Julius Wagner-Jauregg med kollegaer i 1927.
(Foto: Images from the History of Medicine Description from: BULLETIN OF THE NEW YORK ACADEMY OF MEDICINE August 1965, Public Domain, Wikimedia Commons)
Syfilis behandlet med malariablod ga nobelprisen i medisin
PODCAST: Julius Wagner-Jauregg forsøkte å behandle syfilis-pasientene ved å gi dem feber. Størst suksess hadde han da han ga pasientene malariainfisert blod.
Malaria er infeksjonssykdom som skyldes en parasitt. Sykdommen er sjelden i Norge, men utbredt over store deler av den tropiske verden.
I 2016 var det 216 millioner mennesker som fikk malaria. Hvis man ikke får behandling, kan sykdommen gi alvorlige komplikasjoner og i verste fall er den fatal. I 2016 var det 445.000 mennesker som døde av malaria, de fleste var afrikanske barn, ifølge snl.no.
Det viktigste symptomet på malaria er feber, hos mange det eneste tegnet på at man er syk. Feberen stiger raskt og holder seg høy i 6-8 timer ved de mindre farlige malariaformene og opptil 24 timer ved den farlige falciparummalariaen.
Frisk med varm kropp
At oppvarming av kroppen kan motarbeide sykdomsutvikling, er noe vi har visst lenge og det har lagt grunnlag for oppdagelser som var revolusjonerende innen tidlig medisinsk forskning.
I 1927 mottok Julius Wagner-Jauregg nobelprisen i medisin. Østerrikeren var en omstridt vitenskapsmann.
Wagner-Jauregg mente blant annet at overdreven masturbering kunne være en årsak til schizofreni, og han steriliserte flere pasienter for å kurere dem, ifølge Wikipedia-artikkelen om han.
Før han døde i Wien høsten 1940, støttet han nazistene og deres rasehygieniske teorier, ifølge denne artikkelen i Journal of the Royal Society of Medicine.
Teoriene var grunnlaget for mange av de grufulle handlingene som utspant seg i Europa under krigen.
Fakta om feber
Sykdom kan gjøre at kroppstemperaturen stiger. Feber er ikke en sykdom i seg selv, men forhøyet kroppstemperatur som følge av en sykelig tilstand.
Temperaturen øker fordi temperatursenteret, eller «termostaten» vår, som befinner seg i en del av hjernen som vi kaller hypothalamus, har blitt skrudd opp som reaksjon på sykdommen.
For at kroppens kjernetemperatur skal stige, må hypothalamus iverksette tiltak. Blant annet begynner vi å skjelve fordi hjernen vil øke muskelarbeid, som skaper varme.
Feber forekommer vanligvis i Norge på grunn av infeksjon med bakterier eller virus. Det kan også forårsakes av parasittinfeksjoner og mange andre forskjellige tilstander, som allergiske reaksjoner, store skader og forbrenning. Spesielle stoffer som er forbundet med sykdomsframkallende mikrober eller med kroppens eget immunforsvar, vil sette i gang en kjedereaksjon. Dette fører til at signalstoffer blir frigjort og sendt rundt i kroppen med blodet.
Disse signalstoffene føres til temperatursenteret i hypothalamus, som reagerer med å ville øke kroppstemperaturen. Termostaten blir satt opp og vi får feber.
Feber er altså en respons fra kroppen for å forhindre sykdom. Høy kroppstemperatur hemmer formeringsevnen til mikroorganismer og er viktig i sykdomsbekjempelsen, blant annet mot syfilis som er en av de mest alvorlige sykdommene vi har i verden.
(Kilde: Erik Sveberg Dietrichs)
Syfilis er et globalt helseproblem
Nobelkomiteen gav ham heldigvis ingen pris for rasehygieniske teorier eller sterilisering av psykisk syke pasienter. Behandling av psykisk sykdom forårsaket av seksualitet, var likevel fokuset for hans prisvinnende arbeid.
Syfilis er en seksuelt overførbar bakteriesykdom, som kan gi alvorlige følger for pasientene, blant annet psykisk sykdom.
Syfilis et stort globalt helseproblem, men nå er det få som smittes i Norge. I 2021 var det 163 tilfeller, hvorav de fleste i Oslo, ifølge FHI.
Sykdomsforløpet av syfilis deles som regel inn i tre stadier, skriver FHI. Primærstadiet starter med et sår på smittestedet, vanligvis vil dette være kjønnsorganet. Såret føles hardt og kalles gjerne for en hard sjanker.
To måneder til to år senere starter sekundærstadiet hos om lag halvparten av de smittede. Nå har sykdommen spredd seg til resten av kroppen og kan gi et vidt spekter av symptomer. Tretthet, forstørrede lymfeknuter og utslett er blant de vanlige.
Etter sekundærstadiet går syfilispasientene over i det vi kaller en latent fase – en stille periode. Nå gir ikke sykdommen symptomer. To tredjedeler av pasientene vil ikke merke mer til sykdommen, mens den gjenværende tredjedelen utvikler tertiær syfilis.
Fikk nobelpris
Nobelprisen i 1927 ble utdelt for Julius Wagner-Jaureggs behandling av en type tertiær syfilis: Nevrosyfilis, som angriper sentralnervesystemet, skriver nobelprize.org. Pasientene kan utvikle mange forskjellige psykiske symptomer som personlighetsforstyrrelser, mani og depresjon.
Østerrikeren forsøkte å behandle pasientene ved å gi dem feber. Størst suksess hadde han da han ga pasientene malariainfisert blod.
Sykdommen førte til den ønskede feberresponsen, som viste seg å ha svært god effekt i behandlingen av nevrosyfilis. Malariatypen han brukte var også en mindre farlig variant, slik at pasientene ikke ble alvorlig malariasyke.
Dermed var sykdommen de ble behandlet for langt farligere enn sykdommen de ble behandlet med. Metoden ble ansett som så vellykket at den ga Wagner-Jauregg en av de mest anerkjente prisene innen medisinsk forskning.
Etter oppdagelsen av penicillin og funn av andre typer antibiotika forholdsvis kort tid etter Wagner-Jaureggs nobelpris ble feberbehandling med malaria mot tertiær syfilis utdatert.
