Men det mangler dokumentasjon for at god holdning har noe å si for å forebygge eller bli kvitt ryggsmerter, hevder forskerne.
Har forsket på temaet
Artikkelen er skrevet av Peter O’Sullivan, professor i muskel- og skjelett fysioterapi ved Curtin University og to av hans kolleger.
De har undersøkt sammenhengen mellom kroppsholdning og ryggsmerter i flere studier.
Deres egne undersøkelser og forskere bak oppsummeringsstudier på feltet har funnet lite støtte for at god eller dårlig holdning er viktig for ryggsmerter, ifølge forskerne.
Kjartan Vibe Fersum er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og manuellterapeut ved Helse i Centrum i Bergen.
Han er enig i at det ikke er bevis for at god holdning forebygger eller hjelper mot ryggsmerter.
– Jeg tror forskere flest, i alle fall som kjenner litteraturen vil være enige i at vi ikke har forskning som dokumenterer at det å sitte rett i ryggen er bra for ryggen.
Fersum hadde Peter O’Sullivan som en av sine hovedveiledere på sin doktorgrad som handlet om diagnostisering og behandling av kroniske ryggsmerter.
Forskjellig hva som kjennes best
– Folk har en idé om at har du vondt i ryggen, så skal du holde ryggen rett, sier Fersum.
Dette har han merket blant egne pasienter. Men noen ganger kan det å presse seg til å sitte slik bare forsterke problemet med muskler som allerede er vonde.
– La oss si at du kommer til meg med vondt i ryggen. Jeg sier ikke at vi ikke kan se på en sittestilling for deg som føles riktig. Men det er ikke sikkert at den sittestillingen er å sitte oppreist.
Annonse
– Det kan godt hende den sittestillingen er å slappe mer av og la ryggen slippe seg inn i ryggstøtten på stolen for eksempel.
Det er ikke bare en måte å sitte på som er riktig, slik det fremstilles her.(Illustrasjon: ayakono / Shutterstock / NTB)
Den neste er ofte den beste
– Finnes det gode råd for hvordan man egentlig bør sitte?
– Man sier at den beste stillingen ofte er den neste, sier Fersum.
– Med det mener vi at vi ikke er designet fra evolusjonens side for å være i en stilling i åtte timer eller å være veldig fastlåst i hvordan vi sitter eller står. Vi er designet for å bevege oss.
Noen kan ha nytte av å for eksempel begynne dagen med å stå om man har en hev-senk-pult.
– Det finnes mange forskjellige måter å sitte på. De kan alle ha sin rolle i løpet av en dag, sier Fersum.
Hvis du prøver å sitte med strak rygg og skuldrene strukket tilbake, så vil du fort merke at det blir anstrengende.
– Det virker ikke energi-økonomisk fornuftig. Like lite som hvis du skal skrive noe, så vil du ikke knytte neven for å holde pennen. Du vil finne en mer tilpasset aktivitet i underarm og skulder.
Farlig å løfte med bøyd rygg?
Peter O’Sullivan og kollegene mener det heller ikke er gode bevis for at det er bedre å «løfte med lårene» enn med ryggen.
En vanlig anbefaling for tunge løft er å bøye knærne, holde ryggen rett og løfte med lårene. Da istedenfor å løfte med fremoverbøyd og rund rygg.
Annonse
Men forskerne har ikke funnet støtte for at det å løfte på den ene eller andre måten fører til mer ryggsmerter.
I en annen studie i tidsskriftet PLOS One fant de ut at folk som hadde opplevd ryggsmerter, løftet saktere og mer squat-aktig, enn de som ikke hadde hatt ryggsmerter.
Folk som har hatt vondt i ryggen, begynte altså å følge det vanlige rådet om å løfte på en god måte.
En vanlig anbefaling for hvordan man bør løfte og ikke.(Illustrasjon: BigMouse / Shutterstock / NTB)
Ikke sikkert at det å løfte med rett rygg er best
– Vi vet ikke per dags dato om det er lurt å løfte med bøyd eller rett rygg. Vi har ikke noen konklusive bevis som sier at det å løfte med rett rygg er det beste, sier også Fersum.
