Lancet, som undersøkte om det er lurt å gjøre en genetisk test av de viktigste legemiddelnedbrytende enzymene til en pasient, før man starter opp behandling med nye medisiner.
Studien inkluderte nesten 7.000 pasienter fra syv forskjellige europeiske land. Den undersøkte hva som skjedde i løpet av de 12 første ukene etter oppstart med medikamenter, hvor den enzymatiske legemiddelnedbrytingen lot seg teste med en genetisk test.
Halvparten av de inkluderte pasientene ble testet genetisk før de fikk legemiddelet, mens den andre halvparten ikke ble testet før medikamentbehandlingen ble startet.
Hos gruppen som ble testet, ble valg av legemiddel og medikamentdose tilpasset pasientens genetiske test, etter at den var klar fra laboratoriet.
Resultatet var så interessant at det ble publisert i tidsskriftet The Lancet i februar.
Studien viste nemlig at risikoen for å få bivirkninger av medisinen ble betydelig redusert, dersom pasienten først hadde fått en genetisk test og individuelt tilpasset behandling basert på denne testen.
Dette er et eksempel på persontilpasset medisin, som kan være veldig nyttig ved enkelte behandlingsformer.
Nytteverdien av slik testing er liten hvis du en sjelden gang trenger en smertestillende tablett mot lett hodepine, men kan være nyttig hvis du trenger medikamenter mot sterke smerter, eller legemidler for å behandle eller forebygge mer alvorlig sykdom.