Men igjen, hvis en pasient får vondt av å løfte, vil Fersum se på stillingen sammen med pasienten. Da kan de utforske hva som kjennes bra og ikke.
– Når går det galt når man løfter?
– Det kan være hvis du løfter tungt i det man kaller for ytterstilling. Det vil si at du kombinerer for eksempel bøyd rygg med rotert rygg, eller du får flere kraftvektorer samtidig.
Det er også forskjell på hvor tungt du løfter. Kroppen bør tilpasses den belastningen som den utsettes for.
– Det kan være at du har løftet ut over din kapasitet. Hvis du ikke har løftet 200 kilo før, så kan det hende det ikke er lurt å gjøre det første gangen.
Kjartan Vibe Fersum forsker på kroniske ryggsmerter og jobber også som behandler.(Foto: UiB)
Litt som å tråkke over
Annonse
Akutt ryggvondt kan for eksempel komme av en strekk av ryggmuskler på ene siden som minner litt om å tråkke over, sier Fersum.
– Du har ikke brukket noe, men du har på en måte strukket sener og muskler som gjør at kroppen trenger tid for å gjenoppta sin naturlige funksjon.
Andre ganger kan man ikke finne en hendelse som utløste ryggsmertene. De kan ha kommet over tid og være langvarige.
Andre faktorer er også vist å ha sammenheng med ryggsmerter.
– Det er sammensatt, hvis du er utmattet fordi du har jobbet mye, sovet dårlig kanskje ikke fått spist skikkelig, så er man mer utsatt for å få strekk i ryggen, sier Fersum.
Om du får smerter i ryggen, så er det greit å vite at det i de aller fleste tilfeller ikke skyldes noe farlig. Hos 90 til 95 prosent finner man ikke en såkalt patologisk årsak til smertene. Da kalles det uspesifikke ryggsmerter.
De siste prosentene er de som har nevrosmerter med stråling nedenfor kneet som skyldes prolaps eller trang nerverotkanal. Noen få har også revmatisk sykdom, brudd, kreft eller infeksjon.
For å bli kvitt uspesifikke ryggsmerter er det beste å være i mest mulig normal og variert aktivitet, ifølge et informasjonshefte fra Formi – Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser ved Oslo universitetssykehus.
Mer redde for ryggen
På klinikken hjelper Fersum pasienter med ryggsmerter med å finne en belastning som er bra for ryggen og det å bli trygg på egen kropp.
– Det skjer av og til er at kroppen ikke karer å komme seg ut av beskyttelses-moduset. En vil tendere til å prøve å holde muskulaturen veldig under beskyttelse. Da må man prøve å belaste for å få musklene i gang igjen.
Annonse
Vi er gjerne mer redde for å bruke ryggen enn andre kroppsdeler, sier Fersum.
– Det er bygget opp en myte om skremmer folk litt at det er så farlig å bruke ryggen og at vi må passe på den hele tiden. Da ender du ofte opp med at folk beveger seg veldig beskyttende og er redde for ryggen sin.
Større problem med stillesitting enn overbelastning
– De fleste forskere er nå enige i at ryggen sannsynligvis er et av de sterkeste områdene vi har i kroppen, sier Fersum.
Det er et større problem i dag at vi sitter for mye i ro, enn at vi overbelaster oss til skade, mener forskeren.
Han anbefaler vanlig og variert aktivitet for å forebygge ryggsmerter.
Det samme kommer frem i en tidligere artikkel på forskning.no.
Det er ingenting som heter feil bruk av rygg. Bortsett fra å ikke bruke den, sa lege og ryggforskeren Aage Indahl til forskning.no.
– Vi har blitt lært opp til å tro at ryggen er svak og at skivene er sårbare. Vi har også lært at det er riktig å passe på at belastningene ikke blir for store og at vi ikke må løfte feil. Jeg skjønte tidlig at dette ikke kunne stemme og begynte å interessere meg for kjernemuskulaturen, sa Indahl.
– Ryggen er robust. Du kan løfte og sitte akkurat som du vil. Livslang tung belastning gir ikke mer slitasje. Og du får ikke prolaps av å belaste ryggen. Det finnes ingen yrker som har mer prolaps enn andre, sa han.
Det farligste vi gjør, er å være forsiktig, konstaterte ryggforskeren.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
